– Jeg var en enorm nerd, sier den britiske forfatteren Louie Stowell. Barndomsinteressene førte til barnebokserien «Loke». Denne uken gjester hun landet for første gang.
– Jeg fant norrøn mytologi slik britiske barn finner den – ved å være en enorm nerd, sier Stowell.
Den britiske barnebokforfatteren gjester for tiden Norge, med sin barnebokserie Loke. I dagbok-stil fortelles historien om Loke, som blir sendt til jorda som en «vanlig» 11 år gammel gutt, som straff etter ett av pekene hans går for langt. Her må han bevise at han har noe godt i seg, og for å holde et øye med ham har Odin gitt ham en magisk dagbok som tvinger ham til å fortelle sannheten.
Så humoren i mytologien
Stowells interesse for norrøn mytologi startet allerede i barndommen:
– Jeg elsket gjenfortellingene av norrøne myter og sagaer, men også Tolkien, med all sin norrøne innflytelse, og Wagners «Nibelungenringen». Jeg spilte trompet som liten og jeg satte alltid pris på at Wagner ga trompetistene mye å gjøre. Men også historien til «Nibelungenringen», som er koblet til «Volsungesaga», trakk meg inn i en verden av guder, kjemper og forbannede skatter.
Det var ikke før hun leste «Edda» som voksen, i forbindelse med et sakprosaprosjekt, at Stowell kom på tanken om å skrive sin egen versjon av de norrøne mytene.
– Jeg innså hvor morsomme mange av historiene var, med magiske forvandlinger til dyreskikkelser, Tor som later som han er en brud og masse slapstick-slåssing. Jeg leste også mye gresk mytologi som barn, men de virket alltid så seriøse og humørløse sett opp mot den norrønne.
– De norske lekeplassene er overlegne
– Da jeg startet denne bokserien, ønsket jeg å utforske ideen om man både kan være en helt og en skurk. Jeg likte ideen om at ingen er virkelig onde i sin kjerne, og Loke ga meg muligheten til å utforske hvorvidt en «ond» person kan bli god, forteller hun.
– Hvordan har møtet med dine norske lesere vært?
– Helt herlig! Dette er mitt første forfatterbesøk i et annet land, og det er så interessant å se likheter og forskjeller til de engelske skolene. Den største forskjellen er kanskje at lekeapparatene i de norske skolegårdene er overlegent bedre!, sier Stowell, og legger til:
– Jeg elsker å ha workshops med unge lesere. For en forfatter er det så spennende å se kreativiteten og entusiasmen deres.
Stowell er mest imponert over elevenes engelskkunnskaper:
– Tydeligvis har Fortnite noe å gjøre med det imponerende vokabularet. Under en workshop ba jeg om forslag til ting å tegne, og jeg spurte etter ting Loke kunne bruke i rampestrekene sine. Ett av barna sa: «slingshot». Jeg tror ikke det er mange tiåringer i England som nødvendigvis kan det ordet. Med mindre de også spiller Fortnite, da.
– Humor, svik og plot
Stowell forteller at Ringenes Herre var boken som gjorde størst inntrykk på henne som liten, og at den har vært en stor inspirasjonskilde til Loke-serien:
– Jeg elsket at Tolkien hadde skapt en hel verden, komplett med språk. Det føltes virkelig som en mytologi, og ikke bare en bok. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at Tolkien ikke er en like god forfatter, som han er på universbygging.
– Hva mener du er de viktigste ingrediensene i en skikkelig god barnebok?
– Humor, opprør og at det er plotdrevet. Det er ingen plass for side opp og side ned med beskrivelser og navlebeskuelser i en barnebok. Jeg trenger også at barnebøker stiller spørsmål ved autoriteter, fordi jeg tror det er viktig at barn får noe overtak og makt gjennom bokkarakterer som stiller spørsmål ved voksenverden.
– Hva jobber du med for tiden?
– Den tredje boken om Loke som kommer ut i England i juni. Uten å avsløre for mye, så er den innom konseptet om Fimbulvinteren. Jeg skriver også noen korthistorier for noen antologier, blant annet en horrorantologi for ungdom kalt A Taste of Darkness. Og jo, noen bildebøker om Shakespeare.
