Fem damer å se opp for

Linda Boström Knausgård (Foto: Jasmine Storch), Joyce Carol Oates (Foto: Dustin Cohen) og Anna Burns (Foto: Eleni Stefanou)

Her er fem av vårens oversatte romaner du kan sette på leselisten din denne våren.

– Jeg vokste opp på et sted hvor vold, mistro og paranoia florerte, og som var befolket av individer som forsøkte å navigere og overleve i denne verdenen så godt de kunne.

Anna Burns (Foto: Eleni Stefanou)

Det fortalte Anna Burns til Booker-komiteen da boken hennes Melkemannen ble langlistet til Booker-prisen i 2018. Hun skulle gå hen å bli kåret til vinner av samme pris senere samme år.

Melkemannen er satt til Nord-Irland, Burns’ hjemland, under det som senere er blitt kalt The Troubles. Hun har tidligere også utgitt No Bones, som også er satt til samme periode.

Denne våren utgir Oktober forlag Burns’ Booker-prisvinnende bok, og det er bare én av de oversatte romanene norske lesere kan glede seg til. Her har vi samlet et knippe bøker du burde sette på leselisten din frem til sommeren: 

Elizabeth Strout: Olive, igjen (Press)
Oversatt av Hilde Rød-Larsen

Elizabeth Strout har flere store romansuksesser bak seg, men det store gjennombruddet kom med Olive Kitteridge. For boken ble hun i 2009 tildelt Pulitzerprisen for beste skjønnlitterære bok. Boken havnet også på topp på New York Times’ bestselgerliste og ble en internasjonal bestselger.

Elizabeth Strout (Foto: Leonardo Cendamo)

Strouts forfatterskap fikk også et enda større publikum da Olive Kitteridge ble adaptert i form av en miniserie av HBO, med Frances McDormand i hovedrollen som Olive. Miniserien ble tildelt hele åtte Emmy-statuetter i 2014.

Nå får leserne endelig et gjensyn med Olive. Og ideen bak boken har et norsk opphav røper forfatteren selv.

«Jeg satt på en kafe i Norge, og jeg så henne så tydelig. Hun kom kjørende inn i havnen, og gikk ut av bilen sin. Bare nå hadde hun en stokk», sa Strout til New York Times høsten i fjor. Hun begynte umiddelbart å skrive en historie, som skulle resultere i den frittstående oppfølgeren Olive, igjen (Press).

Kitteridge er nå er blitt pensjonist og enke. I alderdommen forsøker hun å finne ut av kjærligheten på ny, samtidig som hun må forsone seg med at kroppen forfaller og at hjemmehjelpen føles som alt annet enn hjelp. Samtidig får leseren gjennom Olive også se menneskene i småbyen, deres opp- og nedturer og forsøk på kjærlighet.

Strout kommer dessverre ikke til Norge i anledning lanseringen av denne boken, så da blir det kanskje også dårlig med inspirasjon til ny bok om Olive?

Anna Burns: Melkemannen (Oktober)
Oversatt av Kirsti Vogt

Anna Burns ble i 2018 tildelt Man Booker-prisen for romanen, og denne våren foreligger den endelig i norsk oversettelse. Det er Burns tredje roman, og historien er i stor grad trukket fra Burns’ egne opplevelser i et konfliktfylt Nord-Irland.

Fortellerstemmen i boken er en atten år gammel jente, som blir tvunget inn i et forhold med en mye eldre mann, melkemannen, som er den lokale paramilitære lederen.

Forlaget skriver at dette er en «skakende roman», og legger til: «Med stor psykologisk innsikt og i et oppslukende og originalt språk skildrer Anna Burns en ung kvinnes utsatte posisjon i et religiøst og tradisjonelt samfunn som er fullstendig gjennomsyret av paranoia.»

Burns opplevde at salget eksploderte etter prisutdelingen, og ifølge The Guardian økte det fra 880 prosent, fra 963 solgte eksemplarer uken før prisutdeling til 9.446 solgte eksemplarer uken etter. Boken er i tillegg solgt til 40 land.

Linda Boström Knausgård: Oktoberbarn (Oktober)
Oversatt av Monica Aasprong

Linda Bostöm Knausgårds roman skapte stor debatt i Sverige da den utkom der i fjor. Ikke bare fikk boken oppmerksomhet ved at hun fortalte åpenhjertig om bruddet fra Karl Ove Knausgård, men hennes rasende oppgjør med den svenske psykiatrien fikk også mye omtale.

Linda Boström Knausgård (Foto: Jasmine Storch)

Denne våren kommer boken på norsk. Knausgård forteller om perioden mellom 2013 og 2017, hvor hun flere ganger var tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling, som hun kaller «fabrikken». Her ble hun utsatt for elektrosjokkbehandlinger, en vanlig behandlingsform, til tross for legestandens diskusjon om dens effekt. Knausgård begynner å miste minnene sine.

– Jeg vil fortelle om hva som skjer innen psykiatrien fordi jeg mener det er et overgrep, uttalte hun til Svenska Dagbladet.

Hun fortalte også at hun så på boken som en «sorgroman».

– Jeg ser på boken som en sorgroman. Jeg tror vi alle er dårlige på å sørge. Men om vi ikke gir sorgen plass, tvinger den seg uansett fram før eller senere.

Joyce Carol Oates: Mitt liv som rotte (Pax)
Oversatt av Hilde Lyng

Joyce Carol Oates er en av USAs mest anerkjente forfattere, og blir ofte nevnt i sammenheng med favoritter til Nobelprisen i litteratur. Hun er kjent for sin produktivitet, og står bak over hundre bøker, i flere sjangre.

Hennes nye roman tar for seg temaer som rasisme, lojalitet og kvinnehat. Leseren følger Violet Rue Kerrigan, som i en alder av tolv ble forvist fra sin egen familie. Dette skjedde etter hun oppdaget at brødrene hadde begått en alvorlig forbrytelse. Etter å bli dratt mellom sin rettferdighetssans og lojaliteten mot familien, tar hun en avgjørelse som forandret livet hennes for alltid. Violet ser tilbake på hendelsene, hvor hun gikk fra å være det elskede yngste barnet i ungeflokken på sju til å bli «rotta» som angir sine egne brødre. Nå kjemper hun en fortvilet kamp for å finne sin egen identitet utenfor familien.

Beate Grimsrud: Jeg foreslår at vi våkner (Cappelen Damm) 

Den norsk-svenske forfatter Beate Grimsruds nyeste roman er allerede utgitt på svensk, og det til stor ros fra svenske anmeldere. De hyller boken som hennes beste roman hittil. Göteborgs-Posten skrev: «Det er så vakkert. Og så smertefullt», mens Dagens Nyheter skriver: «Beate Grimsruds nye roman er som vann for en tørstende strupe».

Det norske forlaget beskriver romanen som et hovedverk i hennes forfatterskap. Hovedtemaet i boken er brystkreft, og vi følger Vilde Berg som mottar beskjeden om at hun er blitt alvorlig syk. Vilde, som er en livsglad jente, opplever at tiden plutselig er blitt knapp. Parallelt med fortellingen om Vilde som vil leve, får leseren også bli med tilbake til hennes barndom. Hun vokste opp blant de mektige Dovrefjellene, og det var nettopp her hun stjal en gullpenn fra farfaren sin. Den gullpennen skulle hun bruke til å skrive historier om rotta og reven – og når livet blir for tøft til å beskrive, er det nettopp rotta som tar over fortellingen.

 

 

-- annonse --