Tankens kraft

Vibeke Koehler (f. 1980) leder organisasjonen Bærekraftige liv, kuraterer TEDx-program og jobber som redaktør og dramaturg. Hun har alltid vært opptatt av språk, mennesker, natur og historiefortelling. Denne våren er hun aktuell med første bok i en planlagt trilogi – en bok om tankens kraft.

Forfatter: Vibeke Koehler

Aktuell med: Tankespinneren (Cappelen Damm)

– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

– En sommerdag for omtrent ti år siden satt jeg på terrassen sammen med døtrene mine og min mor og mormor. Datteren min hadde akkurat lært å strikke. Ikke fra meg – for jeg har aldri hatt tålmodighet til det. Hun lærte det fra sin mormor. Å se barnet mitt lære noe nytt, en praktisk kunnskap som kunne gått tapt hvis ikke mormor hadde brukt tid på å lære det fra seg, fikk meg til å tenke på hvor viktig det er. Mens vi satt i solen, sa min mor: Tenk om strikkepinnene var tryllestaver! Etter det begynte fortellingen om Tankespinneren å veve seg sammen i tankene mine, og ble til slutt til en bok. Eller, egentlig – flere bøker. For fortellingen fortsetter på sett og vis å fortelle seg selv.

– Tre barnebok-favoritter:

– Coraline av Neil Gaiman, Til huttetuenes land av Maurice Sendak og Heksene av Roald Dahl.

– Sjekk ut:

– Coraline av Neil Gaiman – den kan leses av både barn og voksne. Og kan være ganske skummel. Det er i grunn en skrekkhistorie for barn som handler om å oppdage hvor glad man er i hverandre i en familie, selv i den rutinepregede og kanskje krevende hverdagen. Livskunst, med andre ord, som i tillegg er veldig underholdende og underfundig.

– Hvordan jobber du?

– Først skriver jeg ned alt som dukker opp i tankene. Det kan være ganske kaotisk. Jeg er en av de mange menneskene som har konstante samtaler i hodet. Karakterene i en bok snakker mye i tankene mine, og kan finne på en hel del. Det skriver jeg. Denne prosessen er litt som å leke i sandkassen og grave sammen en haug med sand. Jeg kaster alt sammen i en haug med tekst. Så rydder jeg, og stryker masse, for å finne det som egentlig hører hjemme i fortellingen – og hva som henger sammen med hva. Som når du former sandhaugen til et slott med veier, broer og tårn. Og til slutt pynter jeg sandslottet med småstein og blomster og heller vann i kanalene rundt. I teksten består det gjerne av reaksjoner og stemninger og overganger, som jeg ser for meg selv, men ikke klarte å få ut i tekst i første omgang.

Din egen favorittillustrasjon?

– Det kan være Thore Hansens illustrasjon av havdronningen i Ruffen den lille sjøormen. Den var absolutt magisk å se på som barn. Alle Ruffen-illustrasjonene, egentlig.

– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Jeg leste veldig mye bøker, og tegneserier, som barn. Så det er vanskelig å velge. De bøkene som har hatt størst innvirkning på meg ble lest i 12-14-års alderen. Før det, har det kanskje vært Anne fra Bjørkely-serien. Jeg identifiserte meg veldig med Anne og fantasien hennes. Men en viktig forskjell mellom meg og henne var at hun turte å si alt høyt. Det gjorde ikke alltid jeg. Så hun ble en slags helt for meg da, som jeg lærte noe av.

– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

– Jeg har egentlig veldig lyst til å møte Agnes Tvinnung, Annas mormor i Tankespinneren, uten at hun er en del av mine egne tanker. Det hadde vært så spennende å høre om alt hun har opplevd i de fire hundre årene hun har levd, og alt hun har lært om magi, som hun ikke får anledning til å snakke om i boka.

– Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Jeg drømte alltid om å være Skarpegg i Alvefolket. Hvis det kan telle som en barnebok. Jeg leste den serien fra jeg var ca. 10 år gammel, og kan gjerne lese den igjen i dag

– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Noe som får det til å kile i fantasien. Helst noe uventet som jeg ikke hadde tenkt på før, eller som får meg som leser til å se på noe i verden på en ny måte.

– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Vi kan reise sammen på et magisk teppe, over havet, til Galtvort og langt forbi. Kanskje vi kommer tilbake for å fortelle om hva vi fant der.