– Alle er knyttet til hverdagen

– Tanker om forholdet mellom politikk og hverdag har forfulgt meg helt siden jeg studerte i Sør-Afrika for tjue år siden. Apartheid var avskaffet, men jeg observerte hvordan vanene fra det tidligere styret satt igjen i folk. Selv om det politiske systemet endrer seg, så fortsetter ofte hverdagen i samme spor, forteller Teresa Grøtan, leder for LitFestBergen.

På torsdag går startskuddet for Bergen internasjonale litteraturfestival, som i år er viet til temaet «Hverdag».

– Det er i hverdagen vi lever våre liv, og det er her vi opplever forbindelser til verden. Det er mange innfallsvinkler som knyttes til hverdagstematikk, men programmet vil også gå langt utover kun det norske dagliglivet.

I år stiller festivalen med forfattere fra alle verdens kontinenter. Faktisk kommer det 100 forfattere fra 25 land, som blant annet Syria, Mexico og Hong Kong.

– Utgangspunkt for hele festivalen var å ha en reell geografisk bredde. Vi har virkelig jobbet for å fremme litteratur fra faktisk talt hele verden, dette for å bevege oss utenfor det vestlige og vante.

I tillegg stiller festivalen med et stort samisk program. Noe som passer fint siden festivalen jo åpner på Samenes Nasjonaldag, 6. februar.

– De siste par årene har den samiske litteraturen fått en tydeligere posisjon. Vi er veldig glad for at vi i år har et omfattende samisk program på festivalen, noe jeg tror er litt uvanlig på litteraturfestivaler utenfor Troms og Finnmark.

Femti-femti

– Når vi i fjor først skulle starte ny litteraturfestival, var det liten vits i å prøve lage noe som lignet på de som allerede eksisterer og som jo er veldig gode, forteller Grøtan.

Hun forteller at bakgrunnen hennes fra journalistikk og fra sakprosafestivalen har påvirket programarbeidet. Festivalen er fordelt 50-50 mellom sakprosa og skjønnlitteratur, og 50-50 mellom internasjonalt og norsk.

– Jeg er veldig opptatt av sakprosa, og det er denne biten, så vel som at halvparten av programpostene foregår på engelsk eller andre språk, som skiller oss ut fra andre litteraturfestivaler.

En annen ting som er unikt, er at LitFestBergen også gjerne inviterer forfattere som enda ikke er oversatt til norsk:

– Vi inviterte i fjor, som i år, flere internasjonale forfattere som ikke var oversatt norsk. Mange mente at ingen ville dukke opp på disse arrangementene, men folk møtte opp i hopetall. Det er stor interesse for verden der ute.

– Publikum blir rikere

– Jeg håper at interessen fra i fjor fremdeles er her, og at det ikke var et blaff, sier Grøtan.

For i 2019 kjente både bergenserne og tilreisende definitivt sin besøkelsestid. Teresa Grøtan kunne melde om fulle hus, og oppsummerte festivalen som «En formidabel suksess».

– I fjor var det ganske sjokkartet at det kom så mye folk. Jeg frydet meg, og det fortalte oss at det er plass for denne typen litteraturfestival. I år kan jeg ikke ta innover meg redselen for at det ikke kommer besøk. Jeg håper bare de som kommer syns programmet vi har lagt opp er bra.

Grøtan forteller at de har forandret lite på festivalopplegget fra i fjor. Det nye av året er bare et utvidet program og festivalpass. Sistnevnte var noe flere besøkende etterlyste i  fjor.

– Vi håper at publikum vil føle seg som rikere mennesker etter å ha besøkt årets festival, sier Grøtan.

Hemmelig overraskelse

– På lang sikt har vi et mål om å tiltrekke oss et internasjonalt publikum og bli en del av den internasjonale litteraturscenen. Vi skal være med på å løfte frem norsk litteratur i møte med verden. Det skal være spennende for norske forfattere  å delta på festivalen, og vi vil skape en felles møteplass for norske og internasjonale forfattere.

– Hva blir ditt personlige høydepunkt under årets festival?

– Det siste innslaget under åpningen. Jeg vil ikke si for mye om det, for det skal være en overraskelse.  Det blir en stor opplevelse, og noe jeg ser veldig fram til, forteller en hemmelighetsfull festivalsjef.

– Hva kan publikum glede seg mest til?

– Det er mye politikk på programmet, og vi er jo spesielt stolte over å ta opp både samisk og sørafrikansk språk, historie og politikk. Målet har hele tiden vært å legge opp til et program som krysser sjangergrensene, samt å sette ulike forfattere fra ulike steder sammen for dialog rundt et fellestema. Vi presenterer mye stor litteratur, noe jeg håper vil føre til flere nye oversettelser i Norge.