Frem med ostehøvelen

Sammenlignet med 2013 er litteraturbudsjettet under Norsk kulturfond kuttet med 10,030 millioner kroner. Fordelingsbudsjettet for 2014 innebærer at automatikken i de to skjønnlitterære innkjøpsordningene består, men det foretas en avkortning som er noe lavere betaling per bok. Innkjøpsordningene reduseres med til sammen 5,3 mill kr. Andre ordninger som reduseres, er klassikerstøtten, nynorskstøtten, ymse tiltak og periodiske publikasjoner.

Innkjøpsordningen skånet mest mulig – gjennomgang av alle ordninger

Innkjøpsordningene utgjør om lag tre fjerdedeler av det totale litteraturbudsjettet.

– Gjennom innkjøpsordningene spres bøker, tegneserier og tidsskrift av høy kvalitet til alle landets innbyggere via folkebibliotekene. Kulturpolitisk er innkjøpsordningen et svært effektivt og lite byråkratisk tiltak: Gjennom ett vedtak oppnås gevinst for både forfatter, forlag, bibliotek og lesere, men først og fremst for bredden og kvaliteten i norsk litteratur. Gratis utlån, uavhengig av kommuneøkonomi, gjør også ordningene til et demokratiseringsprosjekt, sier rådsleder Yngve Slettholm.

I fordelingsbudsjettet har det vært viktig for Kulturrådet å bevare automatikken i de to skjønnlitterære innkjøpsordningene for voksne og barn. Konsekvensen i kuttet på disse to ordningene er at Kulturrådet tilbyr Forleggerforeningen noe lavere betaling per bok i 2014 enn i 2013, altså en avkortning.

– Den løsningen Kulturrådet går inn for innebærer at forlagene også i 2014 tilbys mindre betaling per eksemplar enn de egentlig skulle hatt. Dette kan ikke fortsette utover 2014. Så langt har organisasjonene vist stor forståelse for at Kulturrådet trenger tid til å gå gjennom litteraturordningene for å foreta endringer i dem uavhengig av budsjettkutt. Det er viktig at det ikke gjøres endringer i så viktige ordninger uten at konsekvensene er utredet. Vi håper på en fortsatt god dialog med forfatterne, bibliotekene og forleggerne i dette arbeidet, sier rådsmedlem og fagutvalgsleder for litteratur, Anne Oterholm.

Innkjøpsordningene er til sammen redusert med 5,3 mill. kr i 2014, fordelt slik:

Kulturrådet ønsker så langt det lar seg gjøre å opprettholde innkjøpsordningene, men ser det er behov for fornyelser. Blant annet derfor har Kulturrådet i perioden 2012-2014 inngått en avtale med Den norske Forleggerforening, Norsk Forleggersamband og Den norske Forfatterforening om å gjennomføre et prøveprosjekt med e-bøker. Prosjektet er en del av innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for voksne.

Kulturrådet vedtok i dagens møte at alle litteraturstøtteordningene skal gjennomgås for å innføre endringer før 2015. Forfattere, oversettere, forlag og bibliotek skal høres grundig i denne prosessen.

– Kulturrådet har siden oppstarten i 1965 fulgt nøye med på utviklingen i litteraturen som kunstart og i bokbransjen som sådan. Årets kutt intensiverer behovet for å tenke nytt om litteraturstøtteordningene. Men arbeidet med en revitalisering var påbegynt lenge før Statsbudsjettet for 2014 ble vedtatt, sier Anne Oterholm.

Kutt i øvrige litteraturordninger

Produksjonsstøtte til klassikere reduseres med kr 530 000, med begrunnelse i at rådet velger å prioritere samtidslitteraturen. Store klassikerprosjekter kan likevel søke om støtte. Nynorskstøtten kuttes med kr 1,1 mill. Ymse tiltak, det vil si diverse produksjons- og formidlingstiltak, fikk et løft i 2013 men er nå tatt ned igjen til omtrent 2012-nivå.

– Formidlingsordningene må også ta sin del av kuttet, selv om vi i størst mulig grad ønsker å verne formidling hvor leserne får en mulighet til å møte ny litteratur og nye forfattere, sier Anne Oterholm.

Periodiske publikasjoner utgjør ca. 16 % av litteraturavsetningen, og kuttes med 1,5 mill. kr.  Tidsskriftene er skjøre tiltak som vernes, derfor valgte rådet å redusere ukeavisene denne gangen. Flere av tilskuddsmottakerne har fått betydelig økning de siste årene.

(Foto: Kulturrådet, Ilja Hendel)