BARNEBOKPROFILEN: – Det er i Amalies egne skissebokoppslag jeg kjenner meg nærmest henne, sier barnebokdebutant Kjersti Synneva Moen.
Kjersti Synneva Moen (f. 1995) er illustratør og tegneserieskaper. Hun kommer fra Selbu i Trøndelag, men bor og arbeider som frilanser i Oslo. Denne våren debuterer hun som barnebokforfatter, med Grip den føkkings dagen (Aschehoug).
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
– Jeg tenkte på meg selv som 16-åring og hvor utrolig viktig det var med sterke identitetsmarkører, og hvor usikker jeg egentlig var og hvor sikker man likevel ville fremstå. Jeg ville skrive om hva som skjer hvis noe rokker ved det. Også hadde jeg veldig lyst til å lage en bok med tegne-oppslag – i denne boka følger vi Amalies skissebok gjennom den første høsten på videregående.
– Tre barnebok-favoritter:
– Alle bøkene om Kurt av Erlend Loe. En forfatter hvis bøker jeg er sterkt knyttet til, og hvis barnebokromaner var mitt første møte med denne fantastiske skrivestilen. Jeg lo meg skakk ihjel av eventyrene på den kjempestore fisken og Kurts vei til å bli sektleder i Sverige. Jeg syns Kurt er en god representant for å være vanlig uvanlig.
– Pappaen og havet av Tove Jansson. Denne boka loste meg over fra barnelitteratur til voksenlitteratur og jeg har lest den mange ganger i flere aldre. Skildringen av livet ute ved fyret og det store havet gjorde inntrykk på en innlandsjente som meg. Jeg har lest at Tove Jansson sa at etter Pappaen og havet og Sent i november var ferdig forstod hun at hun ikke skrev barnelitteratur lenger. Og det kan jeg skjønne, i voksen alder har denne mange lag; mummipappas lengsel etter noe å kjempe mot og noe å beskytte, og mummimamma som leter etter noe som ligner hjemme. For ikke å glemme ensomheten personifisert: Hufsa, som følger etter dem i dét de tar båten ut til fyret. Mummitrollet er jo allemannseie og universet blir nærmest skamløst melket ut til hver minste dråpe på kopper, kjøkkenhåndklær og brilleetui. Men Toves fantastiske forfatterskap og alt man kan lese inn i dette universet kommer alltid til å stå meg nært.
– Hattejakten av Sven Nordqvist. Jeg elsker også Gubben og Katten, men denne av samme forfatter har også det samme sprø og varme universet. Den handler om morfar som alltid går med hatt, men en dag er den borte. Han drar ut for å lete, og på veien finner han alle de små dingsene han hadde da han var liten. Så fin!
– Sjekk ut:
– Inga Sætre har vært et idol for meg helt siden jeg oppdaget Møkkajentene på Trondheim folkebibliotek en gang på seint 2000-tall. Jeg fatter ikke hvordan hun klarer å både tegne og skrive så delikat. Nå har hun gitt ut barneboka Luringen som handler om to ikke så gode naboer. Originaltegningene stilles ut på Tegnerforbundet nå, de burde man dra og se!
– Hvordan jobber du?
– I starten er det kjempeviktig å få absolutt alle idéer ned på papiret. Jeg må ikke dvele ved noe, dette er ikke tiden for å være kritisk – da kommer ingenting igjennom. Alt må ned. Jeg skriver synopsis, kladder ned noen dialoger, tegner ut scener. Så skrur og flikker og vrir jeg på ting, karver frem historien litt som om jeg er billedhugger og skal hogge ut en statue. Dødstakknemlig for min fantastiske redaktør som holder oversikt og ser hele perspektivet, når jeg selv har sett meg blind!
– Din egen favorittillustrasjon:
– Det er mange ting i Grip den føkkings dagen som jeg koste meg veldig med å tegne, for eksempel Amalie og Vilja på bruktbutikk. Men Amalies egne skissebokoppslag ligger hjertet mitt nært, det er der hun utagerer alle følelsene sine, og også der jeg kjenner meg nærmest henne.
– Denne her er en følelse jeg ofte kjenner på selv; er det sånn at alle vet hva de driver med hele tiden?
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Heksene av Roald Dahl. Så levende har knapt noen bok vært for meg. Fortsatt får jeg mareritt av tanken på heksa som drar av seg ansiktet, og at de ikke har tær… Jeg gyser bare jeg tenker på det!
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Da velger jeg Kurt. Han kunne lært meg å kjøre truck og vi kunne snakket om hvor deilig verden faktisk ville vært dersom alle støvsugde litt mer.
– Og hvem ville du helst ha vært?
– Sønnen hans Bud. Han innehar mange egenskaper jeg gjerne skulle hatt selv, som for eksempel å sette voksne på plass. Og han er bare to år!
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– Jeg syns alle de beste barnebøkene tar leserne sine på alvor og spiller på barn sine premisser. De som tør å være sprø, utforske kørka idéer, være morsomme, det er de som har blitt igjen hos meg.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Her går jeg for å cruise de syv hav sammen med Pippi. Jeg er ikke så veldig bereist og kunne trengt en sterk veileder som Pippi ved min side. Hun er nok typen som sier «dette ordner seg» hvis jeg for eksempel blir sjøsyk, matforgiftet eller glemmer passet mitt. Det trenger jeg.
