Det foregår et eskalerende angrep på det skrevne ord. I både Europa og USA utfordres nå retten til ustraffet og fritt å formidle tanker og fortellinger til andre. Vi kan ikke lenger ta for gitt at våre forfatteres ytringsfrihet er sikret.
Leselyst og leseforståelse faller i vår kjappe, digitale verden. Dette er utfordringer vi møter hver eneste dag i Cappelen Damm. Men når bøkenes innhold også settes under press, bør alarmklokkene for alvor ringe.
«Velment» sensur
I både Europa og USA foregår det nå en strukturert nedbygging av leseres muligheter til fritt å kunne få lese bøker. I land vi føler kulturelt og historisk slektskap med innskrenkes særlig barn og ungdoms frihet til selv å kunne velge sine fortellinger. Det er naivt å tro at fremtidige makthavere i Skandinavia aldri vil ønske å «skåne» inntrykksvare unge lesere mot «skadelige» ideer.
Sensuriver og kontrollbehov maskeres gjerne som «velment» omsorg for de påvirkelige yngre i land som USA, Ungarn og Polen. Dette er land som norske forleggere og forfattere har og skal ha utstrakt litteraturutveksling med.
Agenturene som selger norsk litteratur til utlandet, manøvrerer daglig i en verden der særlig bøker for barn og unge blir plastpakket og får aldersgrenser. Illustrasjoner blir fjernet eller modifisert for ikke å vise brystvorter, menstruasjon, fødselssmerter eller skildre vold med konsekvenser. For å nevne noe. Dette skjer parallelt med at for eksempel porno aldri har vært mer tilgjengelig enn i dag, på plattformer som barn og unge våkner og sovner med.
I Polen, et land i vårt nærområde, blir det også stadig vanskeligere å presentere bøker som viser barn og unge at de kan leve et annet liv, i et annet samfunn enn der dyrking av tradisjonelle familieverdier og konserverende kjønnsroller blir stadig sterkere. I USA må norske illustratører finne seg i å kle overdeler på kvinner når de forteller feminismens historie. Marta Breen og Jenny Jordahls bok om kvinnekamp er utgitt i 28 land. Også i USA, der brystvortene er fjernet i oppslaget om den seksuelle revolusjonen. Dette er et problematisk farvann for norske forlag, og bør diskuteres langt mer høylytt.
Bøker i plast og store bøter
Både i Europa og i USA har kneblingen av litteraturen dessuten blitt mer raffinert. Utgivere og distributører av litteratur blir pålagt sensuransvar før bøkene skal møte leserne, både i bokhandel og bibliotek. Ungarns nest største bokhandelkjede, Lira, har for eksempel fått en bot på nesten 400 000 norske kroner for å ha solgt en oversatt utgave av den britiske tegneserieboka «Heartstopper» av Alice Oseman fordi den ikke var pakket inn i plastfolie til kjøpere under 18 år. Den to år gamle «barnevernloven» forbyr ungarske medier å vise innhold om homofili til mindreårige. Den nevnte boka til Breen og Jordahl er utgitt i Russland, i plastinnpakning og med 18-årsgrense. Dette som følge av landets lov mot «homo-propaganda» rettet mot unge mennesker. Den samme loven gjelder nå også i Ungarn og Polen, samt enkelte stater i USA. Det vil si at man ikke tillater informasjon om LHBT eller trans til unge under 18 år. Vi ser lignende hindre for salg av bøker som presenterer «skadelige» fortellinger i andre europeiske land. Dette kan ha en nedkjølende effekt og kan føre til lydige forleggere.
Forsiktig med Romeo og Julie
I USA er sensur-iveren minst like sterk. Siden staten spiller en mindre rolle i USA enn i Europa, har sensurvirksomheten tradisjonelt foregått på lokalt nivå. Bøker som kan assosieres med kritisk raseteori eller skildring av skeiv livsstil og ung seksualitet har i flere år og i stadig høyere tempo blitt fjernet fra skolebibliotek over hele landet.
I Texas skal en ny lov forplikte utgivere og salgsledd til å sensurere og sette aldergrense både på bøker som allerede eksisterer i skolebibliotek, og de som skal kjøpes inn. Kriteriene er vage og vanskelige å tolke, men formålet med loven er å hindre at barn og unge får lese om forelskelse og seksualitet. Klassikere som Shakespeares «Romeo og Julie», John Steinbecks «Om mus og menn» og Charlotte Bröntes «Jane Eyre» kan rammes av loven. Den som formidler eller noensinne har formidlet en ulovlig bok til unge under 18 (dette gjelder også bøker som allerede er i de enkelte skolebibliotek i Texas) straffes av delstatsmyndighetene med leveringsnekt for fremtiden.
På vakt
Direktør for Deichman-bibliotekene, Knut Skansen, hevder at 2023 ser ut til å bli et nytt rekordår for bøker som fjernes fra hyllene i USA. Biblioteksjefen uttrykker også bekymring for utviklingen i Norge.
Når den yngre, regimekritiske Viktor Orbán, nå president i Ungarn, i løpet av noen tiår kunne transformeres til demokrati-kritiker, bør vi definitivt gjøre noen tankeøvelser rundt egen sårbarhet for myndighetenes maktovergrep.
Selv om debatten om forbud mot koran-brenning handler om noe annet enn sensur av litteratur, minner det oss likevel med full tyngde om at også nordiske myndigheter, gitt omstendighetene, kan være villige til å stramme inn på ytringsfrihet i bytte mot noe de selv definerer som mer verdifullt.
Ny frykt for gammel litteratur
I en verden der det finnes uendelig med digitale underholdningsplattformer er det ironisk at litteraturen får så stor oppmerksomhet blant makthavere som vil skåne unge sinn. Én forklaring kan være den historiske betydningen både lesing og litteratur har hatt for enhver opposisjon, for alle frigjøringsprosjekter. I så fall er det enda større grunn til å ta utviklingen i de ovennevnte land på dypt alvor.
Det vi ser er et eskalerende angrep på retten til å formidle tanker og fortellinger til andre gjennom skrift, og på retten til å lese den skjønnlitteraturen vi selv ønsker. Vi må erkjenne at dette kommer stadig nærmere, hvis ikke klarer vi ikke å beskytte oss mot det. Verken forlagshus, bokhandlere, bibliotek, politikere eller lesere kan ta for gitt at våre forfatteres ytringsfrihet er sikret.
Sarah C. J. Willand, administrerende direktør og Tine Kjær, forlagsdirektør skjønnlitteratur, Cappelen Damm.
(Kronikken stod først publisert i Aftenposten)
