I kveld går Æ Å Trondheim litteraturfestival av stabelen. Arrangørene mener det er plass, og behov for, flere litteraturtilbud i Midt-Norge.
– Det er stas at det er stas at det endelig blir festival. Æ Å Trondheim litteraturfestival er anna hvert år. Sist i 2021 var det pandemi og vi måtte gå heldigitalt. 2019 er sist det var vanlig festival, utan pandemi. Vi håper og tror at mange har savna festivalen og gleder seg til å møtes igjen!, sier prosjektleder Heidi-Anett Haugen.
I år feirer festivalen hele 20 år. Men Haugen sier at det ikke er veldig store forskjeller fra den første festivalen 2003 til i dag.
– Nå skal det sies at ingen festivaler har vært like, men den største forskjellen fra 2003 og til nå, vil nok være noe så kjedelig som systemet vi bruker for logistikk og planlegging.
– En felles ildsjelinnsats
Æ Å Trondheim litteraturfestival ble startet av fire forfattere med tilknytning til Trondheim: Marte Huke, Arild Vange, Ingrid Storholmen og Gunnar Wærness. De allierte seg med Norsk Forfattersentrums Midt-Norgekontor, og den gangs avdelingsleder Tora Seljebø.
– Det var en felles ildsjelsinnsats fra de involverte. Siden den gang, har festivalen økt i omgang, ambisjon og budsjett, men Norsk Forfattersentrum Midt-Norge har i tillegg overtatt eierskapet og gjennomfører den som en ekstrainnsats ved vårt kontor, sier Haugen, og fortsetter:
– Vi har beholdt poesifokuset, og ønske om å tilgjengeliggjøre litteratur, som initiativtakerne hadde. Vi er fortsatt den eneste litteraturfestivalen i Trondheim, som har fokus på skjønnlitteratur og poesi, og som i tillegg fokuserer på de forfatterne du ikke hører for mye om i media.
Savner et fast litteraturtilbud
– 2023 er et veldig spennende trøndersk år! Det er mange bokaktuelle forfattere, noe vi syns er kjempegøy. Vi har jo forfattere som hevder seg i de fleste sjangre, og som er store navn både på norsk og europeisk sokkel, sier Haugen.
Trass alle de gode forfatterne regionen produserer, påpeker Haugen at litteraturmiljøene i Midt-Norge fremdeles har dårligere tilgang til litterære nettverk som forlagsbransje, skriveskoler og formidlingsaktører enn Østlandet. Haugen savner et bedre tilbud til Trondheims forfatterne.
– Vi ser også en lei tendens til at vi mister unge lovende til hovedstaden. Det kun Æ Å Trondheim litteraturfestival som driver en litteraturfestival med fokus på skjønnlitteratur i Trondheim, og vi trur det er plass til flere litterære festivaler både i byen og fylket øvrig. Etter Litteraturhuset i Trondheim kom på plass i 2017, ser vi sjølsagt at det har betydd mye for byen både som samlingspunkt for byens litterære miljø og som tilbyder av gode litterære opplevelser til publikum.
– Bibliotekene og biblioteksansatte i fylket har også et stort engasjement for litteraturen, og tilbyr både festivaler og litterære møter til utallige målgrupper. Vår opplevelse er at Trøndelag er gode på å bruke lokale krefter. Det forstår vi godt, for de holder høgt nivå. Men, når vi først gjør opp status, er det ikke bare fryd og gammen og sodd til alle måltider i Trøndelag heller. Vi savner et fast tilbud for byens aspirerende forfattere, Trondheim er den eineste av de store universitetsbyene som ikke har et eget skrivekunsttilbud.
Tema: Nabolag
– I og med at vi feirer 20 år, ville vi gi noe tilbake til initiativtakerne våre, nabolaget vårt og vertsbyen Trondheim. Et nabolag er vanskelig å definere, for hvor begynner og hvor slutter grensene for nabolaget? Hva vil det si å være nabo?, sier Haugen.
Årets festival har temaet «Nabolag». Haugen sier denne tematikken også omfavner internasjonale nabolag:
– Russlands invasjon i Ukraina gjorde jo at vi opplevde krig i det vi opplever som Norges nabolag, og det har vært inspirerende og imponerende å se nordmenn engasjere seg på ulike måter. Denne solidariteten er et tegn på et godt nabolag. Vi inviterte derfor den ukrainske poeten Daryna Gladun til festivalen. Hun kunne dessverre ikke komme fysisk, men forteller over Internett om hvorfor det er så viktig med kunst i krisetid, og hvordan hun sjøl produserer i eksil.
I tillegg får festivalen besøk fra Island, Danmark og Sverige.
– Dagur Hjartason og Ragnar Helgi Ólafsson, sistnevnte nominert til nordisk råds litteraturpris – eller nordisk nabolags litteraturpris, som vi kan kalle den nå, kommer. Naja Marie Aidt kommer, og skal samtale om sorg og relasjoner. Balsam Karam kommer, og skal utforske morskap, traumer og håp sammen med oss.
Håper ikke trestokkmila blir for lang
– Samtala med Daryna Gladun, sjøl om den er digital, vil jeg anbefale alle. Det er mat for ettertanke. Vi gleder oss også stort til besøk fra nabolandene våre, og å kåre våre favorittlyrikkdebutanter, sier Haugen, om høydepunktene på programmet.
– Det er også stas at miniforlaget Beijing Trondheim, som i år har tiårsjubileum og er etablert av forfatterne Mathias R. Samuelsen og Rune F. Hjemås i 2023 møter det islanske forlag Tunglið forlag på festivalen. Ragnar Helgi Ólafsson og Dagur Hjartarson er forfatterne som driver det lille islandske forlaget. Beijing Trondheim og Tunglið skal sammen snakke om et prosjekt de holder på med: gjendikting av norsk og islandsk poesi til de respektive landenes språk. Prosjektet som tar utgangspunkt i Tungliðs egenutviklede utgivelsesformat diktbrev (ljóðbréf).
Men det er spesielt åpningen Haugen ser mest frem til:
– Det jeg gleder meg mest til er at Marte Huke og Ingrid Storholmen skal få åpne festivalen, slik de gjorde i 2003 og slik de gjorde under 10 års-jubileet, med en performance. I år har de med seg sine barn, og skal framføre verket: «Att vara mitt barns slav. En hilsen til Dronning Sonja … Åkesson».
– Hvor mange besøkende venter dere?
– Billettsalget går etter vår erfaring greit og vi er i rute. Klart det hadde vært deilig å selge mer i forkant, for da er man sikrere som arrangør, men vi veit at mange kjøper i døra. Dessuten håper vi på oppholdsvær, så ikke trestokkmila blir for lang!
