Dårlig nynorsk fremfor godt bokmål?

Hvis du stiller noen i Noregs Mållag spørsmålet over, vil de trolig svare ja. Jeg har innsett at Noregs Mållag aldri vil gi seg. De vil bruke de samme gamle argumentene for obligatorisk sidemål i skolen uansett hvordan samfunnet utvikler seg. De vil ikke innse at argumentene deres har gått ut på dato.

I forrige århundre stod dialektene mye sterkere enn de gjør i dag, og da var det nok naturlig for flere å velge nynorsk som hovedmål. I dag holder mange dialekter på å bli utvannet, og språkforskere snakker oftere om regionmål enn dialekter. Det er rett og slett ikke så naturlig for dem som kommer fra bygdene å skrive nynorsk lenger. Jeg har flere elever som har vokst opp med nynorsk som hovedmål og som nå bare skriver bokmål. Jeg spør dem hvorfor, og svaret er alltid det samme: Det er mye enklere å skrive bokmål!

Hvis det er vanskelig for elever som har vokst opp med nynorsk å skrive nynorsk, hvordan tror dere det er for dem som har vokst opp med bokmål?! De fleste bokmålselever møter så sjelden nynorsk der ute i samfunnet at det blir helt fremmed for dem å skrive på denne målformen. De tenker på bokmål, og de trenger ikke fokusere på grammatikk når de skriver på hovedmålet sitt. Det er nettopp fordelen med å skrive på morsmålet sitt; man trenger ikke tenke på ordklasser og bøyning, for det kommer automatisk.

Når bokmålselever skal skrive nynorsk, må de plutselig begynne å tenke grammatikk, akkurat som de må gjøre når de skal lære seg et fremmedspråk. Selv om nynorsk er norsk, så må de faktisk tenke helt annerledes når de skal lære seg å skrive nynorsk. For noen elever byr ikke dette på problemer, men for de aller fleste er det faktisk en så stor utfordring at de gir opp. De fleste norske elever har (dessverre!) et altfor ubevisst forhold til språket sitt og sliter med å skrive godt når de må fokusere på grammatikk. Jeg ser faktisk en del likheter mellom det å lære å skrive nynorsk og lære å skrive fransk (jeg er også fransklærer). De elevene som sliter med nynorsk, sliter også med fransken.

Nå vil selvsagt noen hevde at det er norsklæreren sitt ansvar å gjøre elever språkbevisste, og ja, jeg er enig, men man kan rett og slett ikke gjøre gull av gråstein. Noen har hverken språkøre eller interesse for språk, akkurat som noen elever ikke liker matte. Noen vil til og med skylde på læreren og si at elever gjør det dårlig i nynorsk fordi læreren ikke behersker det selv. Er det noen som mestrer nynorsk i dette landet, så er det i alle fall norsklærerne! De kan bli hyret som språkkonsulenter i det offentlige i stedet for at alle og enhver skal slite med å lære seg to målformer.

Iherdige norsklærere som fremdeles kjemper for obligatorisk sidemålsundervisning (de blir stadig færre), foreslår av og til morsomme ting som man kan gjøre i undervisningen for å vekke elevene sin interesse for nynorsk. Noen tar i bruk Facebook, noen ber elevene lage videoer, noen bruker tegneserier og noen får elevene til å lage drama hvor de snakker nynorsk (selv om ingen snakker ren nynorsk i dette landet, bortsett fra på nyhetene og Det Norske Teatret da.) Jeg har prøvd det meste, men ble elevene bedre til å skrive nynorsk? Nei! De hadde det kanskje moro i undervisningen, og det er viktig, men når det ikke gir det resultatet en ønsker, så hjelper det lite. Eller er det ikke så viktig at elevene skriver korrekt nynorsk?

Som norsklærer er jeg tilhenger av en god og korrekt språkbruk. Det er det vi jobber med å oppnå i hovedmålet. Siden nynorsk er et sidemål der jeg jobber, så må jeg selvsagt akseptere noen feil, men når det blir 48 grove feil på to sider (jevnfør den siste elevteksten jeg rettet), så blir det helt absurd for meg å fortsette med sidemålsundervisningen. Det er hverken nynorsk eller bokmål mange elever skriver, men et kvasispråk som ikke finnes. Mange av dem vil likevel få en middels god karakter i sidemålet sitt, for innholdet teller mer enn det språklige.

Det er et paradoks at nynorskkarakteren ikke avspeiler de språklige ferdighetene. Derfor kan for eksempel studenter ved UiO eller andre steder oppleve at eksamensoppgaven (eller andre offentlige skriv) de har bedt om å få på nynorsk har altfor mange språklige feil. (Dette har vært en sak i avisen Universitas flere ganger). Hvilken karakter den tilsatte ved UiO hadde i nynorsk fra vgs, vet jeg ikke, men det er fullt mulig at han/hun hadde en middels god karakter på vitnemålet sitt. Hvis Noregs Mållag tror at alle som har fullført obligatorisk skriftlig sidemål behersker begge målformene, så tar de grundig feil. Det er derfor det blir så meningsløst å undervise i (og ikke minst rette!) nynorsk som sidemål, for språket til altfor mange elever er så dårlig etter seks års opplæring (!) at de helst ikke bør ytre seg i offentligheten. Selv om de har bevis på at de har bestått sidemålet, så er de rett og slett ikke kompetente til å skrive nynorsk. Og hva er vitsen da? Synes Mållaget det er bedre at noen skriver dårlig nynorsk enn godt bokmål?

Kjære politikere. Nå må dere snart tørre å gjøre noe med denne absurde situasjonen i norskfaget. Ludvigsen-utvalget peker på at norske læreplaner favner for vidt, og det er stor enighet om at noe må ut for å få tid til å gå i dybden. Dette synes jeg er et veldig godt forslag, og for meg og mange andre norsklærere er det ingen tvil om hva som må ut av norskfaget når det snart skal lages nye læreplaner.

***

Kommentarer, motsvar eller synspunkter sendes til: redaksjon@bok365.no