Å koke suppe på grusomheten

Foto: Akam1k3

– Når man skal skildre et spesielt miljø, en karakter eller en drapssak, så er det å skrive krim som å koke suppe. Du må ut i den virkelige verden for å finne ingrediensene.

Ingar Johnsrud brakdebuterte som forfatter i 2015 med Wienerbrorskapet. Boken ble raskt en favoritt blant kritikere og lesere, og fant veien til rundt tjue land. Bok nummer to om politietterforskeren Fredrik Beier, Kalypso, fikk like mye oppmerksomhet, og til våren foreligger endelig den siste, og tredje, boken om Fredrik Beier; Korset (Aschehoug).

– Jeg har jobbet med de tre bøkene om Fredrik Beier lenge. Tanken har alltid vært å skrive en trilogi, og selv om bøkene er frittstående er det en overordnet historie som binder dem sammen.

Korset er den avsluttende boken om Beier, og starter som de fleste kriminalfortellinger med et drap. En av myndighetenes mest betrodde menn blir funnet død i en vaskehall. Når også en kjent TV-journalist som jaktet hemmelighetene hans forsvinner, må Fredrik Beier brette opp ermene. Det viser seg raskt at Beier og hans partner Kafa står ovenfor en mektig fiende, som alltid er ett steg foran.

– Jeg tror dette er den beste boken jeg har skrevet. Det er en krimfortelling med mye fart og spenning, og forhåpentligvis noen overaskende vendinger underveis. Her kommer leseren enda mer under huden på karakterene, og de som har fulgt serien håper jeg vil oppleve det som en aha-opplevelse når de skjønner hvordan alt henger sammen.

Tettere på Beier

Selv om Johnsrud nå fullfører serien om Beier vil han være forsiktig med å si at han konkluderer.

– Jeg er nødt til å plukke ned noen baller, men på en måte som ikke ekskluderer de som ikke har lest de tidligere bøkene. Jeg har jobbet mye med å finne en god måte å gjøre det på, forteller Johnsrud.

Han beskriver Korset som et klassisk nordisk noir-drama, og hevder den ligner de to tidligere bøkene i det henseende at den tilsynelatende «lille» drapssaken utvikler seg og har storpolitiske konsekvenser.

– Jeg syns jo det er spennende å jobbe med den «ringer i vann»-effekten, hvor man følger konsekvenser av enkelthandlinger. Det er spennende hvor langt ut en drapssak eller etterforskning kan strekke seg.

– Helt siden første bok har jeg tenkt at krimfortellinger skildrer to ulike reiser; etterforskningen og hovedpersonen. Sistnevnte handler om hvem dette mennesket er når historien begynner og hvem han er når historien slutter.

I Korset kommer leserne tettere på karakterene:

– Når vi møter Beier i Wienerbrorskapet er han i personlig ubalanse etter å ha mistet sønnen i en brann. I den tredje boken får leseren vite mer om skammen og skylden som har ridd Fredrik helt siden han mistet sønnen. Vi kommer også tettere på partneren hans, Kafa. Det har alltid vært antydet at hun har båret på et eller annet, særlig i Kalypso kommer det ganske tydelig frem at det er noe der. Nå får vi bli bedre kjent med hennes historie.

Å koke suppe på grusomheten

– Når man skal skildre et spesielt miljø, en karakter eller en drapssak, så er det å skrive krim som å koke suppe. Du må ut i den virkelige verden for å finne ingrediensene. Men dersom man bare blander dette i en gryte og koker det opp, vil det bare smake vann. Den litterære oppgaven handler om å koke en kraft av det – å trekke frem sider ved samfunnet som passer i fortellingen, sier Johnsrud, og legger til:

– Selv om man belyser samfunnets skyggesider er det vanskelig å overgå alt det forferdelige som skjer i verden i dag. Krim er et konsentrat av mye av dette. Det er alltid en rot av sannhet i alle kriminalfortellinger.

Johnsrud har lang fartstid som journalist. Etter 15 år sluttet han i fjor i VG-jobben og arbeider nå som forfatter på heltid.

– Gjennom 15 år som journalist i VG kom jeg tett på flere skyggesider i samfunnet og jeg møtte mange ulike skjebner. Jeg bruker flere erfaringer derfra, særlig når det gjelder det politiske spillet. Det aspektet står mer sentralt i denne boken enn de tidligere.

Johnsrud hevder at det er House of Cards-elementer også i norsk politikk, noe som kommer tydelig frem i hans bøker:

– Vi nordmenn tenker at norske politikere er redelige, ordentlige folk. Men politikk handler om å skaffe seg makt. Det er den eneste måten å utøve politikk på, for uten makt gidder ingen å høre på deg. For å få makt må man slåss om makt. Jeg tror kanskje dette er underkommunisert i Norge – hvor brutale de maktkampene kan være, og hva man er villig til å gjøre når det står så mye på spill.

Føler presset

Etter som de tidligere bøkene har fått trillet sekser-terninger etter seg i alle landets aviser, blir det fort store forventninger også til hans tredje bok.

– Føler du presset?

– Det er klart jeg gjør det. Jeg vil jo gjerne at lesere og kritikere skal like boken. Dessuten ønsker jeg å gjøre et godt stykke håndverk. Så ja, jeg føler på presset. Men det er ikke noe jeg går og tenker masse på. Tankene kommer etter at jeg har gitt fra manuset, når det lever sitt eget liv. Da står det som det står. Men nei, kan egentlig ikke si jeg plages av det. Det er viktig for meg å levere en god bok.

Tjue land har sikret seg rettighetene til Johnsruds bøker:

– Det kom helt uventet at Wienerbrorskapet skulle slå gjennom på den måten den gjorde. Nå har det gått et par år, så den «Wow, dette er helt fantastisk»-følelsen har gått litt over. Men det er utrolig gøy å få tilbakemelding fra lesere i Slovakia, Nederland, Sverige, Danmark Tyskland og så videre.

Johnsrud røper at han parallelt med Fredrik Beier-bøkene har puslet med andre litterære prosjektet. Hva kan vi vente oss nå?

– Jeg har noen tanker, men akkurat nå står jeg midt i siste redigering av den tredje boken. Men etter det vil jeg prøve litt forskjellige ting. Jeg er på idéstadiet på et nytt enkeltstående voksenbokprosjekt, som ligger innenfor krim-thriller-sjangeren.

 

(Foto Johnsrud: Akam13)