Vannmelon med begge hoder!

Maria Dorothea Schrattenholz (foto: privat)

DEN LYRISKE SOMMERGJESTEN: Vi spør årets vinner av «Wergelands åre», Poesidiggs Henning H. Bergsvåg hvilken ung lyriker vi bør invitere til sommergjestspalten? Uten videre betenkning kommer svaret: - Maria Dorothea Schrattenholz - en utrolig forfatter, som bringer science fiction inn i poesien.

Maria Dorothea Schrattenholz er forfatter av de to kritikerroste science fiction-diktsamlingene Atlaspunkt (2015), som ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris,  og Protosjel (2021), som hun ble tildelt Bokhandelens Forfatterstipend for.

Hun har også vært med-redaktør på science fiction-antologien En strek gjennom tyngdekraften (2022). Maria har bakgrunn i kunst og foto, samt forfatterstudier i Norge og en mastergrad i Creative Writing fra Cape Town i Sør-Afrika. Nå er hun bosatt i Oslo, og for å livnære seg jobber hun som oversetter av undertekster for film, TV og streaming.

Nå er hun i gang med det som skal bli tredjeboka på forlaget Oktober, en bok som tematisk vil dreie seg om bl.a. DNA og genetikk. Mens hun gjør research til dette, prøver hun også å ta seg litt ferie ute i naturen.

– Hvor skal du tilbringe ferien, Maria?

Delvis ute i Marka. Jeg kjenner heldigvis noen friluftsorienterte folk også, og ikke bare reinspikka urbane bohemer. Jeg har selv et ambivalent forhold til skogen, føler definitivt effekten av dens ro, men jeg er også livredd for flått. Så angst og fred går hånd i hånd, og den totale virkningen lander vel på et nivå omtrent som en vanlig hverdag. Men det blir fine Instagram-bilder, da.

– Hva må en god sommerferie inneholde?

Mørke solbriller, ørepropper, ispose og migrenemedisin. Og helst litt mindre av ordet «må».

– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

Den beste som kom i år er Geir Halnes’ utrolige diktsamling La. Gåsehud hele veien, selv i solsteiken, og noen tårer til slutt, selv i Oslotørken.

I bunken ligger Ida Frettes Perverst navn, Tove Ditlevsens Ansiktene og Don DeLillos White Noise som jeg er halvveis i.

– Hva ville vært tittelen på boken om ditt liv?

«#yolo»

– Automatisk fraværsmelding eller litt mailsjekking fra stranden?

Nådeløs automelding, men sjekker og svarer likevel når ingen ser meg. Kanskje mens de andre er ute i vannet og lar seg fryse ned til nullpunktet i ishavet. Nå høres jeg jo ganske temperaturfeig ut, og det er jeg. Og litt for glad i jobbmail.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

Vannmelon. Jeg elsker det, og ved synet av en slik blank, mørkegrønn klode kommer det griske rovdyret i meg frem. Jeg bretter opp ermene, griper første og beste kniv og hugger løs, slafser i meg store stykker, søler saft utover duken og spytter frø i mitraljøse-stil. Og deler ikke med noen.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste? 

Mine to med-redaktører på science fiction-antologien En strek gjennom tyngdekraften, Joanna Rzadkowska og Frøydis Sollid Simonsen, samt alle de 15 forfatterne i boka, Ingeborg Arvola, Lasse W. Fosshaug, Kathleen Rani Hagen, Nils-Øivind Haagensen, Kjersti Wøien Håland, Martin Ingebrigtsen, Cathrine Knudsen, Morten Langeland, Rannveig Fern Leite Molven, Lara Okafor, Olav Løkken Reisop, Kristoffer Ringerike, Sigbjørn Skåden, Bjørn Vatne og Hilde Østby. Vi jobbet sammen via skype og epost i to år, men alle har aldri vært samlet under samme tak, så det tror jeg hadde blitt en skikkelig bra kveld. Vannmelon til dessert.

– Ditt beste ferieminne?

Da jeg og to venner campet på toppen av et fjell i Cederberg-fjellene i Sør-Afrika og overnattet i en hule. Det landskapet og den stjernehimmelen glemmer jeg aldri.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

Rolf Enger ved Skrivekunstakademiet i Bergen, som hvert år har kurs i undringslitteratur — science fiction, fantasy, horror osv. — og slik inviterer de som skal bli våre neste store forfattere til å åpne for større spillerom og tankerom i litteraturen enn det kun realismen og navlebeskuelsen kan. Rolf tar fantastisk litteratur-sjangrene på alvor, han tar den menneskelige forestillingsevnen på alvor, og han viser frem forfattere som gjør det samme. Kudos.

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

Jeg ville blitt utdanningsminister i samme slengen og skapt et tohodet troll. Så ville jeg pøst inn penger til kunstfag i skolen. Kreativitet er så utrolig viktig, og kunst og kultur har reelt positive virkninger på helse, som dokumentert i for eksempel WHOs rapport «What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being?» fra 2019 . Og barn og unge som får ha kreative fag på skolen gjør det også bedre i alle andre fag.

Så ville jeg pøst inn penger i skikkelig seksualitetsundervisning i skolen. «Det faget du merker mest at du aldri fikk» må gis til alle barn og unge for å skape trygge borgere og få bukt med skadelige holdninger som dessverre fremdeles gjennomsyrer samfunnet – holdninger som ikke bare forsvinner av seg selv.

Så ville jeg alliert meg med representanter for alle grupper som nå på daglig basis møter utestengelse på mikro- og makronivå, og gjennomført et skikkelig løft på universell utforming og tilgjengelighet på museer og gallerier, og egentlig i samfunnet generelt. Ikke bare staffasje altså, men reell tilgjengeliggjøring som en grunnleggende selvfølge.

Så ville jeg spist vannmelon ved skrivebordet. Med begge mine to hoder.

– Hvilken overskrift håper du å se på BOK365 til høsten?

Jeg håper oppriktig at dere lager en sak på CoFutures-programmet ved UiO som nylig har opprettet priser for science fiction-litteratur.

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?

Star Wars eller Star Trek?

– Og hva ville du ha svart?

Babylon 5.

***

Lytt til Maria Dorothea Schrattenholz på Poesidigg.