Løser du vår sommerlabyrint?

Svarene på vår labyrint har tikket inn jevnt og trutt gjennom ferieukene. Men det er ennå ikke for sent – du har også denne uka på deg. Få i gang hjernen etter ferien med vår lille labyrint – alene, eller sammen med venner, familie eller kollegaer.

Halvparten av våre 20 destinasjoner er norske, og ditto utenfor landets grenser.

Sender du inn svarene til redaksjon@bok365.no innen 15. august, kan du også være med i trekningen av et bok-gavekort på 2000 kroner. Hvis du ikke klarer alle: send inn likevel – så er du med i trekningen av et ekstra gavekort på 500 kroner.

Lykke til – og god tur!

1.

På steingjerdet sitter det en blond, vennlig utseende kvinne og dingler med beina. Ved siden av henne ligger det en hodetelefon, en stemmeseddel og en honnørbillett. – Velkommen skal du være. Det er ikke deg Ine og jeg venter på, sier hun og nikker mot sin mørkhårede venninne. – Vi blir kanskje sittende en stund, men du kan reise videre i til illustratøren min og de digre beistene hun bor på.

2.

Kvinnen setter fra seg vannkannen og ser på oss. – Jeg trodde ikke i mine villeste drømmer at så mange i ditt land skulle bli kjent med meg.

– Reis til hovedstaden i regionen hvor jeg vanner blomster om kvelden, sier hun, og legger til: – Der mangler du vel noe, sier hun og peker på pølsen i brødet du holder i hånden, hvor en enslig stripe ketsjup sikksakker seg bortover.

3.

Når du kommer fram, står en eldre mann og steller med noen hester.

– Er de ikke vakre, spør han. – Mitt eget land er ikke noe land for sånne som meg. Jeg blir straks 89, sier han, men legger til: – Jeg kunne ha gitt meg, men har to ganger Western på gang denne høsten.

Han klapper kjærlig på hestene, mens han kikker bort mot deg:

– Reis til fødebyen til brødrene som laget Oscar-filmen, basert på boken min. Og husk: Det er Veien som er målet.

4.

– Velkommen, sier en skjeggete fyr, når du ankommer, og røper at dette har vært hjemlandet hans i en god del år.

– Jeg ble refusert av over tretti forlag før jeg ble utgitt, men det gikk jo ikke så verst likevel. Blant annet fikk jeg denne for et par år siden, sier han og vifter med en pris. – Jeg vil at du reiser over Atlanteren til byen hvor jeg fulgte vakre, men akk så alkoholiserte Agnes’ sønn, og hvor min hovedperson møtte James og opplevde umulig kjærlighet, av flere årsaker.

5.

– Det ser litt bedre ut her enn sist jeg var på besøk. Noen av de verste strøkene er revet. Men så er da slum ikke helt ukjent i mitt eget land, sier en vever kvinne møter deg. I hånden bærer hun et krusifiks.

– En stor skikkelse og noen småsaker sikret meg Samveldets høyeste litterære anerkjennelse, den samme anerkjennelsen som din forrige venn også fikk. Jeg fikk min på slutten av nittitallet, og skrev deretter om et annerledes ministerium, sier hun.

– Reis til fødebyen min, delstatshovedstaden i fjellene.

6.

– Hyggelig å være tilbake i dette landet. Jeg ble invitert hit på litteraturfestival her for noen år siden. Men nå er det på tide å sette kursen hjem igjen. Og vi må ha med oss de tre, de er med meg overalt, sier den joviale mannen, og peker bort mot en trio rett ved oss. – Sannelig er de noen smartinger. De har jaktet på både enhjørningen, den siste dinosauren, jungelens dronning, tyven-tyven og rampenissen.

Han kaster en pølse bort til en av dem.

– Reis til byen hvor jeg jobbet på det nå nedlagte lensmannskontoret.

7.

