JORDEN RUNDT MED BØKER: Prøv deg på vår litterære påskelabyrint. Sender du oss svarene før midnatt er du med i trekningen av en bokpakke!
Vi skal på ingen måte gå Viggo Valle i næringen, men hvorfor ikke døyve den verste abstinensen etter årets NRK-påskelabyrint med en litterær Jorden rundt-reise, på kryss og tvers, og frem og tilbake. Og selvsagt med flere strandhugg her hjemme.
Gjett hvilket sted eller by vi er på jakt etter for hver av de 25 oppgavene. Google, venner og andre hjelpemidler er lov!
Send gjerne ditt svar til redaksjon@bok365.no, så er de med samtlige riktige med i trekningen om en bokpakke til 1500 kr. Blir det for tøft? Klarer du ikke alle? Send inn likevel, så er du med i trekningen om en ekstra-bokpremie på 500 kr. Vi vil gjerne ha dine svar senest i dag: onsdag 15. april.
God tur!
1.
Du tar med deg kofferten inn på en kafé for å slukke kaffetørsten og skjerpe hodet før avreise. Ved et av bordene sitter det to kvinner med en gutt imellom seg. Den ene kvinnen har en bie i håret, men vil ikke vifte den bort. Den andre kvinnen sitter med et egg foran seg, men vil ikke kakke det. Gutten har en bursdagskake med 11 lys, men ser likevel trist ut. «Er du fremdeles lei deg?» spør hun med bien i håret. Gutten nikker. «Jeg vet hva vi gjør», sier hun med egget. «Vi stikker og tegner hjemme hos meg, på øygruppen av Moby Dicks venner» Hun snur seg mot deg og sier: «Bli med oss!»
2.
Vel fremme støter du på to særpreget skjeggprydede menn på bryggekanten. De ber deg reise til en gård de begge har et forhold til. «Var det ikkje der du skal ha henta inspirasjon til Rosmersholm», spør den ene. «Var det ikke der du var privatlærer og formulerte dine tanker om vort skriftsprog da, min gode mann», repliserer den andre. De ber deg reise til kommunen hvor denne gården, som på midten av 80-tallet var opptakssted for en BBC-krim, ligger. Ordrett uttalt kan kommunenavnet gi tåkete assosiasjoner, men slik de lokale uttaler det farer tankene av sted til mer humoristiske krumspring.
3.
Foran det herskapelige hvite trebygningen blir du møtt av en kvinne som står og fikler med en leke i en snor. Hun presenterer seg som Lou, sier hun savner sin kjære Will intenst, og forteller at millioner av lesere verden over har fått tatt del i denne sorgen. «Nå er det på tide at du kommer deg ut i verden, vestover. Reis til min ‘mors’ fødeby – tjenestepike i narkorus, i grevskap som går opp i røyk.
4.
«Velkommen hit», sier en spinkel og blid fyr kledd i pyjamas. Han forteller at han jobber med en bokserie hvor Andy og Terry når stadig større høyder, og vil at du skal reise til hans by. «Du er på sporet, og skal videre til hovedstaden i en delstat som den forrige dronningen her du er nå ville vært stolt av. Men du må reise helt til den andre siden av kloden.»
5.
Vel fremme, ør av jetlag og stiv i knærne, blir du møtt av en kvinne du drar kjensel på. Hun forteller at mange rundt omkring i verden er blitt kjent med blant andre Eva, Paula og Ines. Hun tar frem en iPad hvor en gammel film flimrer over skjermen. Du ser en mann med briller foran et flagg i rødt, hvitt og blått, med en stjerne. Plutselig stormer en offiser inn i bildet. Bak sin rygg, i det fjerne, har også offiseren et flagg i rødt, hvitt og blått, men med flere stjerner og striper. «Du skal ikke til landet hvor dette skjedde med min fars fetter, men du skal reise til min fødeby ørkenhovedstaden», sier kvinnen.
6.
«Dette er en by det er lett å feste seg ved, men du må videre», sier mannen som møter deg. «Du har kanskje lest noen av bøkene mine. Det startet med Brett og den varme ildkulen. Reis dit hvor handlingen utspiller seg, så håper jeg du ikke blir stående og stange der», sier han gjennom det store, oppsiktsvekkende flotte skjegget. Når mannen vinker farvel, legger han til: «Hørte forresten at noen norske forlagsfyrer har rappet båten min. Vet du noe om det?»
7.
