Men egentlig handler Finn Bjørn Tønders debutroman om buekorpsgutter og kameratskap.
Han er utskjelt av Karl Ove Knausgård og Tomas Espedal. Nå slår journalisten tilbake i bokform. Men egentlig handler romanen Sistesoldater om tre buekorpsgutter.
– Det er mye som er sant i romanen min også, men i motsetning til Knausgård påstår jeg ikke at alt er riktig.
Det sier den ferske romanforfatteren Finn Bjørn Tønder som et lite apropos til debatten om «sannheten i fiksjonen».
– Det er jo en roman, men den handler om virkelige personer og mye av det er sant.
Buekorps og journalistikk
Finn Bjørn Tønder har vært hardtslående krim- og kulturjournalist i Bergens Tidende i en årrekke. De siste årene har han vært kommunikasjonssjef ved Den Nationale Scene, inntil han sa opp med brask og bram i fjor høst etter konflikt med teaterets direktør.
Nå romandebuterer han med Sistesoldater, der den helbergenske buekorpsbevegelsen har hovedrollen, men der vi også blir med den skrivende journalisten på en reise gjennom arbeidslivet. Og altså får høre om hvordan det virkelig var det med Knausgård og Espedal.
«Ubehag»
«Stemmen i den andre enden snakket bergensdialekt, og hver gang jeg har hørt noen snakke bergensdialekt siden har jeg hørt den stemmen klinge med, og frosset på ryggen av ubehag.»
Dette er innledningen på en ganske lang nedrakking av journalist Tønder i Min Kamp bind 6 av Karl Ove Knausgård. Tønder gjengir deler av det Knausgård skriver i sin egen bok, og påstår at han har sett opp til Knausgård og lest og likt bøkene, men at han hadde vært en dårlig journalist om han ikke hadde forsøkt å etterprøve det Knausgård påstår er sant i romanserien.
Fornøyd med omtalen
Og egentlig er Finn Bjørn Tønder fornøyd med omtalen han får i Min kamp. Dette skriver han i Sistesoldater: «Han skrev i realiteten at jeg hadde gjort en god jobb, forberedt meg godt, utført nøye research, og vært profesjonell i min måte å spørre ham ut på.»
Tomas Espedal omtaler også Tønder i sin bok Bergeners: «Han er krimjournalist. Mangler språk. Og jobber i kulturavdelingen i avisen.»
– Hva tenkte du da du leste det Espedal skrev?
– Jeg ble veldig forbauset og så lurte jeg på om jeg skulle ta til motmæle, men så tenkte jeg … nei det er en ynkelig mann.
Har sannheten
Men da jeg begynte å skrive denne boken så dukket Espedal opp igjen via den ene av hovedpersonene, og da fikk jeg en gyllen anledning til å fortelle. Det er jo noe som opptar meg dette: Hva er sannhet og hva er ikke sannhet. Jeg vet jo hva sannheten er både når det gjelder det som ble sagt mellom Espedal og meg og Knausgård og meg. I motsetning til dem har jeg samtalene på lydbånd. Jeg er opptatt av problemstillinger både innen journalistikken og litteraturen, og jeg syntes det var interessant å gjengi dette. Ikke som en hevn men for å vise.
Tønder skriver blant annet dette om Espedal når denne snakker i radio: «Begynner på et resonnement med pondus og store bokstaver, men slår i hjel sine egne ord i neste setning.»
Kameratskap på tvers av sosiale skiller
Men det er altså ikke disse karene som er hovedpersonene i Sistesoldater. Det er tre buekorpsgutter og deres til tider trøblete tilværelse. Tønder selv er den eneste gjenlevende av dem. De andre, skipsreder Audun Reksten (utstøtt sønn av Hilmar) og kjuagutten Ronald, er ikke lenger blant oss, men de får et vakkert ettermæle i romanen. Essensen er at alle har gått i buekorpset Nordnæs Bataillon, og noe av romanens intensjon er å beskrive kameratskapet i korpset på tvers av klasseskiller og sosiale lag.
– Er det ikke problematisk å skrive så nærgående om en avdød kjent person som Reksten?
– Jeg kjente ham så godt at jeg vet han ville elsket dette, sier Finn Bjørn Tønder. – Når det gjelder Ronald er det kanskje mer problematisk, men det er kun kjærlighet fra min side, sier Tønder.
Varm og verdifull
Ronald er gutten fra de lavere sosiale lag som gjennom korpset får en status, tross utgangspunktet. Han er tørst, han sliter, men er dønn lojal og beskrives som et varmt og verdifullt menneske.
– Ronald kunne kommet langt i verden med de rette forutsetninger, sier forfatteren.
– Vil folk utenfor Bergen forstå den boken du har skrevet?
– Håpet mitt var at det skulle gå an å belyse buekorpsbevegelsen slik at nordlendinger, østlendinger og andre kan forstå. Selv om korpset ikke er hovedtema. Det er en roman om kameratskap, med utgangspunkt i buekorpset.
Boken gis ut på bergensforlaget Bodoni
***
Sistesoldat: En man kan stole på. Demokratisk valgt underoffiser som går helt bakerst i buekorpset. Ofte første stopp på karrierestigen i korpset. I gamle dager var det gjerne sterke gutter som var sistesoldater. De skulle holde «fiender» borte og verne småguttene i gateslag, som det var mange av på slutten av 1800-tallet.
