Ti tyske som møter oss i Frankfurt

MURBOK: Muren fall er sentral i stjerneskuddet Peter Richters roman, også en favoritt av Knut Hoem i NRK som snakket om ham under Norsk-Tysk litteraturfestival i vår. Foto: Privat

Frankfurt 2019 nærmer seg med stormskritt. Norsk litteratur skal vises fram for verden, men hvilke bøker er de heiteste på det tyske markedet akkurat nå? Oversetter Merete Franz guider deg i ukjent farvann.

GUIDER: Oversetter og Tysk-Norsk litteraturfestivalsfestivals bakkvinne Merete Franz peker i denne artikkelen på ti sentrale tyske bøker og forfatterskap.

I april ble det arrangert en historisk tyskspråklig litteraturfestival på Litteraturhuset i Oslo.

Jeg var med i arrangementskomiteen, som besto av representanter fra Goethe-Institut Norwegen, Norsk oversetterforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening foruten Erik Fosnes Hansen og Helge Rønning.

Her får du noen tips om tyskspråklige bøker som bør leses, men som er forbeholdt deg som leser tysk. Flere av dem er allerede under oversettelse av renommerte oversettere, vet jeg. Det er bare for forlagene å ta imot.

 

Fjellenes dronning

Daniel Wisser: Königin der Berge

Daniel Wisser (f. 1971) ble tildelt Den østerrikske bokprisen i 2018 for romanen Königin der Berge (2018, Fjellenes dronning). Romanens tittel er hovedpersonen Robert Turins kodenavn på sykdommen han lider av, multippel sklerose. Han bor på sykehjem, har vært bundet til rullestolen i mange år og det han ønsker seg mest av alt, er hjelp til å dø. Romanen er et innlegg i debatten om aktiv dødshjelp. Turin er reflektert og kynisk, finner på originale tankespill, finner opp dialoger med den døde katten sin og drikker så det monner. Dessuten er han en tilsynelatende ganske ekkel person. Daniel Wisser lar karakteren snakke og belyser samtidig karakterens dypeste avgrunner. Fortellerteknikken er raffinert og vital. Wisser balanserer mellom et dødstrist tema og språklige krumspring. Resultatet er at romanen, bak hovedpersonens rygg, er en forsvarstale for livet.

 

Russere elsker bjørketrær

Olga Grjasnowa: Der Russe ist einer der Birken liebt

Olga Grjasnowa (f. 1984) kom hun til Tyskland som kontingentflyktning som elleveåring. Hun utgitt tre romaner. I den kritikerroste debutromanen Der Russe ist einer der Birken liebt (2012, Russere elsker bjørketrær) møter vi Maschea, som drømmer om en karriere som tolk i FN. Da kjæresten plutselig dør, kommer hun helt ut av kurs. I sin fortvilelse flykter Maschea til Israel, hvor hun etterhvert innhentes av fortiden. Med en optimal balanse mellom de tragiske og det komiske, forteller Grjasnowa historien til en generasjon russere som ikke kjenner noen grenser, men som heller ikke hører hjemme noe sted. Selv flyktet hun fra Aserbajdsjan til Tyskland med familien tidlig i 1990-årene og gjorde seg tidlig erfaringer med hva det vil si å være språkløs.

 

Min første t-skjorte

Jakob Hein: Mein erstes T-Shirt

Jakob Hein (f. 1971) er forfatter, dramatiker og psykiater og skriver romaner og dramatikk med stort vidd og humoristisk sans. Debutromanen Mein erstes T-Shirt (2002, Min første t-skjorte) forteller morsomt og innsiktsfullt om en ungdomstid i DDR. Hein var 18 år da muren falt, og det første han gjorde, var å kjøpe seg en enveisbillett til New York. Hver søndag tester Hein ut nye tekster på publikum på Lesebühne i det renommerte teateret Volksbühne i Berlin. Hans skriver raskt, og ofte kort, historier fra hverdagen, alltid med et spor av ironi. Som forfatter har han imidlertid ikke mål om å være «den som forklarer DDR», han har også utgitt romaner som handler om helt andre ting, til sammen 16 bøker.

 

GRM Brainfuck

Sibylle Berg: GRM. Brainfuck

Den sveitsisk-østtyske forfatteren Sibylle Berg (f. 1962) har et omfattende forfatterskap bestående av både prosa, dramatikk og radioteater. Ingen av hennes utgivelser er oversatt til norsk, her er det mye å hente. I år kom hennes trettende roman, GRM Brainfuck (2019). Den går neoliberalismen etter i sømmene. Selv etter Brexit regner det hele tiden i England. Ellers har det gått i historisk utforbakke med det britiske samfunnet. Monarkiet er oppløst, og landet har blitt til et laboratorium for neoliberalisme. Britene har søkt tilflukt i Grime-musikken, GRM. Grime er den største musikalske revolusjonen siden pønken. Hver dag produserer Grime nye YouTube-stjerner og fremskaffer nye rollemodeller. Her er all menneskelig samhandling preget av sex og vold, hat og ignoranse. En anmelder skriver: «GRM. Brainfuck har en forbløffende sterk virkning. Hodet koker. Ja, jeg føler meg rett og slett brainfucked.»

