Lyrisk: «Modige dikt som ikke lager støy». Vi minnes Kjell Ivar Sandvik.
For få dager siden kom den triste meldingen om at dikteren Kjell Ivar Sandvik har forlatt oss etter kort tids sykdom, bare 54 år gammel.
Sandvik debuterte i 2004 med samlingen Alternativt forlate hverandre. Samme år kom gjendiktningen av 28 Dylan-sanger: En vei til din dør. For to år siden kom Dype fall, snublende forstand, og i fjor høst kom samlingen som skulle bli hans siste: Ingen av oss er borte.
I tillegg til sitt eget forfatterskap var Sandvik en vital kraft for nyere norsk poesi og en uvurderlig støtte for en rekke nye diktere. Han var aktivt med i Diktkammeret og hvor han ifølge Helge Torvund: – Var djupt, inderleg og uthaldeleg oppteken av det gode diktet, den gode songteksten.
Cecilie Cottis Østreng har skrevet et vakkert og personlig minneord om sin venn og kollega. Vi ber Østreng velge et av hans dikt som har festet seg. Dagen etter kommer Cecilie tilbake med diktet «Svalene». Hun skriver: – Kjell Ivar skrev de vareste, vakre diktene om ubotelig ensomhet, om å miste, sørge, om å prøve reise seg igjen, leve, sloss, elske, bare ikledd din egen hud, erkjenne det er vanskelig, men likevel ikke gi opp. Modige dikt som ikke lager støy, men enda berører så sterkt. Svalene er et slikt dikt, hentet rett ut av et nært øyeblikk mellom to. Jeg syns det forteller så mye om Kjell Ivars finstemte blikk, hvordan han skrev med alle sanser på, og muligheten han har gitt oss til å se på nye måter, lytte, lukke øynene og høre svalene snu stille over taket.
SVALENE
Ved det halvåpne vinduet
lener du deg mot meg
Skyene kommer sakte
over fjellet, en etter en
Kjenner brystet ditt
mot armen og noe
jeg vil tilstå
Da legger du hånda
på skuldra mi
Lukk øynene, sier du
Hører du svalene
som snur over taket?
—
Svalene er hentet fra Kjell Ivar Sandvik: Dype fall, snublende forstand (Kvalshaug forlag, 2014).
Foto: Juritzen forlag.
Les også Cecilie Cottis Østreng: Kjell Ivar Sandvik til minne
