DANMARK: Bogpanelets årsrapport 2019 viser en klar digital dreining, drevet av lydbøker og strømmetjenester.
Det såkalte Bogpanelet har nylig lagt frem sin årsrapport 2019 som gir en status for dansk bokbransje. Bogpanelet er en ekspertgruppe nedsatt av den danske kulturministeren, og panelet har utarbeidet årsrapporter og spesialrapporter siden 2015 med formål å kartlegge den aktuelle situasjonen for litteraturen i Danmark. Bakgrunnen for etableringen av panelet var ikke minst debatten og usikkerheten i kjølvannet av den endelige overgangen til frie bokpriser i 2011.
Den nye årsrapporten er den første fra det nåværende Bogpanelet, ledet av professor Anne-Marie Mai. Hun har en omfattende og mangfoldig løpebane med tyngdepunkt i litteraturhistorie og litteraturvitenskap. (Utga forresten Digteren Dylan i 2018).
Hvordan står det til i Danmark?
Bokomsetningen er stabil, ned 0,4 prosent fra 2017 til 2018. Omsetningen gikk litt ned for skjønnlitteraturen og litt opp for læremidler. I Danmark utgjør nå den digitale omsetningen 20,6 prosent av forlagenes samlede omsetning, og 22,5 prosent av det samlede salget av skjønnlitteratur. Fordi omsetningen av skjønnlitteratur krymper, er Bogpanelets kommentar at «man veksler fysiske kroner til digitale øre.»
De store forlagene dominerer, selv om det kommer stadig flere forlag/utgivere til og de utgir flere titler. Forlagene som utgir flere enn 50 titler årlig utgjør 3,5 prosent av forlagene, men står for 58,1 prosent av utgivelsene. Siden 2016 er de store forlagenes andel av den samlede produksjonen steget med 3,3 prosent Antallet forlag som utgir mer enn 50 titler årlig er imidlertid økt, fra 25 forlag i 2010 til 33 forlag i 2018. Nærmere enn dette zoomer ikke Bogpanelet inn.
Mer enn doblet
Lydbøker og strømming vokser også i Danmark. Siden 2014 er antallet utgitte lydbøker i førsteutgave økt med 214 prosent Fra 2390 titler i 2014 til 5115 titler i 2018. Av disse er 3799 «netlydbøger», dvs. tilgjengelig i strømmetjenester. Bare fra 2017 til 2018 er antallet lydboktitler for strømming økt med 60 prosent Panelet peker på at tilbudet av lydbøker særlig består av romaner, og legger til at det kanskje ikke er så oppsiktsvekkende når en nylig offentliggjort svensk undersøkelse finner at det er bøker med få personkarakterer og med en kronologisk handling som egner seg som lydbøker (Hedda Hanner, Alice O’Connor og Erik Wikberg, Svenska Förläggareföreningen, september 2019).
Fysisk – og dansk
Danskene foretrekker den fysiske bokhandelen, og danske fremfor internasjonale nettbokhandlere. Samlet sett er salget til offentlige virksomheter (utdanningsinstitusjoner og bibliotek) omtrent på samme nivå som i den fysiske bokhandel, men ser man på det private individuelle bokkjøpet er det den (tradisjonelle) fysiske bokhandel som er den foretrukne salgskanal med 50,2 prosent av salget. Bogpanelet registrerer også at boksalget over nett domineres av danske nettbokhandlere og ikke utenlandske aktører (som Amazon), og tror at det kan skyldes at danskene ikke leser mye på fremmedspråk og at danskspråklige bøker er en lite nisje på verdensmarkedet.
Kannibalisme i bibliotekene
Bogpanelet har også sett på utlånet i danske folkebibliotek. Samlet sett går utlånet ned. I perioden 2014 til 2018 er utlånet av trykte bøker, e-bøker, lydbøker og nettlydbøker samlet sett falt med 5,1 prosent. Utlånet av trykte bøker er sunket med 8,8 prosent, og økningen i digitalt utlån kompenserer altså ikke for dette.
Færre storlesere
Rapporten forteller at 36 prosent av dansker over 12 år leser skjønnlitteratur ukentlig. Hele 40 prosent i befolkningen har ikke lest skjønnlitteratur de siste tre måneder. Andelen i befolkningen som leser er ganske stabil, men færre leser hyppig, dvs. ukentlig eller oftere. For eksempel var det i aldersgruppen 30 til 39 år 36,2 prosent som leste skjønnlitteratur ukentlig eller oftere i 2010, mens andelen har sunket til 26,3 prosent i 2018.
Når det gjelder hvem som leser er mønsteret ganske kjent, men ikke uten overraskelser. Flere kvinner enn menn og flere eldre enn yngre. Men Bogpanelet finner også at selv om de med høyere utdanning leser mer enn de med lavere, så er det faktisk nedgang på 2,8 prosent fra 2017 til 2018 i andelen storlesere blant de med universitetsutdannelse.
Rapporten kan lastes ned her, på Slots- og Kulturstyrelsens hjemmesider.
(Foto: Arnoldbusck.dk)
