Å skape leselyst blant barn og unge

Med sine spenningsromaner om politimannen William Wisting regnes Jørn Lier Horst som en av Norges fremste krimforfattere. Også blant de unge.

Serien om Detektivbyrå nr. 2 og Clue-serien har tatt de yngre leserne med storm. Denne høsten er Horst aktuell med to nye titler, og med det gir han de unge mystikk og gåter i bøtter og spann. Men hva er forskjellen på å skrive krim for voksne, og å skrive krim for barn og unge? Finn ut her, i vår ukentlige spalte.

Forfatter: Jørn Lier Horst, 45

Aktuell med: Åttende bok i CLUE-serien: Hodeskallegåten (Kagge) og niene bok i serien om Detektivbyrå nr. 2: Operasjon Plastpose (Gyldendal).

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Begge disse serien er et resultat av mitt engasjement for å skape leselyst blant barn og unge. Det startet med CLUE-serien og et ønske om å gjenskape noe av den barnlige leseglede de selv opplevde i starten av tenårene. Da jeg var 10-14 år handlet det om Hardyguttene, De Fem, Frøken Detektiv og tordivler som fløy i skumringen. Spennende bøker som gjorde at jeg fikk lyst til å lese mer. De ble et springbrett videre inn i annen litteratur.

Tre barnebok-favoritter:

– Maria Gripe: Tordivelen flyr i skumringen  –   En fantastisk fortelling om tre ungdommers mystiske opplevelser, romantikk og overtro

– Astrid Lindgren: Brødrene Løvehjerte   –   Vakker og fengslende eventyrfortelling om kampen mellom det gode og det onde, om liv og død

– Roald Dahl!: Danny og den store fasanjakten  –   En varm fortelling om kjærlighet mellom far og sønn

Sjekk ut:

Marius Molaug er ingen nykommer i gamet. Han har vært redaktør for Donald i mange år, men i fjor debuterte han med en bok om verdens verste rektor. En original og god ide, og en hysterisk morsom bok som i sommer fikk sin oppfølger i Verdens verste ferie. Og snart får vi selvsagt Verdens verste jul. Jeg har stor sans for slike seriebøker. Det er ofte lettere å få barn som ikke leser noe særlig til å lese seriebøker enn andre bøker. De kjenner allerede persongalleriet og de er lettere å gå løs på.

Hvordan jobber du?

Jeg blir ofte spurt om forskjellen mellom å skrive krim for barn og skrive krim for voksne. Svaret er at skriveprosessen har mye til felles. Jeg arbeider på samme måte med manus, enten det er for unge eller voksne lesere: med det største alvor.

Noen ganger føles det lettere å skrive for unge, andre ganger vanskeligere. Både språket og plottene er gjerne litt enklere i barnebøkene. Historiene har ikke så mange lag, det er ikke så mange villspor og ledetråder å holde styr på, ikke så mange metaforer, undertekster og ting som blir fortalt mellom linjene. Barn er uforutsigbare, og det gjør det på mange måter befriende å ha dem som hovedkarakterer i en krimbok. De har ikke den samme erfaringen eller fornuften som voksne som kan stå i veien for handlingen. De tenker seg ikke om to ganger før de klatrer over et gjerde eller entrer en farlig situasjon, og fordi de tror de vet alt, spør de sjelden om hjelp. Det gjør det lettere å skape driv i en handling. Likevel kan det faktisk være vanskeligere å skrive for de unge. Du har en helt bestemt målgruppe som aldersmessig er på et annet nivå enn deg selv og med et ordforråd som fremdeles er under utvikling.

Din egen favorittillustrasjon?

Omslaget på Hodeskallegåten er kanskje det jeg liker best. Det illustrerer på mange måter det jeg forsøker å gjøre i bøkene. Skape et bilde der ikke alt er hva det ser ut som.

Bøkene om Detektivbyrå nr. 2 er illustrert av Hans Jørgen Sandnes. Et av de motivene jeg liker best er fra Operasjon Sommerøya (bildet). Det minner meg om mine egne barndoms sommere, og det å ligge langflat på en brygge, nede ved vannet.

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Jeg husker godt Astrid Lindgrens fortelling om Mesterdetektiven Kalle Blomkvist. Det ble en spennende opplevelse, som om jeg gjennom boken kunne skimte noe av mørket fra de voksnes verden. Senere leste jeg bøker om Hardy-guttene, De Fem, Frøken Detektiv og om tordivelen som fløy i skumringen. Spennende bøker som har inspirert meg til selv å skrive for unge lesere.

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Willy Wonka, i sjokoladefabrikken hans.

Og hvem ville du helst selv ha vært?

Karlson på taket. En passe tykk mann i sin beste alder.

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

Det er vanskelig å si hva som avgjør om jeg opplever en bok som virkelig god. Det er litt som forsøke å fortelle hva kjærlighet er. Vanskelig å vite, men du vet det når du finner den.

Selv skriver jeg spenningsbøker og tenker på det som et viktig element. Gåten i en krimbok utfordrer barnet intellektuelt samtidig som spenningen driver leseren fremover. Men en god barnebok må være noe mer enn en spennende historie. Og nettopp det er krimsjangeren godt egnet til. Bøkene formidler og forankrer ofte de grunnleggende verdiene som samfunnet vårt hviler på, som menneskeverd, rettferdighet, respekt, nestekjærlighet, omsorg, medansvar, tilgivelse, frihet, likhet for alle og solidaritet med svake og sårbare.

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

 På tur med Pippi. Jeg føler meg tettere knyttet henne enn Harry Potter.