– Jeg er opptatt av å utfordre kulturlivet og også å stille krav, sa kulturminister Thorhild Widvey (H) da hun fremførte sin libretto i Operaen i dag.
Siden 2005 har det vært en bratt økning i bevilgningene til kulturfeltet, i tråd med målsettingene i Kulturløftet. Det man ikke har sett så mye på, er hvordan disse pengene har blitt brukt, mener kulturminister Thorhild Widvey. Har det skapt et større og bedre kulturtilbud? Og kommer veksten i institusjonene kulturen til gode?
– Jeg er opptatt av å utfordre kulturlivet og også å stille krav, sa Widvey, da hun kommenterte hovedpostene i kulturbudsjettet. – Vi foreslår i 2015 å stramme forsiktig inn i pengebruken til alle de større mottakerne.
– For lavt ambisjonsnivå
Widvey refererte i sin presentasjon til Enger-utvalgets utredning og gjenga hovedpunktene i deres konklusjon. Utvalgets evaluering av utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005 ble sluppet i vår.
– For bibliotekene har det digitale ambisjonsnivået vært altfor lavt, sa Widvey.
De tre faneordene som Enger-utvalget trakk frem som noe norsk kulturpolitikk burde jobbe mot, var imidlertid heller fraværende i Widveys presentasjon: Demokrati, rettferdighet og mangfold. I stedet snakket kulturministeren mye om kvalitet, og trakk frem et sunt, sterkt og uavhengig kulturliv som et ideal.
Bibliotek som litteraturhus
På det litterære feltet var det bare bibliotekene som ble omtalt i kulturministerens presentasjon. De ønsker hun til gjengjeld å satse på.
– Folkebibliotekene er de viktigste kulturhusene vi har. Vi ønsker å satse på disse som framtidas litteraturhus. Vi har allerede 428 litteraturhus over hele landet.
Private sponsorer
Widvey vektla at hun vil videreføre initiativene for å få flere private sponsorer inn i kulturlivet, gjennom en tredobling av gaveforsterkningsordningen, og ved å se på skatteinsentiver.
– Det vil gjøre kulturlivet sterkere og mer uavhengig, sa hun under presskonferansen.
