BRANSJESTATISTIKKEN 2023: "Bokas betydning for landets økonomi er mer enn halvert etter tusenårsskiftet", skriver Anders Neraal i en kommentar til gårsdagens boktall for fjoråret.
I går publiserte vi Forleggerforeningens tall for bokmarkedet i 2023. Tallene viste et mindre fall i bokomsetningen.
Tallene virker tilforlatelige, men går vi tilbake i tid er utviklingen alarmerende.
Leser vi Bransjestatistikken for 2003, tjue år tilbake, finner vi at bokomsetningen den gang var beregnet til 5,6 milliarder kroner. I fjor utgjorde samme tall i løpende kroner, 5,7 milliarder.
I samme periode var imidlertid prisveksten på 60 prosent. Hadde bokomsetningen holdt seg stabil og fulgt prisveksten, burde 2023 vist en bokomsetning på nærmere 9 milliarder, ikke gårsdagens 5,7.
Legger vi til at velferdsutviklingen (BNP) i samme periode målt i faste priser, er beregnet til å skulle utgjøre en vekst på 60 prosent, sier det seg selv at bokas rolle i samfunnet er dramatisk desimert og marginalisert.
Justerer vi for BNP og prisvekst, er bokas betydning for landets økonomi langt mer enn halvert etter tusenårsskiftet.
Og problemscenarioet ender ikke her. De digitale forlagsinntektene viser seg snart utgjøre nærmere 40 prosent av forlagenes inntjening. I 2003 var de digitale inntektene ubetydelig. I dag utgjør de en betydelig del av inntektene fra skolen, som inntektene fra skjønnlitteraturen. Vi skal ikke svartmale digitale læremidler, men alt tyder på at lese- og skriveferdighetene går ned i skolen. Hva gjelder skjønnlitteraturen er det feelgood og krim som dominerer strømmetjenestene.
Regjeringen har varslet satsinger på leselyst både for voksne og unge. Det er på høy tid at slike satsinger blir effektuert. Det i gjentatte og kraftige skippertak.
Det brenner blå lys for boka.
ANDERS NERAAL