Vel fremme registrerer du at språket er det samme som på forrige stoppested. Midt i det hektiske folkelivet, kommer det en jente bort til deg med en lapp, hvor følgende står skriblet på norsk: «Sagadronningen ble født her, Anne Karin Elstad mente hun kunne vente, og hun er sentral i et bankende bakverk. Reis dit», oppfordrer jenta. «Geografisk er det et stykke unna, men navnet er på sett og vis nærmere. Drar du vekk storkaren og bytter ut en vokal, så er du der».
8.
Kafeen i bygda er stengt, men på trappa finner du en symaskin og et gammelt biblioteklånekort. Du registrerer at fødselsdatoen på kortet er 16. juli. På symaskinen er det festet en post-it-lapp med beskjeden: «Reis til byen hvor jeg slo meg ned sammen med Merete».
9.
Utenfor puben i byen ved østløpet møter du en kvinne i 30-årene. «Handlingen i min siste roman er lagt til en by mellom sju, og tittelen har like mange innganger. I år er den med på Jernvognen», sier hun og blåser skummet av halvliteren. «Reis til fødestedet mitt, hvor også Erika og Elin kommer fra».
10.
En mager mann med bart og runde briller løfter høflig på hatten når du ankommer. «Det er flott og lunt her innerst i fjorden, men ville det ikke være fint å hente frem passet igjen, og flytte litt på seg både i tid og geografi?» spør han. «Sirenene og Kyklopene er en del av min fortelling, som begynner en tidlig morgen ved et kystfort. Jeg vil at du reiser til Leopold og Molly, og byen hvor hele romanen utspiller seg, ute der vest.»
11.
Du verden, her på puben var det sannelig livlig. Tinnfløyte og felespill, sang og skrål, og god stemning. En mann, tydeligvis også besøkende, kommer ruslende bort. Han presenterer seg som Volker, og tar en solid slurk av sin nattsvarte Guinness. «Egentlig sverger jeg til en iskald pilsner med en solid skumtopp, men dette får duge», betror han deg. «Jeg vil at du skal reise til byen hvor min venn Gereon jobbet. Ikke til oldtidsbyen, men til hovedstaden.»
12.
Vel fremme på jernbanestasjonen langt nordøst i det store landet, blir du møtt av en kvinne på perrongen. Hun ser rundt seg. «Det føles underlig å se alle skiltene i denne byen, som jeg deler navn med. Da jeg skrev og utga bøkene mine hadde jeg en liten og dedikert leserskare, men i ettertid har flere fått et forhold til novellene mine – også de leserne som ikke er kvinnelige rengjørere. Jeg vil at du skal reise til min fødeby, årets sjette + vondt utrop»
13.
«Det er sannelig ikke rare hovedstaden, dette», sier mannen hutrende, rekker frem hånden og presenterer seg som engleforskeren Antinous Bellori. «Jeg vil at du skal oppsøke min stadig kjempende skaper – og det er ikke Vårherre jeg tenker på – i byen hvor han gikk på katedralskole»
14.
«Vel, det er en tid for alt», sukker mannen som møter deg på neste stoppested. «Nå er det dessverre pest og plage som er i fokus igjen. Dette var også velkjent for noen av mine romanskikkelser, som profitøren Cottard og pater Paneloux. Jeg vil at du reiser dit handlingen foregår, og hvor jeg selv jobbet som lærer, langt nord i verdensdelen, bare en bokstav unna et betydelig hellig skrift.»
15.
På vei inn på et av stedets trange spisesteder stopper du ved et bord hvor det ligger bokstavkjeks spredt utover duken: fire D’er, tre A’er og 2 M’er. Du finner en revolver inntil en hvit stokk og en gjev litteraturpris med årstallet 2000. Du hører noe kremte bak deg og ser inn i det granskende blikket til en gråhåret kvinne som presenterer seg som Peggy. Hun sier: «Reis til byen hvor vi skal følge etter dere i oktober – hvis det blir noe av i år, da.»
16.
Vel inne på hotellrommet ditt i den store byen, registrerer du at ryddepersonalet har gjort en heller dårlig jobb. Spredd utover skrivebordet finner du fire bilder av menn du drar kjensel på: Clark Olofsson, Helge Forsmo, Christer Petterson og Johan Ausonius, sammen med en nøkkel av glass og en gammel politi-ID med to like forbokstaver. I skrivebordet er det risset inn LXX, og rett ved siden av dette ligger en lapp hvor det står: «Reis til stedet hvor jeg så dagens lys».
17.
