– Vi har åpenbart ikke gjort en god nok jobb, sier Forleggerforeningens Heidi Austlid om ukulturen Agnes Ravatn påpeker i sin kronikk.
– Jeg kjenner jeg blir ordentlig forbanna. Kommentaren til Ravatn er veldig viktig. Jeg er glad og takknemlig for at hun setter ord på problemet, men også at hun etterlyser forandring. Det er åpenbart en utfordring i litteraturbransjen, og vi skal finne ut av omfanget, sier direktør i Forleggerforeningen Heidi Austlid.
Lørdag ble Agnes Ravatns kronikk, «Seksuell trakassering i bokbransjen», publisert i Aftenposten. Siden den gang har den blitt delt hyppig innad i litteraturbransjen.
Nå lover Forleggerforeningens direktør forandring:
– Vi har ansvar for å skape fellestiltak. Mange andre bransjer har kommet langt i dette arbeid og fått redusert den type atferd. Det skal vi lære av, og så skal vi lage noen felles bransjerutiner.
Austlid har selv konkrete erfaringer fra IT-bransjen hva gjelder Metoo. Her forteller hun at det ble tatt grep og at det skjedde endringer:
– Jeg sto bak #SystemDown, et opprop blant norske IT-ledere, som avdekket at ukultur og maktmisbruk også fant sted i IT-bransjen. Det førte til en skjerping på HR-siden, og lederne tok ansvar for å slå ned på ukulturen og arbeide frem en ønsket bedriftskultur.
– Forlagenes interesse å skape et trygt sted
– Forlagene bør ta ansvar, ganske enkelt fordi vi ikke vil ha det slik, sier Marie Lexow i Memo forlag.
Hun mener at det er en kompleks problemstilling Agnes Ravatn fremmer i sin kronikk.
– Når eldre/etablerte forfattere seksuelt trakasserer yngre forfattere er det et komplekst bilde, ettersom ingen av dem er ansatte i forlagene. Men det er i forlagenes interesse å gjøre hva vi kan for at bokbransjen skal være et trygt og bra sted å være.
For hvem har egentlig ansvar for forfatterne? Hvem skal forfatterne henvende seg til?
– Jeg tenker at det naturlige må være forfatterens forlag og/eller Forfatterforeningen, hvis vedkommende er medlem der. Jeg kan ikke se at Forleggerforeningen er riktig instans for å melde fra om konkrete episoder, men Forleggerforeningen kan engasjere seg på et overordnet og generelt plan, sier Lexow.
– Ikke gjort god nok jobb
– Det er klart at mange blir redde og usikre når de blir utsatt for slik oppførsel. Vi trenger derfor tydelige ledere som viser at de har nulltoleranse for alle former av uakseptabel atferd, sier Austlid, og legger til:
– Det er helt åpenbart at vi må skjerpe oss som bransje. Det siste døgnet har jeg fått flere henvendelser hvor folk sier de er glade for at Agnes sier fra, men også at vi har en jobb å gjøre.
Det er ikke første gang norsk litteraturbransje gjennomgår en granskning hva gjelder uønsket seksuell atferd. På tampen av Metoo-året i 2017 ble det utarbeidet retningslinjer om nulltoleranse for seksuell trakassering i bransjen. Men denne var i første rekke rettet mot ansatte i bokbransjen. Forfatter-forfatter-maktforholdet var ikke inkludert.
– Flere forlag har allerede gjort etablert gode rutiner, men det betyr ikke at det ikke skjer. Vi har som bransje åpenbart ikke gjort en god nok jobb, siden dette fremdeles er et problem, medgir Austlid.
Vil kartlegge uønsket atferd
I sin kronikk etterspør Ravatn en grundig spørreundersøkelse blant forfatterne, for å avdekke konkrete eksempler på uønskede forhold. Dette er noe Austlid støtter.
– Vi skal gjennomføre en slik kartlegging i norsk litteraturbransje. En kartlegging vil høyst sannsynlig avdekke omfanget og gjøre oss i stand til å iverksette tiltak. Da vil vi se hvilke strakstiltak som må til, men også hvordan vi skal arbeide mer langsiktig. Mitt budskap er klart: Det skal være trygt å være del av litteraturbransjen, enten man er fast ansatt eller om man har kontrakt på en enkeltutgivelse. Det skal være trygt både å skrive og å skape litteratur.
Også Lexow er hjertens enig med Agnes Ravatn:
– Et spørreskjema om seksuell trakassering burde være en smal sak. Hvis det viser seg at en slik undersøkelse avdekker store mørketall og at seksuell trakassering mellom forfattere er utbredt, bør Forfatterforeningen og forlagene ta det på alvor, for eksempel ved å lage en handlingsplan og utforme en policy for å forebygge og tydeliggjøre. Det handler om å sende noen tydelige signaler om at det skal være nulltoleranse for seksuell trakassering i den norske bokbransjen.
– Må stanse ukulturen
Austlid forteller at Forleggerforeningen nå tar initiativ til et felles løft med forfatterorganisasjonene om helt konkrete tiltak.
– Her skal vi finne ut hvilke krystallklare regler og rutiner vi skal ha i vår bransje. Det betyr blant annet gode varslingsrutiner, og et solid mottaksapparat for disse varslene. Det er blant annet foreslått fra Forfattersentrum å ha et verneombud, i utgangspunktet en idé jeg støtter. Men kanskje det aller viktigste er å finne ut hvordan vi kan forebygge at dette skjer. Vi må stanse slik ukultur, men samtidig også skape en kultur hvor det er greit å si fra – også hvis du ser og hører ting.
– Agnes Ravatn skriver at vi da vil få avdekket hvorvidt det er snakk om et par råtne epler, eller om det er tønna som er råtten. Hva tror du?
– Det vet vi jo ikke. Vi må derimot bli enige om hvordan vi ønsker litteraturbransjen skal være, og for meg er det enkelt. Den skal være trygg for alle som er en del av den, sier Heidi Austlid.