ANMELDELSE: Endelig en thriller-debut som lever opp til hypen. Alex Michaelides lykkes til fulle med "Den tause pasienten".
Kunstmaler Alicia Berenson er trettitre år gammel når hun etter alt å dømme dreper mannen hun har vært gift med gjennom sju år, motefotografen Gabriel. Alicia blir funnet stående urørlig og fastfrosset på åstedet, med et gevær liggende på gulvet og ektemannen sittende i en stol fastbundet med ståltråd rundt ankler og håndledd. Gabriel Berenson er intet vakkert syn, skutt flere ganger i ansiktet, med deler av hodeskallen og hjernemassen blåst utover veggen bak. Dette drapet er det krim-tekniske utgangspunktet Alex Michaelides’ Den tause pasienten.
Nekter å snakke
Alex Michaelides:
Den tause pasienten
Cappelen Damm
380 sider
Oversatt av Line Gustad Fitzgerald
Vi snakker her om en debutant i en sjanger hvor antallet skuffelser de senere år har ligget farlig nær antallet hyper: thrilleren. Bok etter bok blir utropt til den nye ditt eller datt. Særlig har Gillian Flynns Flink pike og Paula Hawkins Piken på toget blitt brukt som gullstandard på dette området. Den første er bedre egnet i så måte enn den siste, spør du meg. (Skal du grave gull i det siste tiårets bokbunker: Sjekk ut Steve J Watsons utmerkede psykologiske thrillerdebut Før jeg sovner).
Sist ut i rekka av thriller-hyper er altså Den tause pasienten. Den vakre Alicia i Alex Michaelides’ thriller nekter å si noe som helst etter det nevnte drapet. Ikke når hun blir arrestert og ikke under rettssaken hvor hun til slutt blir kjent utilregnelig og sendt til tvungent psykisk helsevern på anstalten The Grove. Nettopp her dukker det seks år senere opp en ledig psykoterapeut-stilling, som vår venn Theo Faber, bokens jeg-forteller, søker på og får. Theo er svært fascinert av Alicia Berenson, som fremdeles ikke har fremført en eneste stavelse.
Mørke sinn
Leserens kart og kompass gjennom denne historien er nettopp Theos jeg-fortelling, utdrag fra Alicia Berensons dagbok, og det eneste hun har ytret siden drapet: maleriet Alkestis, malt før rettssaken – og bygget på heltinnen i en tragedie av Evripides.
Det hele er svært gåtefullt: Hvorfor drepte Alicia sin mann? Hvis hun i det hele tatt gjorde det? Hvilke krefter er i spill her? Og kan Theo makte det som ingen andre har klart: å trenge igjennom til Alicia og få henne i tale? Dette er blant spørsmålene leseren søker svar på når Alex Michaelides tar oss med til stadig mørkere deler av menneskesinnet.
Imponerende grep
Den kypriotisk-britiske forfatterens debutroman er blitt behørig omtalt allerede før utgivelse i de over 40 landene boken så langt er solgt til. 30 uker på toppen av New York Times’ bestselgerliste er det også blitt.
Lever boken opp til hypen? Absolutt. Alex Michaelides har et imponerende grep om det hele, og det virker smått utrolig at vi her snakker om en debutant. Og egentlig gjør vi heller ikke det. Selv om dette er Michaelides første bok, har han stått bak flere filmmanus. Han har blant annet skrevet manus til The Devil You Know, med Lena Olin, Jennifer Lawrence og Rosamund Pike i sentrale roller. Og han er co-manusforfatter til The Con is On – med størrelser som Uma Thurman, Tim Roth og Sofia Vergara på rollelisten. Da er det kanskje ikke til å undre seg over at det er svært lett å se for seg Den tause pasienten overført til filmduken.
I flytsonen
Den tause pasienten er fri for innslag av lange transportetapper som tidvis kan bremse opp potensielt gode thrillere. Forfatteren har lagt ut et passelig antall depoter av overraskelser og vendinger underveis, slik at leseren ikke mister interessen eller henfaller til omfattende skrålesing. Line Gustad Fitzgerald bidrar til god flyt med sin norske oversettelse.
Forfatteren opererer, i disse strømme-tider, med en håndterbar mengde karakterer. Det er stort sett snakk om gode og velfungerende sådanne, som introduseres godt timet gjennom historien. Og leseren må balansere på linen Michaelides har strukket, og avgjøre: Hva er virkelighet og hva er bedrag?
Ikke minst klarer Alex Michaelides å lande historien fjellstøtt, med den overraskende tvisten en god psykologisk thriller krever.
VEBJØRN ROGNE
(Foto: Andrew Hayes Watkins)
