Petronelle Nielsen skrev om sin kjærlighet til kvinner i dagbøkene sine, i første halvdel av 1800-tallet. Nå blir hennes etterlatte papirer en del av Norges dokumentarv.
Nå blir hennes etterlatte papirer, på tampen av det som er skeivt kulturår, del av Norges dokumentarv. Arkivet etter Petronelle Nielsen består av elleve skrivebøker, som nå er digitalisert og tilgjengelige på nettbiblioteket nb.no.
– Dette er den tidligste skriftlige kilden vi kjenner til som beskriver lesbisk kjærlighet i Norge. Vi er svært glade for at materialet nå løftes opp som en del av vår felles dokumentarv, sier direktør for fag og forskning ved Nasjonalbiblioteket, Hege Stensrud Høsøien. Hun legger til:
– Det er et unikt arkivmateriale som synliggjør og setter kjærlighet mellom likekjønnede i et historisk perspektiv. Hennes personlige beskrivelser omfatter også hverdagsliv sett med en ung kvinnes øyne, det er en sjeldenhet i denne tidsperioden, skriver Den norske komiteen for verdens dokumentarv i sin begrunnelse.
Skrev om forbudt kjærlighet
Petronelle Nielsen (1797–1886) var fra gården Stolpestad i Ringsaker. Hun utdannet seg til å bli kunstmaler, og hun var en av de første kvinnene i Norge som ble myndiggjort. Fra 1824 til 1830 skrev hun dagbøker. I disse forteller hun om mange og gripende forelskelser i navngitte unge kvinner, og om sorgen når de forsvinner ut av livet hennes.
Gud veed hvorfor jeg Drømer saa underlig om min hjertens Severine i denne tid. Hvorfor synes hun mig saa venlig? Mond jeg skal troe det modsatte kan blive dets Betydning. Jeg iler nu til Sengen, for at dysse Tankerne i Roe. (Petronelle Nielsen: Dagbok 1824–1830, 6. desember 1824)
Fra 1834 til hun døde i 1886, levde kunstneren sammen med Dorthea Wretmann.
