– Ulvehatere mot ulveelskere er det nærmeste vi kommer krig i Norge, sier Lars Lenth, som har brukt dette som tema i sin kommende roman. BOK365 presenterer denne uka noen smakebiter fra bokvåren. I dag: norsk skjønnlitteratur.
Ulvedebatten som har rast i Norge de siste årene som står sentralt i Lars Lenths nyeste roman. I Menn som hater ulver (Kagge) blir en kvinne funnet drept av en ulveflokk i Østerdalen. Endelig får ulvehaterne vann på mølla: et menneske er drept av ulv, for første gang på 216 år.
– For meg er ulvekonflikten i Østerdalen den perfekte settingen for en svart komedie. Ulvehatere mot ulveelskere er det nærmeste vi kommer krig i Norge, og hele gjengen er væpnet til tennene – med mausere og selvrettferdige argumenter. Det er veldig sterke følelser i sving, og begge sider slåss for noe de selv mener er helt avgjørende for vår egen og kommende generasjoner framtid. Alle meler sin egen kake. Foreldrene mine bodde tjue år på Koppang, midt i ulveland, så jeg har fulgt galskapen tett i mange år og alltid tenkt at dette er perfekt materiale for en bok.
Men i Lenths bok nekter ulveforskerne å akseptere at drapet er ulvers verk. Det blir en håpløs kamp mot ulvehaterne, helt til eremitten Rino Gulliksen tilbyr dem en hjelpende hånd. Den konfliktsky advokaten Leo Vangen får nyss i Rinos planer og reiser til Elverum for å forsøke å forhindre et blodbad, samtidig som han må konfrontere sine egne demoner.
Skjøre og selvopptatte
– Jeg prøver etter beste evne å se begge sider av saken, tuller like mye med dogmatiske ulveforskere og fanatiske naturvernere som med den ulvehatende delen av lokalbefolkningen – som forresten hevder at de ikke hater ulver, de skjønner bare ikke hva vi skal med ulv i norsk natur. Ulvekonflikten danner bakteppet til historien, og jeg henter mye inspirasjon fra den, men til syvende og sist handler det jo om mennesker, om hvor skjøre og selvopptatte vi er, om moralske valg og hvorfor vi gjør som vi gjør. Det aller fineste med å være skjønnlitterær forfatter er jo at jeg slipper å forholde meg til fakta. Jeg tar utgangspunkt i reelle hendelser, karakterer og problemstillinger, og så skrur jeg volumet opp til elleve, kanskje til og med tolv.
Lars Lenth har skrevet flere bøker i ulike sjangre, og arbeider til daglig som oversetter og manuskonsulent.
Mørkere i stilen
Menn som hater ulver skiller seg nok litt fra hans to foregående bøkene, hevder Lenth selv:
– Menn som hater ulver er en frittstående oppfølger til Den norske pasienten og Brødrene Vega, og den er nok litt mørkere i stilen enn de to foregående, selv om jeg fortsatt prøver så godt jeg kan å være humre-morsom. Leo Vangen har fått livet midt i trynet gjennom datteren Siri, som ligger på sykehus etter et selvmordsforsøk. Rino Gulliksen er sintere og mer nådeløs enn noen gang. To år i telt alene i skogen har ikke gjort ham mer harmonisk, snarere tvert imot.
Det er naturen, mennesket og menneskenaturen som får gjennomgå i Lenths våraktuelle roman.
– Dette er et dypdykk i en bitter, helnorsk konflikt som ikke akkurat har vært preget av selvrefleksjon, kompromisser, selvironi og humor.
– Hva ønsker du at folk skal ta med seg fra boken?
– Jeg vil at de skal føle seg underholdt, at de skal le, iallfall humre, kanskje gråte en skvett – og se seg selv, livet og verden i et helt nytt lys. Jeg ber ikke om mer enn det.
Bøker til ettertanke
Til våren utkommer flere av Norges mest profilerte skjønnlitterære forfattere, og de er klare med vakre bøker til ettertanke. Lars Saabye Christensen stiller med ny diktsamling, og følger dermed opp årets Kargo (Cappelen Damm). Her er det presise dikt om verden som igjen fyller sidene.