 

Ørefik

Karim i Abba Khider: Ohrfeige

«For å overleve, og for ikke å gå fullstendig fra vettet, trenger vi bakmennene, mafiosoene, de pengegriske smuglerne, de bestikkelige politibetjentene og korrupte offentlig ansatte. Vi trenger alle blodiglene som vil berike seg på situasjonen vår; vi trenger dem mer enn alle de ansatte i Amnesty International til sammen,» sier hovedpersonen Karim i Abba Khiders siste roman Ohrfeige (2016, Ørefik). Khider ble født i Bagdad 1973. Han kom til Europa som asylsøker i 1996, etter to år i fengsel i Irak. Fra 1996 til 1999 oppholdt han seg som illegal flyktning i forskjellige land, han har bodd i Tyskland i siden 2000. Han studerte filosofi og litteraturvitenskap og har utgitt både poesi, sakprosa og skjønnlitteratur. Ohrfeige skildrer tysk asylpolitikk fra innsiden og er en litterær og real ørefik til den tyske staten.

 

89/90

Peter Richter: 89/90

– Murens fall er vårt 1968, sa NRKs litteraturmedarbeider Knut Hoem i sitt foredrag om bøker i Tyskland etter 1989, under Tysk-norsk litteraturfestival i april. Spesielt trakk han fram Peter Richters mursteinsroman 89/90. Peter Richter (f. 1973) skildrer østtysk ungdom i de historiske årene 1989 og 1990. Hvordan var det å være med på å rive ned muren den ene dagen, men likevel måtte møte til matteprøven på skolen neste dag? Hvordan var det å ha en kjæreste som var ihuga kommunist til tross for at DDR gikk i oppløsning, eller å være vitne til at nære venner forvandlet seg til aggressive nynazister? Richter beskriver den kaotiske slutten på DDR, sett med en sekstenårings øyne. En pubertet i skyggen av verdenshistorien.

 

Kjærlighet blant outsidere

Terézia Mora: Die Liebe unter Aliens

Ungarsk-tyske Terézia Mora (f. 1971) er kjent for sitt enorme språklige register og sin strenge litterære form. Georg-Büchner-prisen er en litteraturpris som deles ut av Det tyske akademiet for språk og diktning. Mora ble tildelt prisen i 2018 «for sin enestående samtidighet og levende språkkunst, hverdagsidiomene og poesien, det drastiske og det sarte». I Die Liebe unter Aliens (2016, Kjærlighet blant outsidere) skildrer hun mennesker som mister hverandre, men som ikke gir opp. En dosent flykter fra et mislykket forhold, et opphold ved havet skal føre et ungt par sammen, en nattportier er i all hemmelighet tiltrukket av søsteren sin, en japansk professor forelsker seg i en gudinne. Lakonisk, usentimentalt og veldig lesverdig.

 

I skyggen av Drachenwand

Arno Geiger: Unter der Drachenwand

Østerrikske Arno Geiger (f. 1968) har mottatt flere utmerkelser for sitt arbeid, blant andre Den tyske bokprisen i 2005. Unter der Drachenwand (2018, I skyggen av Drachenwand) utspiller seg i 1944 i Østerrike, i skyggen av den bratte og truende fjellsiden til Drachenwand. Beliggenheten blir et bilde på stemningen som hersket i Østerrike helt mot slutten av andre verdenskrig. Den unge soldaten Veit Kolbe, som har blitt alvorlig såret i kamp, tilbringer rekonvalesensen på det lille stedet Mondsee. Handlingen viser hvordan han, som opprinnelig ikke motsatte seg den nasjonalsosialistiske ideologien, blir mer og mer kritisk til regimet, og hvordan hans krigstraumer preger hverdagen. Unter der Drachenwand er også en vakker kjærlighetsroman som spiller på alle strenger, og gjør at det er umulig å legge den fra seg.

 

Det overflødige mennesket

Ilija Trojanow: Der überflüssige Mensch

Forfatteren og juristen Ilija Trojanow ble født i Bulgaria i 1965, men kom til München som asylsøker i 1971. Han har bodd flere år både i Kenya og India og karakteriseres som en «verdenssamler» og «historiesamler». I dag bor han i Tyskland og har mottatt imponerende mange priser, både for sine skjønn- og faglitterære utgivelser. Der überflussige Mensch (2013, Det overflødige mennesket) tar utgangspunkt i senkapitalismens morderiske logikk om at den som verken produserer eller konsumerer noe, er overflødig. Ifølge den internasjonale eliten er overbefolkning klodens største problem. Men når menneskeheten skal reduseres, hvem er det da som skal bort, spør Trojanow. Han trekker opp linjene fra klimaendringenes herjinger via den nyliberale arbeidsmarkedspolitikkens ubarmhjertighet til massemedienes apokalypser, som vi – de tilsynelatende vinnerne – følger med begeistring. Men vi tar feil: Dette handler også om oss. Det handler om alt. Nærmest obligatorisk lesning.

 

Integrasjonsparadokset

Aladin El-Mafaalani: Das Integrationsparadox

Den tyske sosiologen og politikeren Aladin El-Mafaalani utløste debatt i Tyskland med sakprosautgivelsen Das Integrationsparadox (2018, Integrasjonsparadokset). Han ser nærmere på hvordan det kan oppstå rasisme og fremmedhat i samfunn som ellers betraktes som åpne og demokratiske. Hvilke feil er det som er blitt gjort? Og hvordan kan det åpne samfunn forsvare seg mot intoleranse og diskriminering? El-Mafaalanis hypotese er at slike fenomener paradoksalt nok kan forstås som et uttrykk for at integrasjonen har lyktes. Det er derfor det oppstår konflikter. Utfordringen er å kunne forstå hva som er grunnlaget for konflikter i et åpent samfunn. Hvordan skal man omgås dem? Hva innebærer integrasjon og hvordan kan et samfunn med mange ulike identiteter utvikles? En øyeåpner av en bok.

 

-- annonse --