Superbitchene er tilbake

Audhild Solberg (Foto: AKAM1K3)

- Jeg kunne jo også føle meg litt usikker, slik som alle andre, selv om jeg hadde mange venner. Alle kan føle seg slik, forteller Audhild Solberg.

A. Audhild Solberg debuterte i 2014 med kjempesuksessen Kampen mot superbitchene (Aschehoug) og vant ARKs barnebokpris samme år. Nå er det klart for oppfølgeren i det som er planlagt å bli en trilogi. Endelig er Superbitchene driter seg ut (Aschehoug) ute i bokhandlene.

 

superbitchene_driter_seg_ut

 

Egne erfaringer

 

Anne Bea og Nils ligger fortsatt i bånnligaen i sjuende klasse, men de er ikke alene. Faktisk er gjengen blitt så stor at de trenger et helt bord i kantina. Da superbitchene i tillegg blir uvenner, får alle til og med gå i fred på skolen.

 

– Først og fremst brukte jeg fantasien da jeg skrev bøkene. Men jeg har også brukt meg selv og mine egne erfaringer. Hvordan det er å være 12 år, og føle seg litt kjip. Det var jo tider jeg ikke alltid følte meg like kul, med rødt hår, fregner og lærerforeldre.

 

Selv opplevde Solberg aldri å bli mobbet i løpet av barndommen. Men temaet er likevel enkelt å relatere seg til, da det går igjen overalt, hele tiden.

– Det er utrolig rørende å møte barn rundt om i landet som kommer bort til meg og sier at boka har gjort inntrykk på dem. Det å vite at jeg virkelig har nådd fram til noen og rørt ved dem, gir meg stor glede.

 

 Ingen typisk jentebok

– Det er nok mange som tror at Kampen mot superbitchene er en typisk jentebok, med det rosa coveret. Men faktisk er det like mange gutter som liker boka!

 

Det var først etter at boka vant ARKs barnebokpris i 2014 at Solberg forstod i hvor stor grad den også appellerer til guttene.

– Da boka ble lest høyt for juryklassene rundt om i landet, fungerte den like bra for gutter som jeg visste den gjorde for jenter, noe som var en gledelig overraskelse.

 

Både i den og oppfølgeren Superbitchene driter seg ut kaster Solberg lys over kjente temaer som alle kan relatere seg til, som vennskap, forelskelse og det å tørre å være seg selv. Dette er nok en stor årsak til at også guttene leser bøkene.

 

– Guttene kjenner seg igjen i skoledynamikken, og identifiserer seg med Nils, bestevennen til hovedpersonen, noe som gjør meg veldig glad. I bok nummer to har jeg derfor valgt å ta med Nils på forsiden av boka og å gi han en litt større rolle.

 

Tror du det er lik problematikk hos gutter og jenter, dette med de populære og litt ekle gruppene på skolene?

– Jeg tror nok jenter kan være litt mer ”bitchete” enn det gutter kan være. Jenter er gjerne kommet lenger i modningsprosessen, de vet hvordan de kan såre med ord, uten at jeg skal generalisere dette for mye.

 

Skrekk-blandet fryd

Siden utgivelsen av første bok i fjor har Solberg vært på skolebesøk og festivaler over hele landet. Noe som byr på noen små utfordringer.

 

– Jeg har unngått sex- og kjønnsrelaterte banneord i bøkene mine, men det er annen banning tilstede, du kommer ikke utenom det. Det groveste ordet er kanskje i tittelen, men ordet ”bitch” blir aldri brukt som slang for hore eller slike ting.

 

Hvordan er det å ha høytlesning for klassene?

– Det er alltid like spennende hver gang det dukker opp et banneord, og jeg gløtter bort på læreren i håp om at de ikke blir for sinte. Men det skjer aldri, ler Solberg. – Det er barna som reagerer – med skrekkblandet fryd.

 

 

Den gode skriveprosessen

 

Superbitchene driter seg ut er nå ute i bokhandlene og Solberg har fortsatt i samme spor som da hun skrev den første boka.

– Jeg ønsker å skrive humoristiske bøker for barn. Jeg liker veldig godt forfattere som bruker ironi og humor for å få fram poenger og belyse viktig og vond tematikk.

 

Mens Kampen mot superbitchene var relativt enkel å skrive, tok bok nummer to litt lengre tid, forteller Solberg.

 

– Det var veldig lystbetont å skrive bok nummer en, det tok faktisk ikke så veldig lang tid. Stoffet hadde ligget der lenge, så da jeg først begynte å skrive gikk det raskt. Det siste året har jeg hatt mer å gjøre, så den siste boka var mer tidkrevende. Men universet var jo allerede skapt, så det hjalp.

 

I løpet av det siste året har Solberg hentet mye inspirasjon fra barna hun har møtt på skoler og arrangementer, og hun har registrert at barns hverdag er veldig annerledes i dag enn da hun selv gikk på skolen. Dette har hun lagt mer vekt på i bok to.

 

– Hverdagen til barn i dag er ganske annerledes fra min egen barndom på 80-tallet. Så i høstens bok spiller mobil og sosiale medier en mye større rolle. Det må med, for å treffe dagens unge og den digitale alderen de tilhører.

 

 

Pro anglo

 

– Jeg tenker at historien om superbitchene blir en trilogi, det var planen fra begynnelsen av. Jeg ser for meg at den foregår til slutten av 7. klasse, så det blir en ny æra når de begynner på ungdomsskolen. Men jeg har jo blitt glad i romanpersonene mine, så det kan jo være at jeg ikke klarer å slutte å skrive om dem.

 

Solberg kan røpe at hun i sommer dro over til England for å gjøre research til sitt neste prosjekt, som er ment for ungdom. Oxford, hemmeligheter fra fortiden og mystikk er bare noen av nøkkelordene for prosjektet hun nå ser frem til å begynne på.

 

– Jeg har en del klart allerede, og ser for meg å begynne på det prosjektet neste år.

 

Men først skal superbitch-trilogien skrives ferdig, og Solberg har mer eller mindre kursen staket ut for bok tre. Det er bare å glede seg!

0 Delinger