Roar Uthaugs storfilm «Troll» fortsetter å begeistre strømmeseere over hele verden – der hans rotekte, norske troll dukker opp fra Dovrefjells indre. Men hva vet vi nordmenn egentlig om troll i dag?
– Jeg tror de fleste nordmenn har en tilknytning til troll fra folkeeventyrene. Selv om det er litt fjernt fra den tiden vi lever i, så sitter det på en måte i ryggmargen. Jeg tenker vi har et underbevisst forhold til det, som en del av den kulturarven vi er en del av. Nordmenn har alltid hatt et nært forhold til naturen, og trollet representerer nok for mange den delen av oss, som naturelskere, sier Bård Titlestad, som vet litt mer om troll enn gjennomsnittet:
Han er forlagssjef i Saga Bok , et forlag som blant annet gir ut «Flatøybok» – som er det norrøne sagaverket fra 1387 som er mest spekket med trollskildringer.
Full av magi og trolldom
«Flateyarbók», regnet som er et av verdenslitteraturens største verk og på UNESCOs verdensarvliste, ble skrevet på Island på slutten av 1300-tallet. Titlestad røper at det seksbinds verket, som endelig utkom på moderne norsk fra 2014 til 2019, er full av magi og trolldom – mer enn noen andre sagaer.
– I «Flatøybok» sin beskrivelse av kristningen så vektlegges det hvordan representantene for den gamle verden tvinges til å gå under jorden, i bokstavelig forstand, men at disse «trollkreftene» fortsetter å påvirke folk og hendelser.
Og uten å spoile handlingen i «Troll», så er regissør Roar Uthaug inne på noe like bokstavelig i sin film.
Troll vs. jotner
Én ting er «Flatøybok»-forleggeren klar på: At det er en viss overlapping når det gjelder begrepene troll og jotner.
– Begge representerer en form for urkraft. Men der jotnene er viktige for den kosmiske balansen, så mangler trollene dette «guddommelige» aspektet. Troll og jotner er ikke det samme, men plasseres ofte i samme kategori, som kaoskrefter. Vi bør være oppmerksomme på forskjellene, sier Titlestad.
Den norske Netflix-suksessen, der sprengning i selveste Dovre gjør at tittelens troll våkner opp, er også en renessanse for det rasende trollet – ikke de dumme vi tidligere har sett i forbifarten på film. Titlestad sier at trollene representerer den rå menneskenaturen.
– Trollene i sagalitteraturen fremstilles som en motpart til menneskene. De er sterkere enn oss, de er synske og kjenner sin egen skjebne. Dersom vi trekker i det så kan vi kanskje si at de som skrev ned disse fortellingene har gitt oss en refleksjon av hvordan mennesket altfor ofte opptrer i verden hvor vi – på tross av de evnene vi besitter til å skape gode ting – sprer ufred, frykt og ødeleggelse omkring oss.
Universell alliansemyte
Ifølge «Flatøybok» er Harald Hårfagre, som samlet Norge til ett rike, sagt å ha vært fostret av Dovrekongen.
– Myten om rikssamlingen er virkelig spennende. Spesielt dersom vi går litt under overflaten. Folkloristen Molkte Moe har vist at motivet hvor mennesker går i allianse med urkrefter eller underjordiske vesener for å bygge makt er like gammelt som sivilisasjonen. Altså, det er en form for urmyte, sier Titlestad.
Og denne urmyten gjenfinner vi i eventyrene om Espen Askeladden.
– Han har noe unikt, rettferdig og edelt som ikke lar seg påvirke av verken middelmådighet, korrupsjon eller ondskap. Men han må alltid møte trollet og overvinne det før han forvandles til en prins som følgelig vinner prinsessen og halve kongeriket.
– Noe for Uthaug
Dette samme skjer med Harald Hårfagre. Som er god, rettferdig og modig, noe som gjør at jotunkongen Dovre ser et potensial i ham.
– I begynnelsen av sagaene redder Harald Dovres liv, og oppfyller dermed en skjebneoppgave – som gjør at det er Dovre som igjen redder ham, når Harald blir utstøtt og overlatt til å dø av faren Halvdan Svarte. På tross av dette viser sagaforfatterne at Harald ikke takler rollen som konge, og at han gradvis blir mer brutal – og til og med sinnssyk, sier Titlestad.
– Jeg tror det er viktig å få med seg at «Flatøybok» handler like mye om Harald Hårfagres fall og mangel på evne til å takle de oppgavene skjebnen la i hendene hans, som den handler om det uperfekte dynastiet han etterlot seg. Roar Uthaug kunne ha laget et mesterverk av fortellingen om Harald Hårfagre!
De nye vikingene?
Filmfolkene bak «Troll» håper trollene kan bli de nye vikingene internasjonalt. Hva tror Saga Bok-forlagssjefen om dette?
– Som fenomen har vikingene en «staying power» uten like. Jeg tror trollene alene, slik de har blitt fremstilt i sagaer og eventyr, er for enfoldige. Men dersom vi omfavner dette utrolig spennende og dynamiske forholdet mellom troll, jotner og de menneskene som lever i deres verden, så tror jeg dette vil utløse et enormt potensial.
Titlestad peker på at det er nettopp denne formelen Stan Lee og Jack Kirby brukte da de skapte Marvel-universet, som selvfølgelig inkluderte The Mighty Thor.
Og mens «Troll» begeistrer seere rundt i verden, utkommer snart første bind av «Flatøybok» på engelsk beregnet på et internasjonalt publikum.
– Dette blir første gang dette verket blir tilgjengelig i sin helhet for verden, siden det ble nedtegnet for over 600 år siden. Trollsagaen kommer, sier forlagssjefen.
