Uaktsomt roman-drap

KOMMENTAR: Et fall i bokomsetningen på hele 17,5 prosent de siste to månedene skal man ta på alvor. Men det er liten grunn til å flagge krise for norsk skjønnlitteratur.

Vår omtale av de ferskeste omsetningsstatistikkene fra Forleggerforeningen har slett ikke gått upåaktet hen. Den har ført til både en god dose krisemaksimering og mer avdempede refleksjoner. Ett er sikkert: Å avlive den norske skjønnlitteraturen ved utgangen av april er definitivt en overreaksjon.

Når vi presenterer månedsstatistikkene fra Forleggerforeningen er det gjerne to forhold vi stresser til det kjedsommelige: Svingninger i enkeltgrupper er gjerne svært tittelbasert. Tidlig på året, og særlig i mindre bokgrupper, skal man være svært varsomme med bastante konklusjoner. Og: Tallene viser til omsetning fra distributørene og ut til bokhandel, ikke til salg over disk. Slik sett kan man si at dette er vel så mye en værmelding som en temperaturmåling her og nå.

 

Sjelden kost

Samtidig: Når årets fire første måneder er unnagjort, betyr det gjerne at man har hentet inn noe i nærheten av en kvart årsomsetning. Derfor er det all mulig grunn til å ta de totale omsetningstallene på alvor. Betrakter vi de siste tre årene, har avviket i allmenbokomsetningen aldri beveget seg med mer enn 2-3 prosentpoeng fra april og frem til årsslutt. At man nå ligger 10,7 prosent bak fjoråret bør derfor gi grunn til bekymring – en bekymring som neppe dempes av at de to siste månedene totalt kommer ut 17,5 prosent lavere enn tilsvarende måneder i fjor. Dette er svingninger i totalen som er sjelden kost i en normalt svært stabil norsk bokomsetning.

 

Må se bak hovedtallene

Når det gjelder de enkelte bokgruppene, er formidable svingninger hverdagskost. Det er slett ikke uvanlig å se bevegelser på både 15, 30 og 50 prosent. Og jo lavere omsetningen er, desto mer vil enkelttitler påvirke opp- og nedturer. Forfattere som Jo Nesbø og Jojo Moyes kan alene utgjøre forskjellen på solskinn og gråvær på månedsstatistikkene.

Skal man analysere de enkelte bokgruppene, er det viktig å krype bak hovedtallene.

 

Måles mot unntaksår

Det siste døgnet er det særlig omsetningen av norsk skjønnlitteratur (for ordens skyld: det er voksenlitteraturen vi hele tiden henvise til her, ikke barne- og ungdomsbøker) som har havnet i fokus, med en reduksjon i omsetningen på hele 55,5 prosent i årets fire første måneder sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Samtidig klatrer den oversatte skjønnlitteraturen med 42,5 prosent. Men – og her er det et kjempestort MEN: Omsetningen av norsk skjønnlitteratur måles mot en formidabel start på fjoråret, mens den oversatte skjønnlitteraturen måles mot miserable fjorårsmåneder – noe vi også anførte i vår artikkel.

 

Blod på snø

 

Slett ingen krise

Ser vi på de tre foregående årene, har omsetning av norsk skjønnlitteratur fra distributørene svingt fra 16,2 til 19,6 mill. kr ved utgangen av april. Målt mot dette er årets 17,9 mill. kr slett ingen krise. Men fjorårets giganthopp til 40,2 mill. kr forstyrrer bildet – og det hadde selvsagt vært hyggelig å følge opp den positive trenden.

Ser vi på historikken, er det egentlig den oversatte skjønnlitteraturen som «underpresterer». Her klatret omsetningen (akkumulert ved utgangen av april) fra 53 mill. kr i 2011 til 74 mill. i 2013, og slik sett er årets 48 mill. kr ingen festforestilling. Men det fremstår som godt sammenlignet med fjorårets ferd ned heissjakta til 34 mill. kr.

Ved årsslutt skal begge disse bokgruppene opp og forbi 150 millioner-merket, så det er mange forhåpentligvis gode måneder som gjenstår.

 

Mye kan repareres

Så: Det er totaltallene som bør være gjenstand for en viss bekymring. Hva de enkelte bokgruppene angår, kan mye repareres. Det vil slett ikke overraske hvis den norske skjønnlitteraturen lander helt OK ved årsslutt, sammenlignet med omsetningen i et «normalår».

  1. august kommer neste Nesbø. Vi sier ikke mer.

 

VEBJØRN ROGNE

 

 

(Ill: Omslagsutsnitt Jo Nesbø: Blod på snø, Aschehoug)

 

 

0 Delinger