LYRISK; Den festpyntede Kongesalen i kommandantboligen i Stavern var i går igjen stedet for den høytidelige utdelingen av Herman Wildenveys poesipris, denne gangen til poesiformidleren Hans Olav Brenner.
Brenner får primært prisen for sitt arbeid med den prisvinnende podkasten/radioprogrammet “Brenner deler dikt”, men også for flere andre poesifremmende tiltak i sin tid i NRK.
Kongesalen var fylt opp til siste sete og det tallrike publikummet var med på å lage en god ramme for utdelingen. Som musikalsk tonefølge bidro Morten Bjørgan og Annelise Ringsby med tre vakkert tonesatte Wildenveydikt.
Selve prisen, et bronserelieff av Ørnulf Bast ble delt ut til en beveget prisvinner av Wildenveys barnebarn, Anette Wildenvey Michelet.
Brenner takket for prisen og fortalte at æren måtte deles med flere gode kolleger i NRK over flere år, han leste diktet “Sangeren” av Wildenvey som sitt takk.
Ulven i poesiparken
Etter utdelingen i Stavern gikk ferden videre til Vadskjæret i Larvik der prisvinneren fikk avduke et dikt av Tor Ulven. Helt siden 2015 har vinnerne av poesiprisen fått velge seg et dikt som har blitt satt opp i Poesiparken i Larvik. Der kongesalens tak beskyttet prisvinner og publikum fra det ustadige sommerværet, var det kun noen skarve paraplyer det tallrike publikummet kunne beskytte seg med under avdukingen.
Tidlig i avdukingsseansen åpnet himmelen seg og tiltok i styrke helt til seremonien var over. En minneverdig avduking av det vakre diktet ”minutter, kanskje timer”:
120 installasjoner er det blitt til nå i Poesiparken i Larvik, som har installasjoner spredt over hele byen til glede for innbyggere og gjester.
Omvisning i Hergisheim
Brenners dag ble avsluttet med omvisning i Gisken og Herman Wildenveys hjem Hergisheim der Hermans arbeidsplass står som den dagen han vandret ut av tiden.
Wildenveykomiteens vurdering ble her utdypet av komiteens Dyre Vaa som blant annet sa:
«Herman Wildenveys poesipris for 2024 tildeles Hans Olav Brenner for hans arbeid med å spre interesse for poesi, ikke minst for serien «Brenner deler dikt», et ukentlig program i NRK som har blitt sendt i mer enn to år, og hvor mer en 100 dikt har fått søkelyset på seg. Her inviterer Brenner inn mer eller mindre kjente personer til å snakke om et spesifikt dikt, valgt av Brenner selv eller gjesten.
Poesi kan være en vanskelig sjanger for mange, og noen har kanskje dårlige minner om diktanalyse fra sin skoletid. Hos Brenner finnes ikke noen fasit eller analyseskjema å følge; han åpner opp for en fri samtale med utgangspunkt i de aktuelle diktene der den litterære og personlige vinklingen går hånd i hånd.
Brenner byr på seg selv, og lar samtidig gjestene slippe til med sine personlige erfaringer, mer eller mindre knytta til det aktuelle diktet. Avsporingene er med på å ufarliggjøre diktet; her er det lov til å komme med alle slags assosiasjoner; ingenting er galt og en trenger ikke være redd for å dumme seg ut.
Diktvalgene er i det hele tatt svært varierte; fra nokså velkjente antologigjengangere til andre mer ukjente dikt av for mange ukjente forfattere. En herlig blanding! Samtalene blir ganske forskjellige; noen ganger er det Brenner som snakker mest, andre ganger er det gjestene som utfolder seg i fri dressur.
NRK har hatt ulike programmer knytta til poesi, og mange vil nok huske Ønskediktet med Hartvig Kiran som ble sendt fra 1962 og helt til 2000. Mange protesterte mot nedleggelsen, og i 2004 tok Brenner initiativet til Diktafon, et nytt konsept for poesi som seinere blei utvikla av Annelita Meinich. Hun fikk for øvrig Herman Wildenveys poesipris i 2017.
Diktafon blei nedlagt i 2017, nok en gang til store protester. Igjen tar Brenner initiativ til å bringe poesien tilbake til statskanalen; denne gangen med sine fine samtaleprogrammer med utgangspunkt i kjente og mindre kjente dikt. Mye er kjent for poesilesere, men stadig blir vi presentert for det som vil være ukjente forfattere for mange; flere med dikt av forfattere fra en annen kulturkrets enn vår og slik utvider vår poetiske horisont.»
Foto: Olav Nordheim/Kjærkebygda nærnytt
