UKAS BOKFJES: Lars Holm-Hansen elsker Edvard Thorup og ville gått i krigen for Heidegger – vel å merke for bøkene deres.
Det er ekstra hyggelig når vårsola skinner på de mindre søsknene i forlagsflokken. Denne uka går Bokfjes-stafettpinnen fra Signe Prøis i Camino forlag, til Lars Holm-Hansen i Existenz forlag.
– Hva jobber du mest med akkurat nå?
– Jeg oversetter den første samlingen av den tyske filosofen Martin Heideggers såkalte svarte hefter, med tittelen «Overveielser II-VI (Svarte hefter 1931-1938)». Boka skal ut på Existenz forlag til høsten. Heidegger er en slags tysk Hamsun – et geni som ble politisk uspiselig fordi han i en periode støttet nazismen. Så da kommer jo spørsmålet: Kan vi lese sånne forfattere? Jeg mener ja, det kan vi. Men jeg er forberedt på kritikk og diskusjon. Litteraturprofessor Ståle Dingstad kom akkurat med en bok om Hamsun og nazismen, og sier i et intervju at «Hamsuns litteratur arbeidet for det onde». Jeg gjetter at han vil si det samme om Heidegger også, så da kaster jeg hansken til Dingstad. Jeg er klar til debatt!
– Bokbrøken: Hvordan er dine lesevaner – hvor stor andel av boklesingen er forbundet med jobb og hvor mye er ren fornøyelse?
– Det høres kanskje rart ut, men all lesing som er forbundet med jobb er en fornøyelse. Det er fordi jeg på jobb bare leser bøker som er ganske vanskelige å forstå, det er det jeg synes er moro. Bøker som er lette å forstå, blir ganske raskt kjedelige; jeg trenger å bli utfordret. Da var det veldig lurt å starte et filosofisk forlag, for da kan jeg kan boltre meg i ubegripeligheter hver eneste dag.
– Trekk frem en i bokbransjen du virkelig verdsetter – og hvorfor?
– Jeg synes redaktør Edvard Thorup i Dreyers forlag er veldig flink. De gir ut mye spennende sakprosa som berører politikk, historie og filosofi. Boka til Dingstad om Hamsun er et godt eksempel. Eller Asle Tojes trilogi Jernburet, Rødt, hvitt & blått og Gullbrikkespillet, som utfordrer vedtatte sannheter innenfor det liberale tankesettet som dominerer i samfunnet vårt. Eller min favoritt: Heideggers testamente, en antologi på 742 sider om Heideggers svarte hefter. Jeg må jo elske enhver redaktør som finner på noe sånt!
– Hvis du skulle løfte frem en virkelig god bok du har lest det siste året – hvilken velger du (og hvorfor)?
– Da velger jeg Carl von Clausewitz’ krigsteoretiske klassiker Om krigen, utgitt på Vidarforlaget i fjor. Boka ble opprinnelig skrevet i 1820-årene, delvis basert på Clausewitz’ erfaringer som offiser i Napoleonskrigene. Bokmagasinets anmelder skrev at språket i denne boka har en «fryktinngytende skjønnhet», og det er jeg helt enig i. Samtidig er Clausewitz ekstremt saklig, noe man kanskje blir når man har erfart noe så brutalt som krig. Men det at saklighet kan slå over i skjønnhet, synes jeg er veldig interessant og – ja, nettopp vakkert.
– Hva gleder du deg mest til å gjøre når pandemien endelig slipper taket?
– Jeg gleder meg til å få tilbake livet mitt. Jeg er en sosial person som elsker å reise, så pandemien har vært en skikkelig nedtur. Mitt håp at korona ikke forandrer noe som helst, at alt blir som før – eller forresten, gjerne ørlite grann bedre.
– Hva ville du helst blitt spurt om? (Og hva ville du svart?)
– Jeg vil gjerne bli spurt om hvorfor jeg har startet et filosofisk forlag. Svaret på det spørsmålet er at jeg med dette forlaget vil bidra til å utforske mulighetene for en radikal forandring av det samfunnet vi lever i. Filosofien er nemlig ikke verdensfjern, men tvert imot veldig verdensnær. Det «rare» med filosofien er bare at den bruker et vanskelig språk for å skape den nødvendige avstanden til verden som trengs for virkelig å komme nær den.
Lars Holm-Hansen gir stafettpinnen videre til Alexander Leborg i Minuskel forlag.