– Ja, de pleier jo å kalle dette Norges beste sommerfylke, sier en skjeggete mann og myser mot den runde og stekende sola. På kafébordet foran ham ligger det slengt noen eksemplarer av Vi Menn og Aftenposten, og et bilde av en svært blek mann med en liten spade.

– Du er slett ikke kommet til sirkelens ende. Nå er det på tide å finne stien mot fortiden. Reis til området i hovedstaden hvor jeg vokste opp.

8.

Når du kommer fram, sitter en kvinne i en frodig eng.

– Jeg fikk den gjeve prisen i fjor for denne romanen, som den første fra mitt land, et land som på et vis er verdens største, sier hun, og viser frem en bok med et fargesterkt omslag. Ved siden av henne ligger en annen bok med en velkjent betegnelse, men med en annen ending: – Jeg ble også nominert til prisen for denne debutboken min, som handlet om fem unge mennesker i vår hovedstad. Reis dit. Jeg har et godt håp om at du finner fram.

9.

– Sannelig har jeg vært mange steder de siste månedene, men slett ikke her. Jeg. Jeg har vært verden rundt, blant annet i OL-byen deres fra 1994, og har knapt skrevet et ord siden jeg fikk den gjeve medaljongen i fjor, sier mannen som møter deg. Ved siden av ham ligger en hvit sigarettpakke med blått felt og fire bokstaver. – Nå er det godt å slappe av. Det er det reneste paradis her ved sjøen, det er så tyst og stille her på øya. Reis til sultanatet som jeg en gang flyktet fra.

10.

En høyreist og vennlig mann møter deg. – Du verden, her var det sannelig varmt. Kanskje bedre å sette kurs for nordligere farvann, sier han på ditt språk. – Jeg feiret rundt år tidligere i år, sier han lett unnskyldende og børster konfetti fra skuldrene på dressjakken.

– Reis til stedet hvor min biografi fra 2001 rodde min dokumentarroman fra 1983 gjennom sommernatten.

11.

– Du forbinder meg sikkert også meg med noe som skjedde med vannet, sier en eldre kvinne, som presenterer seg som Lillemor. Ved siden av henne står en stol med tallet 15. – Den satt jeg på i førti år. Jeg overtok den fra Harry og ga den videre til Jila.

Et dyr står i skogbrynet og snerrer. Ikke Vedum som styrer her, tenker du. Hun skuler bort på dyret, som flekker tenner:

– På tide å komme seg unna. Reis til universitetsbyen hvor jeg ble utdannet, oppfordrer kvinnen.

12.

I universitetsbyen har en kvinne åpnet både skuffer og skap på desperat jakt etter et manus. På skrivebordet ligger en revolver og en bronsefigur.

– Å, det er noen greier jeg fikk på 90-tallet, sier hun. – Jeg vil at du reiser til omgivelser jeg beskrev et drøyt tiår senere. 1222 står sentralt. I disse flystreik- og bensinpris-tider kan toget være et godt valg. Ja, kanskje det beste valget uansett.

13.

Når du kommer frem, sitter det en fyr på taket og dingler med beina. Ved siden av ham ligger en uniformsjakke fra hæren og et flagg med noe som ser ut som en strålende sol i gult og rødt.

– Jeg er hjemme igjen og jobber med mitt eget lands trygghet nå, forteller han. – Du kjenner kanskje serien med Frank og Ida? Jeg har også skrevet om en stjerne og en armada i ulike farger, mens det på lyd handler mer om nyanser av grått. Jeg vil at du reiser til fødebyen min. Der er det gult som gjelder, og navnebroren min var en av de beste på gress der.

14.

På gresset tripper det en mann utkledd i fjonge kvinneklær. – I’m a lady, lyder det insisterende fra ham som presenterer seg som Emily. – Du har muligens sett meg på øyriket tidligere sammen med min venn Matt – som både Sebastian, Carol og Ray. Men nå er det bøkene mine folk snakker om. Jeg har hatt suksess med en fæl tante, en kriminell bestemor, og en bestefar vi slett ikke kan finne, og mange andre skikkelser.