«Ganske utrivelig akkurat her, er det ikke det, da?» spør damen som presenterer seg som Åsa, og hysjer på de to hun har med seg, Alrik og Viggo. «Denne gangen handler det ikke om dere to, gutter. Det er ganske kriminelt der jeg skal sende deg videre, hos Rebecka i nord. Lekpredikanten der er myrdet og det utspiller seg ganske klaustrofobiske scener under isen. Reis dit, til byen hvor jeg vokste opp, og som nå er på flyttefot.»
18.
«Hei, og velkommen», sier det skjeggete mannen når du ankommer. Han er en pussig fremtoning, der han står med en laurbærkrans på hodet, en palmegren i den ene hånden og et stjerneskudd i den andre. Under den ene armen har han en avis, du kan så vidt skimte en P i begynnelsen av logoen. Ved siden av ham ligger en ubrukt redningsvest. Han sier: «Reis til min fødeby: snakk til den tredje. God tur!»
19.
På bryggekanten sitter det en rødmusset og skjeggete kar og mumler i vei om himmel og helvete og englers gråt. I hendene har han en nygrillet fisk som han småspiser på. Han snur seg mot deg og sier: «Fisk har bein, men gå kan de ikke. Så de trenger slett ikke sko.» Han humrer godt av sin egen morsomhet. «Vi har nok enda mer fisk hjemme i min by, på de samme bredder som Steinkjer. Der er det både perler og harpemusikk.»
20.
Det blåser frisk havluft her ute. En vever skikkelse med kort sølvgrått hår kommer imot deg: «Jeg ble priset for den andre av tre, for en ikke pratsom tittel, og er blitt hedret av Odins sønn. Reis til mitt fødested i nord, den hugde odden, hvor tallet 246,5 vekker gode assosiasjoner.»
21.
Vel fremme blir du møtt av et underlig syn: En kvinne står midt blant noen sirkler av sorte fugler. Hun presenterer seg som moren til Hirka. «Reis til stedet hvor jeg ble født. Du befinner deg i rett landsdel, men skal noen mil lengre øst. Let frem 20, så er du der.»
22.
På kaikanten møter du en beskjegget kar som presenterer seg som EUs første nordmann. Han klapper deg på skulderen og sier: «Du skal sørover nå, til Davids by. Vi snakker ikke om Betlehem, det er en annen by du skal sirkle inn. Og der er det slett ikke baken din som står i sentrum»
23.
I byen ved utløpet av lakseelva treffer du på en mann i prestedrakt, sammen med en kvinne og noen barn. «Jeg er Sigismund og dette er min kone Kathrine. Ja, og så er det Gunhild», sier han og peker mot den unge kvinnen som står noen meter unna og skuler mot dem. Presten legger ansiktet i alvorlige folder: «Det er tøffe tider og nøden rår. Jeg vil at du skal reise til bygda vår. Den er tuftet på Cu og har gitt navn til en farge.»
24.
Du verden, her var det malerisk vakkert, tenker du når du skuer rundt deg i de trange gatene. Mot deg kommer en alvorstung skikkelse, som stryker seg gjennom barten og deklamerer: «Under panna fager men låg, lyser augo som attum eim». Han legger med ettertrykk til: «Og det er fra kun ett av 71 – tenk det. Alt dette skrev jeg på en hytte som deler navn med et tettsted og kullbrennerplass sørøst for Oslo. Du skal reise til bygda hytta ligger i. Der begynte det med en stavkirke og noen hundre år senere et kobberverk. Nå har de sannelig flyplass der også.»
25.
«Du lukter på målsnøret, og det er sannelig litt av en idrettsprestasjon, kamerat. Men du er på feil side av kommunegrensa, hvilket er ramme alvor på disse kanter», sier den lille fyren, som løfter på et par raske briller og presenterer seg som Melvin. Han peker mot et sykkelvrak som står lent opp mot veggen hos landhandleren. «Kompisen min skulle i et hundreårslag til en kjær venn og plukker den opp senere. Jeg skulle hilse og si at du kunne ta følge med Gudleik opp alle bakkene i morgen for en kaffekopp, en skarp en og litt munngodt for å feire at du er framme. Jeg tror han la igjen en beskjed til deg, slik at du ikke skulle ende på feil adresse.»
«3539» står det å lese på lappen, festet til sykkelstyret med en klesklype.
Merknad: Åpningsoppgaven er justert med en ørliten geografisk oppgradering. Har du allerede sendt inn med «gammelt riktig svar» på denne, får du riktig her.
(Foto: iStock)
