«Å lese langsomt i en bok»

For oss bokelskere er det få ting som er bedre enn en sommerdag man kan «lese langsomt i en bok» som DeLillos synger. Her er flere lesetips.

Sommer og bøker hører sammen, og den siste uken har BOK365s medarbeidere og venner røpet hva de har lest og leser denne sommeren. I dag kommer foreløpig siste runde. Litteraturstudent og frilansjournalist Kristin Hartvedt, med base i London, og BOK365-redaktør Atle Nielsen forteller hva de fordyper seg i denne sommeren. Antagelig er det et tips eller to å hente også blant disse.

Kristins sommerlektyre:

For to måneder siden fullførte jeg en bachelor i engelsk litteratur, og i de siste tre månedene har jeg skrevet liste opp og liste ned med hvilke bøker jeg skulle ta fatt på da jeg endelig kunne lese hva enn jeg ville. Her er fem av bøkene på listen.

Cloud Atlas – David Mitchell (2004)

Jeg startet sommeren med Cloud Atlas (Skyatlas på norsk) av David Mitchell. Hans tredje roman forteller seks forskjellige historier om seks forskjellige mennesker, som til tross for at de er født på forskjellig tid i historien, alle har en tilknytning til hverandre. Boken leker med stil og språk på en mesterlig måte, og jeg gleder meg allerede til å ta fatt på mer av Mitchell.

Glue – Irvine Welsh (2001)

Kanskje har du hørt om Welshs mest kjente bok Trainspotting, filmatisert av Danny Boyle med Ewan McGregor i hovedrollen som heroinavhengige Renton. Etter jeg leste Trainspotting, har Welsh blitt en av favorittforfatterne mine. I sommer står romanen hans Glue for tur. Boken handler om livet og oppveksten til fire kompiser fra Edinburgh fortalt gjennom fire tiår. Boken er oversatt til norsk med tittelen Lim.

Bridget Jones på randen – Helen Fielding (1999)

Høyt på listen over sommerlesing sto Bridget Jones på randen, oppfølgeren til Bridget Jones dagbok. Den er som sin forgjenger morsom, sjarmerende og på kornet. Bridget har endelig klart å sikre seg drømmemannen, men hvordan beholde ham? Jeg tror alle, mann eller kvinne, ung eller gammel, singel eller gift, vil ha stor glede av å lese Bridget Jones. Det er umulig ikke å bli sjarmert av henne.

Sult – Knut Hamsun (1890)

Etter avsluttede studier i engelsk litteratur har jeg mye å ta igjen når det gjelder norske klassikere. I sommer står Hamsuns Sult øverst på norsklisten. Å lese bøker skrevet før 1900 er som oftest mer tidkrevende enn å lese nyere bøker, men sommeren er en perfekt tid til å endelig ta fatt på Hamsun.

Oryx og Crake – Margaret Atwood (2003)

Oryx og Crake er første bok i Margaret Atwoods MaddAddam triologi. Ettersom jeg generelt er veldig glad i dystopisk litteratur, har jeg gledet meg veldig lenge til å endelig ta fatt på Atwoods bøker. Boken utspiller seg i en postapokalyptisk verden, og da den kom ut i 2003, ble boken nominert til Booker-prisen og The Orange Prize for Fiction. Trilogien  blir nå tv-serie, produsert av HBO, under navet MaddAddam.

Atles sommerlektyre

Jeg har det siste halvåret lest 83 Morgan Kane-bøker (helt sant), og klappet igjen den siste midt i juni. Grunnen til denne omfattende Kane-gjennomgangen er at jeg er med og skriver «Den store Morgan Kane-boken», som kommer til høsten. Men etter det er det blitt tid til litt annet også:

Sist lest:

Stillitsen av Donna Tartt (2014)

En murstein på 850 sider om unge Theo, som mister moren sin, men selv så vidt overlever et terrorangrep. Det er en omfattende historie Tartt gir oss, og boken er bra, men kunne nok vært strammet opp litt. Likevel: Interessant sommerlesning.

Helvetesilden av Karin Fossum (2014)

Denne boken er bare trist. Om to alenemødre og deres sønner, og kampen for et verdig liv. Som ender brått for flere av dem. Fossum hylles gjerne for å være den mest «litterære» i sin sjanger (kriminallitteraturen), og det kan godt være at hun er det. Hun beskriver personer og stemninger som få andre, men dette er bare mørkt, trist og vondt. Selv ikke Konrad Sejer og hunden hans har krefter til å lyse opp litt.

Holder på med:

Magdalenafjorden av Kjartan Fløgstad (2014)

Ny stor (og krevende) roman av Kjartan Fløgstad. Du skal holde tungen rett i munnen og følge godt med når du gir deg i kast med Fløgstads persongalleri og språklige finurligheter. Innimellom frydes jeg av språkøvelsene, men iblant blir det også litt tungt å holde konsentrasjonen oppe.

Lørdagsstubber av Alf Prøysen (2014)

Alf Prøysen er for de fleste mest kjent som visedikter, men han har også en omfattende prosaproduksjon bak seg. I tyve år skrev han såkalte «Lørdagsstubber» i Arbeiderbladet, og disse er nå samlet og gitt ut på Tiden, med et svært berikende etterord av Jan Erik Vold. Jeg leser en stubb eller to innimellom annen lesning og gjøremål. Nydelig.   

Hører på lydbok: Vi, de druknede av Carsten Jensen (2006)

Salt sjøroman med hovedbase i den danske sjøfartsbyen Marstal på Ærø. Handlingen utspiller seg over flere generasjoner gjennom hundre år, helt fra krigen mot tyskerne i 1848 til krigen mot tyskerne i 1945. Selv om lydbokformatet av og til gjør opplevelsen litt oppstykket, elsker jeg lydbøker. Særlig på lange kjøreturer, men også når jeg lager mat eller holder på med noe annet hjemme.

—

Her er sommerlektyren til Tom Egeland og Victoria Spanthus:

Her er sommerlektyren til Jørn Lier Horst og Anders Neraal:

Her er sommerlektyren til Vebjørn Rogne og Elin Brend Bjørhei