– Ei lydbok har andre kvaliteter og virkemidler, forteller Bjørn F. Rørvik. Han utgir sin nyeste bok i lydbokformat før papir.
– Jeg kommer med ei ny bok i Purriot-serien nå, og denne gangen kommer lydbokutgaven for strømming FØR papirutgaven. Så vidt jeg vet er det første gangen ei norsk barnebok lanseres som lydbok først.
Det kan han ha rett i. Det var viktig for ham å gjøre det slik:
– Jeg ønsket å gjøre det for å markere at lydboka er en viktig genre, og ikke minst at den er en EGEN genre, ikke bare en daff siderett.
Boka kommer på Storytel 8. juni, og i papirutgave i bokhandel fra 19. august. Tittelen er Purriot og den hodeløse kvinnen.
– Det er den kanskje den skumleste Purriothistorien til nå, i hvert fall inntil det går opp for detektiven at det ikke er en ekte kvinne det er snakk om.
Få stemmen rett inn i øret
– Jeg har alltid lagt vekt på at bøkene mine skal fungere som høytlesing, men denne gangen har jeg hatt lydbok og lydkulisser litt ekstra i tankene helt fra start.
I tillegg til å lese og lage stemmer selv, følger Rørvik alltid produksjonen helt inn.
– Jeg har mitt eget opptaksutstyr som jeg bruker til å ta opp lyder. Både jeg og produsenten Eivinn Arne Jensen Larsen synes det er gøy å bruke mest mulig egne opptak også på effekter som fuglelyder, plask, skrik og smell, i stedet for å plukke alt fra et arkiv. Jeg tror det gir litt ekstra kvalitet, og at det er mulig å høre på sluttresultatet at vi har hatt det morsomt underveis.
Han foretrekker derimot ikke papir over lyd:
– Jeg synes ikke det ene trenger å utelukke det andre. Papirboka er en genial oppfinnelse, men lyd kan også være artig å jobbe med. Ei lydbok har andre kvaliteter og virkemidler, leseren må bruke ørene i stedet for øynene, men i bunn og grunn handler jo begge deler om historiefortelling og formidling.
Men Rørvik mener boken kan oppleves annerledes i lydbok-formatet:
– Det å få stemmen rett inn i øret, gjør jo at man kommer tett på. Jeg tror de som hører på lydbok får et mer personlig forhold til meg som forfatter. Det merker jeg ofte når jeg kommer på skolebesøk at noen kjenner igjen stemmen og synes det er litt artig. Både artig og rart.
– Tenk mer med ørene
– Ungene liker å høre den samme boka mange ganger, og det er ingen ting i veien for at barnebokforfattere tenker litt mer bevisst på lydbok. Kan hende går det an å skrive ei bildebok med lydbilder i stedet for illustrasjoner?
– Er dette noe du kunne tenke deg å gjøre med alle utgivelsene dine fremover?
– Jeg synes i hvert fall at det er relevant å tenke i de baner, ettersom lydboka er i ferd med å få større plass i det litterære landskapet. Så jeg skulle ønske at det hadde vært åpning for det, men slik reglene for innkjøpsordningen er lagt opp per i dag, er det kronglete å få til, forteller Rørvik.
Rørvik forteller at han «absolutt» oppfordrer andre barnebokforfatere til å gjøre det samme som ham:
– Absolutt! Lydbøkene vil så klart bli bedre, hvis man legger ned mer arbeid i dem, også fra forfatternes side. Prøv å tenk litt mer med ørene når du skriver.
Og kanskje det går an å lage ei hel bildebok med lydbilder i stedet for illustrasjoner?
Det kunne vært spennende å prøve på.