Et voldsomt støt av en lyd flerrer stillheten.

– Det var da irriterende, sier han, og tar en bit av en hamburger som det stikker en lang glatt hale ut av. – Jeg vil at du reiser til stedet jeg kommer fra, hvor Novak nettopp seiret på en annen grønn gressmatte.

15.

– Tennis er ikke sporten for meg, sier en fyr som står og dæljer løs på en boksesekk når du ankommer.

– Det er fint å få ut litt steam nå, etter jobben med selvbiografien min som kommer ut nå, sier han

Du kaster et blikk bort i hjørnet av lokalet, hvor det står et underlig instrument med mange strenger.

– Det hører på sett og hvis hjemme der jeg kommer fra. Noen tror ut fra boktitlene mine at jeg ikke har særlig sans for verken kunst eller natur, eller at jeg på sett og vis er min hjembys James Joyce, forteller han, og sier at ditt neste mål er byen hvor han er født og bor.

Du lurer på om han vil ha haik med taxien din, men han avslår høflig: – Nei, jeg liker best å gå.

16.

En ung kvinne kikker opp fra pc’en da du ankommer. Hun har på seg en T-skjorte med en rød og hvit logo. Du aner en hund, og et ord som begynner på Z. Ved siden av pc’en ligger det et bilde av en kirke du drar kjensel på, en liten haug med kobber og et termometer hvor kvikksølvet nesten er fraværende. Milde himmel – minus 50,4? Det kan da ikke stemme.

– Du kjenner kanskje bøkene hvor min heltinne reiser til Gudbrandsheimen eller noe slikt. Men det er ikke dit du skal. Reis til stedet hvor hun kommer fra.

17.

På sett og vis var jeg vel en av de tidlige fantasy-forfatterne, sier en stilig gråhåret herremann, og hakker tenner i kulda. Ved siden av ham ligger en kjent medaljong med romertallene MMX.

– I 1990 var jeg hårfint unna å bli mitt lands president, men Alberto slo meg. Så jeg måtte nøye meg med å bli marki. Men jeg ble president for det frie ord, sier han, og oppfordrer deg til å oppsøke røttene hans:

– Reis til hovedstaden i fødelandet mitt, byen Pizarro grunnla.

18.

På ditt neste stoppested blir du møtt av en ung kvinne møter som presenterer seg som Lydia. På bordet ved siden av henne ligger en bok, et gammelt sort/hvitt-bilde av en dramatiker du drar kjensel på, og romertallene MMXX.

– Nei, det høres absolutt ikke ut som en debutbok, medgir hun, når du kommenterer tittelen. – Men du verden for en debut det ble. Det overgikk mine villeste fantasier.

Hun legger til: – Kan du hjelpe meg å finne Cecilia? Jeg vil at du reiser til byen hvor trekantdramaet mitt utspilte seg. Den er landets nest største, med hovedbasen til den som ruller.

19.

– På tide å komme seg vestover? En blond kvinne kikker bort på deg. – Bli med til mitt hjemsted, hvor fotballspilleren møter sitt våte element. Så kan du hilse på Tonje. Jeg kan dessverre ikke by på sveler, som mange kanskje forbinder med min del av landet, men vi kan varme oss på noen nystekte vafler. Mange kjenner best stedet med tohjuling-stavelse foran, men det er fint hos meg også, bare du blir komfortabel med det.

20.

– Å, hei du, sier mannen som møter deg på neste stoppested. – Jeg er blant annet kjent for boka om en hårete fyr fra Østfold, som hadde enorm suksess med et mannskap i samme tiår som navnebroren min falt med fakkelen. Enda bedre kjent er jeg kanskje for biografien som ble utgitt for rundt fem år siden, om en enda mer hårete fyr. Reis dit hvor han bor, det er endestasjonen for labyrinten. Du blir neppe alene der nå i sommer. Visste du at de var verdens største eksportører av kameler på 1970-tallet?