Tam mykporno

- Fifty Shades of Grey mangler både potens og sprut, og som mange one night stands gjør den heller ikke det største inntrykket, skriver vår anmelder.

Historien er velkjent nå. Forholdet mellom den grå musen Anastacia Steele og den kjekke og rike forretningsmannen Christian Grey har sjokkert, begeistret og fascinert millioner av lesere verden over. Historien, som opprinnelig startet som fanfiction basert på Twilight, har funnet seg sin rette plass i romantikksjangeren hvor historier om hjelpeløse jomfruer som overmannes og temmes av sterke machomenn er blitt trykket i millionopplag.

 

Filmen starter da også passende med Annie Lennox som synger «I put a spell on you», og ganske snart zoomer vi inn på Christian Greys forretningshovedkvarter som tårner over litteraturstudent Anastacia Steele som et glinsende fallossymbol. Hun skal intervjue herr Grey for studentavisen, en oppgave hun noe halvhjertet gjør for venninnen sin. Møtet blir opptakten til en heftig romanse som spinner av gårde i rekordfart. Når Grey etter et svært kort bekjentskap og en kort kaffedate proklamerer at han ikke er den rette for Anastacia tror verken vi eller han på intensiteten i følelsene han gestalter.

 

Stiv Grey

fifty1Og her ligger noe av filmens problem. Under det første møte mellom Anastacia og Christian Grey poengterer Grey at enkelte sier han ikke har et hjerte. Dette gjøres svært tydelig gjennom Jamie Dornans rolletolkning, som ikke akkurat er spesielt hjertelig mot karakteren han portretterer. Herr Grey fremstår som flat og det er lite som interesserer. Regissør Sam Taylor-Johnson virker å ha vært mer interessert i nærbilder av naken hud og muskler enn i fremstillingen av en nyansert karakter. I tidligere intervjuer om filmen har Dornan fremstilt bdsm som noe skittent og fortalt at han mislikte å gjøre filmens heteste scener, og han virker da også svært ukomfortabel i rollen som den dominante herr Grey. Når har han for så vidt ikke verdens letteste jobb, replikkene tatt i betraktning, men han fremstår som særdeles uinspirert og stiv, og det er vanskelig å tro på hans karakter.

Da er det noe helt annet med Dakota Johnson i rollen som Anastacia. I bokserien er hun fremstilt som en svak, naiv, irriterende og ikke spesielt troverdig karakter. Gjennom sin rolletolkning gir Johnson henne flere nyanser. Hun er blitt smartere og mer oppegående, og blikket hennes viser en sterk og selvstendig kvinne som klarer å si i fra selv om hun også har beholdt noe av troskyldigheten fra bøkene.

 

Bedre bdsm

Det har vært mye fokus på fremstillingen av bdsm som usunt og destruktivt i boken. Sam Taylor-Johnson gjør et lite forsøk på å rette opp i dette. I filmen fokuseres det enda tydeligere på frivillighet, gjensidig samtykke, ærlighet og trygghet. Ved hjelp av blant annet lyssetting og replikker gis det inntrykk av at dette er noe Anastacia nyter. På slutten av filmen blir likevel bdsm-forholdet fremstilt som misbruk. En slutt som for øvrig forfatter E.L. James skal ha trumfet gjennom, mot regissørens vilje.

 

Klein sex

De som hadde ventet seg heftige sexscener vil nok bli skuffet. Her er det både naken pupp og kjønnshår, men sexen som sådan er meget tam og flere av scenene fremstår som litt småpinlige og kleine – mye på grunn av manglende kjemi mellom Dornan og Steele. Men det finnes unntak: En scene hvor Steele og herr Grey forhandler frem sexkontrakt og grenser har en dirrende spenning i seg som de andre scenene mangler.

Fifty Shades of Grey er en litt småklein, tidvis humoristisk og lettbent film med flere kalkunøyeblikk. Den kan vanskelig klare å være så mye mer enn det, tatt i betraktning at bøkene mangler det meste. Taylor-Johnson har gjort det beste ut av det hun hadde tilgjengelig, og filmen er da også blitt bedre enn boken. Jeg ble positivt overrasket. Her finner man også referanser til filmer som 9 ½ weeks og en liten nikk til Dornans siste rolle som serievoldtektsmann og morder i The Fall. De litt over to timene glir greit av sted, og fansen kommer nok til å bli glade. For alle andre vil dette fremstå som en midt på treet film som er helt grei der og da, men som man ikke husker spesielt lenge.