Bokloven må gjelde engelske bøker for at norsk ungdom skal lese mer på norsk. Vi må se til Frankrike
Franskmenn leser mange engelske bøker – men på fransk. Det er mulig fordi bokmarkedet i Frankrike er organisert slik at det lønner seg å oversette. Takket være Lang-loven fra 1981 har alle bøker som selges i landet fastpris, uansett språk eller opprinnelsesland. Dette gjelder både trykte bøker og e-bøker, og gjør at oversettelser og originaler konkurrerer på like vilkår. Forlag kan investere i oversettelser, bokhandlere kan anbefale bredt, og leserne får tilgang til litteratur på sitt eget språk – uten å betale mer for det.
Press fra flere hold
I Norge er situasjonen en annen. Engelskspråklige bøker selges fritt uten fastpris og ofte billigere enn oversatte alternativer – hvis de i det hele tatt finnes. For mens etterspørselen etter engelske titler øker, svekkes både viljen og evnen til å oversette. Mange av de bøkene norske ungdommer leser, kommer aldri på norsk.
Samtidig utsettes norsk språk for press fra flere hold. Kunstig intelligens produserer enorme mengder tekst på engelsk. Internett domineres av engelskspråklig innhold, og barn og unge omgir seg med engelsk daglig gjennom spill, TikTok, YouTube og nå altså også bøker. Når språk utvikles gjennom lesing, er det et alvorlig varsel at 75 prosent av norske ungdommer sier de foretrekker å lese på engelsk.
Fransk ungdom leser langt mer på sitt morsmål enn norsk ungdom. I en undersøkelse fra 2024 svarte ungdom i alderen 7–25 år i Frankrike at de i gjennomsnitt leste 5,4 bøker på tre måneder – hovedsakelig på fransk og ofte oversatt fra engelsk. Det er ikke fordi de ikke forstår engelsk, men fordi det finnes gode oversettelser, og fordi bokmarkedet gjør det mulig å velge morsmålet uten å bli straffet økonomisk.
Umulig å investere i oversettelser
Språket er grunnlaget for alt: tenkning, samfunnsdeltakelse, fellesskap. Når morsmålet svekkes som lesespråk, svekkes det også som kulturbærer. Og når stadig flere bøker selges utenfor det norske litterære økosystemet, undergraves det bokloven skal beskytte: bredde, mangfold og et levedyktig marked for norsk litteratur.
Det er nesten umulig å investere i oversettelser i dagens system. Hvorfor skulle et norsk forlag bruke ressurser på å oversette en roman som allerede er tilgjengelig på engelsk til halv pris? Hvordan skal en bokhandler anbefale en norsk oversettelse som koster det dobbelte av originalen ved siden av?
Bokloven gjelder i dag kun for bøker på norsk og minoritetsspråk som gis ut i Norge. Det betyr at engelske bøker, selv når de utgjør en femtedel av salget, står utenfor regulering. Dette gir dem en enorm fordel, ikke på grunn av kvalitet, men på grunn av pris og marginer. Om ti år kan denne andelen være enda høyere – og da kan det være for sent å rette opp.
Utvide bokloven
Norge trenger ikke å kopiere den franske modellen, men vi må ta lærdom. Jeg foreslår å utvide § 3 i bokloven med en ny formulering:
«Verk på andre språk som omsettes i Norge omfattes av fastpris i tolv måneder fra første salgsdato.»
Det vil bety én boklov for hele markedet, uansett språk. Norsk ungdom vil fortsatt lese engelsk. Men norske forlag vil igjen kunne satse på oversettelser, og bokhandlere kan anbefale både norsk og engelsk uten å være prispresset i ryggen.
Skal vi bevare et levende norsk språk og litteratur, må vi forstå hvor raskt landskapet endrer seg. I dag er det engelske bøker. I morgen er det AI-genererte historier uten språkidentitet. Vi trenger en lov som faktisk beskytter det den er ment å beskytte: det norske språket – og litteraturen som bærer det.
