25 år på langstrakt høydedrag

FORLAGSGRÛNDER OG JUBILANT: Erling Kagge. (foto: Vebjørn Rogne)

Norges sakprosa-ener runder et kvart århundre. Og forlagsgründer Erling Kagge tror fremdeles morgendagen blir bedre enn gårsdagen.

Det var slett ikke småtteri han hadde oppnådd i sitt relativt unge liv: Sammen med Børge Ousland nådde han Nordpolen 8. mai 1990, han hadde gått alene til Sydpolen 7. januar 1993, og 8. mai året etter stod han på toppen av Mount Everest. Han hadde seilt på mange verdenshav, vært på forsiden av Time Magazine, hadde studert filosofi i Cambridge, og var utdannet jurist.

Så der stod han, 33 år gammel, og lurte på hva han skulle gjøre med livet sitt – i en fremtid uten fett hår og med rene underbukser.

Arvelig belastet

Som vi vet i dag: Det ble bøker og kunst. Og satsingen på førstnevnte – gjennom forlaget Familievennen, som raskt transformerte seg til Kagge forlag – runder denne uka 25 år.

Familievennens bøker fant raskt veien til hyllene i RIMI, som hadde vært en av sponsorene på Kagges ekspedisjoner. Dette falt slett ikke i god jord i andre deler av bokbransjen. Metaforer som «trussel» og «angrep» ble brukt. Daværende direktør i Bokhandlerforeningen, Einar Einarsson, mente Kagge ikke kunne regne med at seriøse bokhandlere ville selge bøkene hans og at de eksisterende norske forfatterforeningene nok ville oppfordre sine medlemmer til ikke å utgi bøkene sine på et slikt forlag.

«Et smart og kynisk påfunn»

Daværende administrerende direktør i Gyldendal, Geir Mork, gikk enda et hakk lenger: «Jeg oppfatter ikke Familievennen som et forlag, men som en ren forretning».

– Den gang var holdningen hos de største forlagene at kvalitetsbøker skulle selges – gjerne til høy pris – gjennom bokhandel og bokklubber, mens kiosklitteraturen hørte hjemme i dagligvarebutikkene. For utenforstående var det vanskelig å se gode grunner for at det skulle være slik, og dette var åpenbart særnorsk, forteller Erling Kagge.

Men bøkene gikk unna og kremmeren Kagge hadde får blod på tann. Våren 1997 var Henrik Ibsen – utvalgte verker på plass i RIMI-hyllene. Det ble omtalt som «et kultursjokk». «Et smart og kynisk påfunn», uttalte Geir Mork i VG.

Eventyrlige suksesser

Deretter har noen eventyrlige suksesshistorier trillet ut fra Kagge forlag, hvor kvalitet og kommers har gått hånd i hånd – som Lars Myttings Hel ved, Åsne Seierstads To søstre, Yann de Capronas Etymologisk ordbok, og Maja Lunde & Lisa Aisatos Snøsøsteren.

Det er lenge siden Erling Kagge selv satt i forlagssjef-stolen. Denne overlot han etter hvert først til Anne Gaathaug, så til Jorunn Sandsmark.

– Det er fint å kjenne sine begrensninger – og personal-administrasjon er en av disse. Men jeg liker det strategiske arbeidet og det å være med på å skape og initiere nye bokprosjekter. Jeg er så å si alltid på forlaget når jeg er i byen, sier Erling Kagge.

Rekordresultat

Uansett toppsjef: Suksessårene har fulgt som perler på en snor. Kagges driftsmargin i et bunnår kan sterkt minne om et toppår i de store forlagshusene.

Nylig kunne de presentere forlagets beste årsresultat noensinne: Omsetningen endte i fjor på 113 millioner kroner (96 millioner året før). I tillegg kommer omsetningen hos datterforlaget JM Stenersens forlag, som i fjor beløp seg til 23 millioner (17 millioner). Driftsresultatet ble på 20 millioner hos Kagge, mens JM Stenersen kunne skilte med et driftsoverskudd på 6 millioner kroner.

