Helt i hundre

– Det er sikkert noen unger som blir litt irritert på meg fordi jeg bruker vampyrer i overført betydning i tittelen, men det får jeg tåle, sier Arne Svingen om sin hundrede bok Alle mine venner er vampyrer (Gyldendal), som ble utgitt denne uka.

Svingen var klar på hva slags type bok han ønsket skulle være nummer 100.

– Jeg får jo ofte spørsmålet fra barn om hvor mange bøker jeg har skrevet, og det har vært lett for meg å gå surr. Da jeg skjønte at jeg begynte å nærme med hundre bøker, ville jeg at det skulle bli en enkeltstående tittel, og ikke en bok som var en del av en serie.

Arne Svingen debuterte i 1999 med voksenromanen Handlingens mann. Han har utgitt enkeltstående titler og han har skrevet flere i populære serier som Svingens gale verden, Svingens mørke verden og bøker i Marg & Bein-serien. Men at han skulle skrive hele hundre bøker trodde han aldri:

– Jeg har aldri tenkt at det var noe mål å oppnå et antall bøker. Men jeg har gode kollegaer som jeg har sett veldig opp til, Tor Åge Bringsværd og Jon Ewo, som begge har passert hundre utgivelser. Jeg har ofte tenkt at jeg er samme forfattertype som dem, som skriver i forskjellige sjangre og både lettleste og komplekse bøker. Jeg ser i ettertid at det ikke var tilfeldig at jeg har identifisert meg selv med den typen forfattere hele veien.

– De vil heller løpe nakne ned Karl Johan

– Denne måten jeg jobber på tror jeg ligger for noen få. Det er rett og slett slik at jeg hele tiden har nye ideer og prosjekter som jeg ønsker å få skrevet. Hver gang jeg er på slutten av en bok, har deler av hjernen min plassert seg i den nye historien, som jeg klør etter å gå løs på, forteller Svingen.

Selv om han ikke bevisst skriver seg mot et spesifikt antall med bøker, har han et mål med skrivingen:

– Det er et mål for meg å skrive forskjellige historier, og ikke minst skrive historier som får ungene til å bli lesere. Jeg vil nå frem til de lesesvake guttene, og i tillegg skrive de litt mer vanskelige bøkene som kan leses når de har nådd et nytt nivå med lesingen.

Svingen har vært særlig interessert i å få gutter til å lese mer. Han har blant annet startet barnebokfestivalen «For gutta som aldri slutta», som fokuserte på å øke leselysten til gutter og menn.

– Mange gutter vil jo heller løpe naken ned Karl Johan enn å bli sett med en bok, så det er en utfordring å få dem til å lese. Men det er ikke umulig, og jeg vil jobbe for at gutta leser noe.

Han jobber aktivt for å skrive de bøkene guttene vil plukke opp, og for at de ikke skal miste interessen når de leser.

– Det vil ha så mye å si for hvordan de klarer seg senere i livet. Det er veldig trist hvis de får et dårlig ordforråd, sliter med staving og ikke har den kognitive utholdenheten til å komme seg gjennom en lengere tekst. Alt dette kan ordnes gjennom bøker. Derfor passer jeg alltid på å putte inn noen vanskelige ord, selv i lettlest-bøkene mine, så de har noe å strekke seg etter. Det er heller viktigere at setningene er korte, enn at ordene er lette.

Trener fantasi-muskelen

– Jeg har lært én ting om meg selv løpet av de siste tjue årene, og det er at jeg aldri vet hvordan mine egne bøker kommer til å bli mottatt. Jeg har ingen selvinnsikt på den type ting.

Men Svingen har en viss anelse om hva som slår an blant ungene. Og de voksne.

– Ungene liker spinnvill humor, mens voksne er mer opptatt av dybden i karakterene. Særlig «Underdog-gutten» er populær hos de voksne, men ungene foretrekker den mer tøffe «heltegutten».

Om det er noe man trenger for å skrive hundre bøker, så er det ideer og god fantasi. Det kan virke som Svingen bare plukker ideer som epler fra et tre, men selv sier han det handler om øvelse.

– Å trene fantasien er som å trene en muskel.

Og han har råd til vordende forfattere:

– Det viktigste er å notere ned ideer når de dukker opp. Nå holder jeg på med en idé jeg noterte i 2013. Den var ikke bra nok da og ikke heller nå, men den har satt i gang nye tanker hos meg, så jeg tror det kan bli til en bra historie i dag. Jeg bruker mye tid på å tenke videre fra et utgangspunkt, og så er jeg blitt ganske flink på å plotte historiene, se hvilke elementer som må være med og hva som fungerer.

Han har også forkastet ideer, men heldigvis kun en sjelden gang.

– Hvis grunnideen er god nok, så jeg klarer som oftest å ro det i havn.

Skriver i andres ferier

– Jeg skriver gjerne på to bøker parallelt. Det er noe med det å få den pausen fra noe du skriver, og i motsetning til andre som legger fra seg prosjektet, så er min pause å jobbe med en annen bok. Det går så lenge jeg har ro ellers i livet.

– Når finner du roen?

– Akkurat nå er jeg midt i en stressende flytteprosess, og da er det vanskelig å sette seg ned å skrive. Men noen av de fineste skriveperiodene mine er i påsken og romjulen. Da er det ikke så mange henvendelser, og jeg får noen utrolig fine dager.

– Hvor mange bøker tror du det kan bli til slutt? Er 1000 målet?

– Erru gæren?, sier Svingen og ler.

– Jeg har ingen plan om det. Jeg vil skrive så lenge dette er det morsomste jeg kan tenke meg, og bøkene mine blir utgitt. Så det blir noen fler.