Tor Åge Bringsværd er klar med en essaysamling, som står som en reise inn i kultur- og litteraturhistorien. Veneziansk spaserstokk med elefanthode (Cappelen Damm) inneholder reisebrev fra Iran, skildringer av hundens språk og en nærlesning av Kurt Vonnegut. Og den inneholder også en morsom forklaring på den gåtefulle tittelen.
Beate Grimsrud kommer med boken Det finnes grenser for hva jeg ikke forstår (Cappelen Damm). Denne blir av forlaget selv beskrevet som den perfekte gavebok, som både lokker fram smilet og innbyr til ettertanke.
– Jeg tar utgangspunkt i reelle hendelser, karakterer og problemstillinger, og så skrur jeg volumet opp til elleve, kanskje til og med tolv.
Norsk skjønnlitteratur våren 2017 – et utvalg
Jacob Arvola: Jeg vet hva du driver med (Vigmostad & Bjørke)
Nora Aschim: Unngå øyenkontakt (Flamme)
Kirsti Blom: Av jord (Oktober)
Torunn Borge: Torunn Borge. Utvalgte artikler (Oktober)
Anders Bortne: Ulvens år (Tiden)
Tor Åge Bringsværd: Veneziansk spaserstokk med elefanthode (Cappelen Damm)
Ingvild Burkey: Et underlig redskap (Oktober)
Kari Bøge: Viviann, fri (Aschehoug)
Lars Saabye Christensen: Enkelte dikt (Arb.tittel) (Cappelen Damm)
Niels Fredrik Dahl: Dikt i utvalg (Oktober)
Victoria Dumak: Senteret (Flamme)
Pia Edvardsen: Vi var aldri brødre (Aschehoug)
Jo Eggen: Ruindikt (Aschehoug)
Nora K. Eide: Familien min (Flamme)
Erik Eikehaug: James Franco spytter når han snakker (Gyldendal)
Kjersti Ericsson: Den hjelpsomme okkupanten (Oktober)
Frank Eriksen og Jon Olav Helle: Det går en grusvei gjennom alt (Solum/Bokvennen)
Eivind Hofstad Evjemo: Signaler 2017 (Cappelen Damm)
Ulrik Farestad: Sangen og katastrofen (Solum/Bokvennen)
Lasse W. Fosshaug: Alt etter havet (Flamme)
Hulda Garborg: Under Bodhitræet (etterord av Arnhild Skre) (Solum/Bokvennen)
Hulda Garborg: Hildring (Solum/Bokvennen)
Beate Grimsrud: Det finnes grenser for hva jeg ikke forstår (Cappelen Damm)
Ingrid Melfald Hafredal: Harehjerte (Oktober)
Fredrik Hagen: Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg (Flamme)
Alf van der Hagen: Leseren. En samtale med Henning Hagerup (Oktober)
Geir Halnes: Mor rom (Oktober)
Gunhild Haugnes: Kvinnen ved jordas kant (Juritzen)
Fartein Horgar: I slaktemåneden (Aschehoug)
Anna Rydstedt: Jeg var et barn (Tiden)
Dag Johnsen: Innføring i Hegel (Solum/Bokvennen)
Lars Mørch Finborud: Roman 2017 (Gyldendal)
Eirin Gundersen: Alt som ikke har blitt tjoret fast (Gyldendal)
Ingvild Holvik: Premien for alt (Samlaget)
Bente-Linn Bergene Huseby: Bare dikt (LIV)
Mona Høvring: Jente med dødningehode (Oktober)
Nils-Øivind Haagensen: Kanskje det hjelper (Cappelen Damm)
Øivind Hånes: Tanken på det pelagiske (Gyldendal)
Linna Johansson: Lollo (Aschehoug)
Tania Kjeldset: Halloween (Cappelen Damm)