Fighter om førsteplassen

BYGGER STEIN PÅ STEIN: Jorunn Sandsmark (foto: Vebjørn Rogne)

År etter år har Kagge/Stenersens kjempet om nummer 1-posisjonen som det største forlaget innenfor norsk sakprosa. Hvorfor er Kagge så gode her?

– Jeg tror at vår suksess har to hovedårsaker: Systematisk og hardt arbeid på den ene siden, kombinert med masse moro og høy energi, sier forlagssjef Jorunn Sandsmark, og legger til: – Forlaget har blitt bygget stein på stein, med én og én dyktig medarbeider ansatt, gradvis flere utgivelser og flere forfattere i toppklassen. Kjøpet av J.M. Stenersens Forlag i 2003 er det eneste lykkelige unntaket. Og hele tiden har vi beholdt gløden og energien fra den første tiden. Samtlige ansatte brenner for bøkene vi gir ut, og vi lar oss stadig imponere av forfatterne våre.

Sandsmark lover en sterk liste også nå i jubileumshøsten:

– Are Kalvøs Meininga med livet – eller Yes, Sir, I can Boogie er helt oppe på høyde med Hyttebok frå Helvete. Den er akkurat det vi trenger nå. Det samme gjelder Hellstrøms grønne hemmeligheter. Vi har en sterk biografi-høst i vente også, med Marit Bjørgen, Jan Eggum, Kadafi Zaman, Tarjei og Johannes Bø, Jon Michelet, Marie Takvam og Den hellige Birgitta – et spenn både i stil og personer som kler oss godt.

Kjenner takknemlighet

Når vi utfordrer forlagsgründer Erling Kagge til å velge seg tre absolutte høydepunkter fra Kagge forlags første 25 år, får vi følgende svar:

– I det store og hele tenker jeg forleggeriet har vært et langstrakt høydedrag for oss i Kagge og Stenersens Forlag. Jeg har ikke tre favoritter. Når jeg en sjelden gang tenker tilbake kjenner jeg først og fremst takknemlighet. Takknemlighet overfor kolleger jeg har hatt i 25 år, forfattere, korrekturlesere, designere og alle som har solgt bøkene våre. Det er en utrolig flott gjeng!

KAGGE-GJENGEN PÅ TUR: Bak fra venstre Erling Kagge, Hans Petter Bakketeig, Joakim Botten, Jorunn Sandsmark, Charlotte Sabella, Aslak Nore, Raymond Vik, Magnus Skjæraasen Aarø (vikar, nå Strawberry), Maiken Grønning Fotland, Terese Moe Leiner og Thomas Røtjer. Foran fra venstre Nina Tandberg, Tuva Ørbeck Sørheim, Hanna Mansisto Haartveit, Tuva Østvedt, Solveig Øye, Tine Hvistendahl, Cathrine Sandnes, Kari Aschim Friis-Baastad, Elizabeth Nome og Ina Strøm, fotografert i Göteborg i fjor.

– Hva har vært de største endringene på sakprosa-arenaen i din tid i forlagsbransjen?

– Det viktigste forblir likhetene, synes jeg. Velskrevne, godt redigerte bøker om spennende temaer når ofte flest lesere. Slik sett er verden ganske rettferdig.

Noen friere der ute?

Betrakter vi nordisk bokbransje gjennom Kagge forlags levetid, har det skjedd mer de siste tre årene enn i de forutgående 22. De større nordiske forlagsaktører kjøper opp mellomstore og mindre. Og de fleste peker på Kagge som den mest attraktive uavhengige aktøren i forlags-Norge.

Selv benekter Erling Kagge at det har vært noe merkbart økt trøkk fra interessenter der ute:

– Det har med ujevne mellomrom siden jeg startet vært friere som har skrapet på døren, men vi har ikke merket noen større pågang.

Hvordan tror du landskapet og konkurransen vil arte seg i årene som kommer?

– Når det gjelder bokens fremtid tenker jeg som jeg har gjort gjennom 25 år i forlagsbransjen – morgendagen blir bedre enn gårsdagen.

 

(Dette er et utdrag fra en større artikkel om Kagge-jubileet i siste nummer av Bok og samfunn)

 

123 Delinger