Men mannen som har skrevet i femti år ville helst vært hotellsjef
Et fullstappet litteraturhus i Bergen hyllet Einar Øklands forfatterskap på en spesiell og morsom måte i går kveld.
Stinn brakke, latter, god stemning og tre feirede forfattere på scenen. Einar Økland har skrevet bøker i femti år og lanserer i tillegg et 45 år gammelt upublisert manus på Samlaget. Slikt må jo markeres og markert ble det. Agnes Ravatn spurte, Ragnar Hovland leste og Økland fortalte. Og salen lo og frydet seg over de tre underfundige på scenen.
Underfundig er ord som stadig blir brukt på Einar Økland, men Ragnar Hovland påpekte at han jobbet hardt for å være underfundig han også. Og ferskingen i laget, Agnes Ravatn, intervjuet sin helt, venn og læremester, støttet av en opplagt Ragnar Hovland.
Forsamlingen fikk også høre Økland lese fra Statsminister-boka, en bok han skrev for 45 år siden, men som havnet i forlagets glemmebok og ble skrinlagt. Nå er den her endelig. En liten samling … eh … underfundige dikt i en naivistisk tone om hverdagslivet til statsministeren. Med blanke sider der leseren kan tegne etter instrukser fra forfatteren.
Hotellsjef … eller privatdetektiv?
Hovedpersonen trivdes åpenbart i settingen og hans nære vennskapsforhold til den atskillig yngre intervjuer Ravatn materialiserte seg i en fin samtale, der Økland ble presset til å innrømme at hvis han skulle valgt et annet yrke så måttte det vært hotellsjef.
Forklaringen: Som ung hadde han ikke bodd så mye på hotell, men var fascinert av virksomheten. Spesielt likte han å tenke på at hotellsjefen (altså han) kunne komme skridende ned trappen til forsamlingen i resepsjonen og ha full oversikt og kontroll.
Ragnar Hovland innrømmet at også han hadde tenkt på hva han kunne blitt om han ikke hadde blitt forfatter.
– Privatdetektiv, sa den andre underfundige.
Og slik gikk kvelden. Den svært oppgående 73-åringen fortalte muntert – og litt alvorlig fra sitt liv.
– Mitt beger er fullt. Jeg har fått alt det jeg drømmer om. Det betyr ikke at jeg ikke kan ønske å slå noen i hjel, sa hovedpersonen før han iførte seg sin røde topplue og ruslet ut i den kalde bergensnatten.
