Tilbake til samtiden

”Guds barn” er et stort litterært gjennombrudd for Lars Petter Sveen, skal vi tro Aschehoug, som varmet opp til hagefest med presentasjon av høstens bøker i dag.

 

– Da jeg skrev, tenkte jeg at dette var en samtidsroman. Jeg ville skrive om det arkaiske og moderne samtidig, sa Lars Petter Sveen.

 

Guds barn er tredje bok fra Sveen, som i 2008 fikk både Aschehougs og Tarjei Vesaas’ debutantstipend for Køyre frå Fræna. Høstens roman beskrives av forlaget som et stort litterært gjennombrudd. Handlingen foregår i nytestamentlig tid i Israel og Palestina, men beskrives like fullt som uhyggelig aktuell. Sveen sa selv at han ønsker å reise de store spørsmålene, som kampen mellom det gode og det onde.

 

– Når man selv tror sterkt på noe, kan man da vite om man kjemper for det gode eller onde? spurte han.

 

Sirkelen er sluttet

Bøker verdt å vente på, bøker som fester forfatterskap, foruroligende forelegg og nyskapende historiefortelling. Med disse stikkordene oppsummerte forlagsdirektør Kari Spjeldnæs de norske bøkene som står på Aschehougs liste denne høsten. Det er nok liten tvil om at den boka aller flest har ventet på, er avslutningen på Carl Frode Tillers romansyklus: Innsirkling 3.

 

Da Tiller ble intervjuet fra scenen av sin redaktør Christian Kjelstrup, avviste han at han hadde spesielle ambisjoner med prosjektet. Det sprang først ut av replikker, og viste seg gradvis å bli mer omfattende enn han hadde tenkt, da han fikk ideen om hovedpersonens hukommelsestap. På spørsmål om hva han hadde lært av prosjektet, hadde han imidlertid et klart svar:

Tiller-Carl-Frode

– At mitt liv og jeg kunne vært noe helt annet. Jeg kunne ha endt opp som hvilken som helst av disse romankarakterene, fra voldsmannen til den tafatte dotten, hvis jeg hadde stilt med deres forutsetninger, sa Tiller.

 

En annen forfatter som etter hvert kjenner hovedpersonen sin godt, er Unni Lindell, som nå lanserer sin tiende bok om Cato Isaksen. Med den har hun skrevet over 4.000 sider om helten. Denne gangen er handlingen lagt til Gaustad sykehus. Lindell fortalte at hun har vært på befaring i katakombene der, og latt seg inspirere av rykter om at fyrhuset ble brukt som krematorium, og om at det flettet egne kister på sykehuset – noe tittelen Brudekisten henspiller på.

 

Ny generasjon krigsbøker?

Sakprosaen har også sin plass på listen. Morfar, Hitler og jeg er skrevet av Ida Jackson, og som tittelen antyder, springer boka ut av hennes eget liv.

 

– Da jeg i 2008 googlet jeg meg selv, dukket det opp en liten wikipedia-artikkel om morfaren min, Per Tjøstland. Det viste seg at han var frontkjemper og redaktør for Germanske SS.

 

Det ble en skjellsettende opplysning for Jackson, som beskriver morfaren som en de varmeste og mest stabile voksenpersonene i sin oppvekst. Boka handler om ekstremisme, konspirasjonsteorier og hvordan nasjonalsosialismen så ut i sin samtid, men også om å se seg selv og sin familie i et helt nytt liv . Jackson sa at hun anser boka som starten på en ny type bøker om andre verdenskrig, skrevet av barnebarns-generasjonen.

 

– Jeg tenker at denne boka er åpningen på en ny type bøker om krigen. Jeg føler ikke noen skam eller noe stigma over det han har gjort, sa Ida Jackson, som for øvrig også kommer ut med en ny barnebok denne høsten.

 

Satan og superbitcher

To bøker med tydelige jenteroller ble særlig trukket frem under Aschehougs presentasjon. Den ene fra Vera Michaelsen, som debuterte som skjønnlitterær forfatter med Hyperpubertet i fjor, og nå har skrevet en bok med den like besynderlige tittelen Discosatan. Den handler om 11 år gamle Kine, som selger sjela si til djevelen for å bli verdensmester i freestyle disco-jazz. I bytte må hun pantsette sin heller usympatiske far.

 

– Kine får alt hun har drømt om, men likevel går det ikke spesielt bra. Dette er en klassisk Faust-myte for barn om grådighet, vennskap og om å ta valg, sa Michaelsen.

 

Usympatiske karakterer er også å finne i boka til debutant Audhild Solberg. I dag kom meldingen om at boka Superbitchene er nominert til ARKs barnebokpris allerede før den er lansert. Solberg fortalte at hun har skrevet den boka hun selv savnet som barn på 80-tallet, da sosialrealisme og skilsmisseberetninger var i vinden. Den gang fremsto det som en form for fantasy for ei jente med godt gifte lærerforeldre, som spilte i korps og bodde i Telemark.

 

– Hovedkriteriet var at hovedpersonen skulle var en jente som var like ukul som meg. Dette er en bok om å tørre å være seg selv, sa Solberg.

 

Seks debutanter

I alt seks forfattere debuterer på Aschehoug denne høsten, og voksenforfatterne har skrevet i hver sin sjanger.

 

Månehund og fatter’n er skrevet av Fredrik Høyer, som også er en erfaren slampoet. Romanen handler om sorgen over å miste en far.

 

Dette har jeg aldri fortalt til noen er eneste novellesamling og er skrevet av Maria Kjos Fonn. Den utforsker det selvdestruktive i karakterene, og utfordrer ifølge forfatteren leserens sympati.

 

Stian Johansen er høstens eneste diktdebutant. Jeff Tweedy, liksom handler om frontfiguren i Wilco, ”en fyr som folk vet lite om”, ifølge poeten. Her beskriver han glimt fra Tweedys liv som guttunge i Belleville – et sted som han snarest prøvde å komme seg bort fra – og livet som verdenskjent musiker, med vekt på hans ulike roller i livet.

 

– Jeg har hele tiden hatt spørsmålet om hva som er sannsynlig, som en begrensing og en rettesnor, sa Johansen om sin biografiske diktsamling.

 

– En trussel mot ytringsfriheten

Forlegger Mads Nygaard benyttet anledningen til å fremføre noen kulturpolitiske oppfordringer. Han understreket viktigheten av å videreføre Bokavtalen og håpet dessuten på en revitalisering av to ordninger: Kulturrådets innkjøpsordning og bokhandlenes abonnementsordninger. Begge er for tiden under lupen og vil få en ny form neste år, og ifølge Nygaard er begge er viktige for å ivareta bredden i litteraturen.

 

Moms var et annet tema som ble nevnt. Denne gangen ikke med et ønske om å slippe den nåværende momsen på e-bøker, men om å slippe at momsen blir utvidet til også å gjelde papirbøker.

 

I lys av flere politiske ymt om å innføre moms på papiravisene, sa Nygaard:

– For bøkene, i likhet med avisene, er det en trussel mot ytringsfriheten om det skrevne ord skattelegges. Det er ikke en kulturnasjon verdig.

 

 

-- annonse --