– Jeg har faktisk opplevd det selv

Onsdag fortalte Kamilla Danielsen til BOK365 at hun hadde et ugreit førstemøte med forlagsbransjen. Hun ble «ghostet» av forlaget sitt, det vil si at redaktøren trakk seg rolig unna, uten noen beskjed, som et spøkelse. Danielsen forteller at dette første møtet med bokbransjen var ødeleggende for videre skriving. Pennen lå stille et helt år.

– Jeg opplevde det som helt forferdelig uproft og ugreit. Den tilbakemeldingen jeg fikk underveis var jo så enorm og så gira. Jeg var kanskje litt naiv, jeg trodde jo på alt sammen, sier debutant Kamilla Danielsen om sitt første møte med forlagsbransjen.

Hun opplever det som en maktubalanse mellom forfatter, spesielt debutanter, og redaktør, som hun mener veldig få i forlagsbransjen vil snakke om eller anerkjenne.

Ledere i Forfatterforeningene er ikke i tvil om at dette er sterkt kritikkverdig.

Fått flere henvendelser

Leder i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Alexander Løken, istemmer at det ikke er helt uvanlig at samarbeidet mellom forfatter og forlag havarerer før bokprosjektet kommer i mål.

– Men at et forlag slutter å svare, eller «ghoster» forfatteren, er svært kritikkverdig og forhåpentligvis mer sjeldent, sier Løken.

Løken, og lederen i Den norske Forfatterforening, Brynjulf Jung Tjønn, kjenner ikke til så mange i samme situasjon som Danielsen, men noen. Jung Tjønn har imidlertid opplevd dette selv.

– Og jeg har faktisk opplevd det selv at jeg har hatt prosesser med en redaktør, men til slutt ikke fått svar fra vedkommende, sier Jung Tjønn. 

Det endte med at han skiftet forlag.

– Jeg forventer at seriøse redaktører og forlag gir ordentlige tilbakemeldinger og kommuniserer tydelig, også når man ikke lenger ønsker å samarbeide videre, sier Jung Tjønn, og legger til:

– Såkalt «forfatterghosting» er både useriøst og uakseptabelt.

Lederen i Forfatterforbundet, Eystein Hanssen, har også fått flere henvendelser på dette.

– Ferske forfattere har opplevd at de har hatt en avtale, men så viser det seg at forlaget trekker seg stille ut bakdøra. Det er en uprofesjonell måte å oppføre seg på, særlig tatt i betraktning at dette er debutantenes første møte med bransjen. 

– Stort ansvar 

Debutanten stiller spørsmålstegn ved om det finnes måter å forplikte seg til hverandre på som kan gjøre opplevelsen mindre sårbar. En kontrakt er gjerne det siste som kommer inn i en utgivelsesprosess. Men hvilke rettigheter har vordende forfattere i manusprosessen?

– Så lenge det ikke er underskrevet kontrakt, kan en vordende forfatter velge å sende manuset sitt til et annet forlag. I alle slike prosesser tar både forlag og forfatter en risiko, for det er aldri helt sikkert at et manus blir til bok. For å sikre seg best mulig, må en potensiell debutant forsøke å få kontrakt på tidligst mulig stadie, sier Jung Tjønn. 

Forlaget kan derfor ikke forlange eksklusivitet, og forfatteren står derfor fritt til å sende manuset sitt videre til et annet forlag.

– Det er først når en kontrakt er tilbudt og underskrevet at en for eksempel kan motta et forskudd. Å utgi en bok er en spesiell prosess, fordi det aldri garanterer at det blir bok. Det er ikke sikkert at alle manus som er lovende utvikler seg i riktig retning, sli at det kan bli bok, sier Jung Tjønn. 

Jung Tjønn, som selv er forfatter, beskriver at det å skrive en bok, er en sårbar prosess, og at det er mye som står på spill for forfatteren.

– Et forlag kan spre risikoen på flere utgivelser, mens det for forfatteren er bare det prosjektet som gjelder der og da, legger han til.

Det samme viser lederen i NBU, Løken, til. NBU ønsker at forfatterne skal få kontrakt så tidlig som mulig, og at forlaget ikke kan kreve noen form for eksklusivitet før kontrakten foreligger.

– Forlaget har et stort ansvar med å styre forventningene i prosessen frem mot signert kontrakt, særlig overfor ferske forfattere, sier Løken. 

– Organiser deg! 

Lederne viser også til at forfattere blir tilbudt intensjonsavtaler, med enganghonorar, og at det kan gi en viss trygghet for begge parter.

Hanssen i Forfatterforbundet, legger til at en eksklusivitet må følges av en kompensasjon, en såkalt opsjon; altså penger.

– Disse intensjonsavtalene som enkelte forlag tilbyr, forplikter ikke forlaget til noe som helst, men setter en forventningsfull debutant i en slags lojalitetsklemme. Bare se på budkrigene som oppstår når noe oppfattes som «hot», for eksempel Oliver Lovrenskis Da vi var yngre. Forlag har penger hvis de virkelig ønsker noe. Søk hjelp til slikt hos fagforeningen.

Og han er tydelig på at en debutant står mye sterkere med en fagforening i ryggen.

– Det første jeg vil si til en debutant, er: Organiser deg!, sier han og understreker i tillegg et poeng om kontrakttilbud: 

– Så er det viktig å la oss se på og vurdere om kontrakten som tilbys fra forlaget faktisk er den normalkontrakten debutanten har krav på. Vi har mange eksempler fra forlag som tilbyr «normalkontrakten» som i realiteten ikke er det, eller som stiller urimelige krav overfor debutanter.

– Hard kamp om debutantene

Lederne er tydelige på at god dialog og ryddig kommunikasjon er nøkkelen til et godt samarbeid mellom forlag og forfattere.

– Jeg mener at de som opplever dette gjerne må dele erfaringen videre til andre som skriver. Det er en hard kamp om debutantene – redaktører og forlag som slutter å svare personer de tidligere har samarbeidet med over lengre tid, vil få et dårlig rykte, sier Jung Tjønn. 

Den harde kampen om debutantene, vises blant annet i at forlag i stor grad speider etter skrivetalenter, gjerne fra skriveskoler, for å «sikre seg dem» før konkurrentene.

– Det å speide etter talenter er en viktig del av forlagsjobben. Forlag gjør det i stor grad, ellers ville ikke redaktører og forlag gjort jobben sin, fortsetter Løken. 

Hanssen ser også samme tendensen, og legger til:

– Det er viktig at arenaene for debutanter, som forfatterskolene og litteraturfestivaler, faktisk gir debutantene realistiske forventninger til hva det vil si å være selvstendig næringsdrivende. For det er det vi er alle sammen. I tillegg til å være forfattere.

Jung Tjønn har selv erfaring som redaktør, og kjenner til prosessene. Forlagene får store mengder mail og manus hver dag, og ønsker å legge til at det kan skje glipp i svært hektisk hverdag, hvor det er mange parallelle løp og prosjekter.

– Jeg har selv jobbet som redaktør og vet at jeg noen ganger har glemt å svare forfattere og har blitt purret på.