Rønnaug Kleiva: Western desert (Samlaget)
Astrid Kleppe: Ivans blomster (Cappelen Damm)
Karl Ove Knausgård: Munch (Oktober)
Ragnhild Kolden: Det gode vi ikkje gjer (Samlaget)
Gunnar Kopperud: Der savannen ender (Gyldendal)
Markus Lantto: Sjå han sykle (Samlaget)
Britt Karin Larsen: Av lys er du kommet (Cappelen Damm)
Eivind Larssen: Endehjem (Cappelen Dam)
Lars Lenth: Menn som hater ulver (Kagge)
Hanne Lillebo: Sigbjørn Obstfelder (Gyldendal)
Hilde Lindseth: Avskjeder med Judith (Cappelen Damm)
Inger Wold Lund: Erotika (Cappelen Damm)
Thure Erik Lund: Identitet (Aschehoug)
Steinar Løding: Jernalderdrøm. Tredje bok. Bind 2 (Gyldendal)
Agnes Matre: Skinnet bedrar (Gyldendal)
Tone W. Melbye: Kunsten å dø i Wales (LIV)
Sondre Midthun: Farvel til alt dét (Cappelen Damm)
Kaja Schjerven Mollerin: Om Vigdis Hjorth (arb.tittel) (Gyldendal)
Wencke Mühleisen: All gjeldende fornuft (Gyldendal)
Håvard J. Nilsen: <uten tittel> (Flamme)
Tobias Nordbø: Hasj og høykultur (Aschehoug)
Jan Christopher Næss: En familie om høsten (Gyldendal)
Pål Gerhard Olsen: Si bare ett ord (Gyldendal)
Frode Helmich Pedersen: Bjørnstjerne Bjørnson (Solum/Bokvennen)
Håvard Rem: Av hele mitt hjerte (Font)
Ren sommer (Cappelen Damm)
Mathias Samuelsen: Dikt (Solum/Bokvennen)
Kjersti Bronken Senderud: Bo (Oktober)
Adelheid Seyfarth: Den hvite elgen (Aschehoug)
Maia K. Siverts: Det ble en rotte (Flamme)
Kristin Buvik Sivertsen: Omsorg (Cappelen Damm)
Margaret Skjellbred: Samlede dikt (LIV)
Linda Skomakerstuen: Uten vesentlige feil eller mangler (Gyldendal)
Arne Skorping: Dit ormen skal (Spartacus)
Hege Stormbringer: Ekte fotballfruer (Vigmostad & Bjørke)
Peter Strassegger: Slutten på flagget vårt (Cappelen Damm)
Arne Hugo Stølan: Mannakorn (Cappelen Damm)
Håvard Syvertsen: Et uoverskuelig mørke (Aschehoug)
Stig Sæterbakken: Besøket (Cappelen Damm)
Stig Sæterbakken: Usynlige hender (Cappelen Damm)
Vegard Sæteren: Håndbok i flyktninger (Flamme)
Kristin Sørsdal: Mare (Samlaget)
Geir Tangen: Hjerteknuser (Gyldendal)
Marianne Teie: Du bestemmer deg for at dette er et minne (Cappelen Damm)
Hans Olav Thyvold: Snille hunder kommer ikke til sydpolen (Aschehoug)
Brynjulf Jung Tjønn: Alt det lyse og alt det mørke (Cappelen Damm)
Therese Tungen: Ein gong var dei ulvar (Aschehoug)
Jan Jakob Tønseth: Syk manns lodd (Cappelen Damm)
Aina Villanger: Baugeids bok (Oktober)
Espen Villseth: Aprikosblomsten (LIV)
Sissel Værøyvik: Hannahs brev (Gyldendal)
Eli Fossdal Vaage: Enno er det tid (Cappelen Damm)
Cecilie Winger (red.): Kjærlighet. En dikterisk hyllest (Humanist)
Bjørn Aamodt: Samlede dikter (Gyldendal)
Stig Aasvik: Lofotveggen (Cappelen Damm)
Therese Aasvik: Noe skal skje (Vigmostad & Bjørke)
Hovedfoto: Eirill Wiik/Kagge forlag
