Mens vi har badet og gått i fjellet her hjemme har Levi Henriksen vunnet den italienske prestisjeprisen Premio Acerbi.
Premio Acerbi-prisen er oppkalt etter den italienske multikunstneren og oppdagelsesreisende Giuseppe Acerbi (1773-1846). Prisen er delt ut til en forfatter fra et utvalgt land siden 1993. I år var det Norges tur, og Levi Henriksens roman Harpesang gikk helt til topps.
To juryer utpeker vinneren, en fagjury og en leserjury. Tidligere mottakere av prisen er blant andre Wole Soyinka, Arto Paasilinna, Rubem Fonseca, Kerstin Ekman og Carlos Fuentes.
Stor i Italia
Og det er altså ikke bare italienske prisjuryer som lar seg begeistre av Harpesang, som på italiensk har fått tittelen Norwegian Blues. Også italienske kritikerne setter pris på romanen. La Repubblica skriver: «I en tone som veksler mellom ironi og melankoli leverer Levi Henriksen, som selv er rockemusiker, en intens roman full av musikk og effektive metaforer.»
Kulturnettstedet Culturificio skriver: «Harpesang er en følsom, sterk og bittersøt roman om alt det verdifulle og inspirerende i livet som gjør at det aldri er for sent oppdage seg selv, snu ryggen til tristessen og forfengeligheten og gjenfinne seg selv to skritt fra lykken.»
Lykkelig prisvinner
– Dette er den første internasjonale prisen jeg får, så det er klart jeg er både stolt og ydmyk, sier prisvinneren til BOK365. – Nå vil det jo også komme flere av mine bøker i Italia som forhåpentligvis vil bli lest med interesse. Jeg tar med meg dette som en videre inspirasjon i forfatterskapet, sier Levi Henriksen.
– Hva tror du det er italienerne finner i ditt forfatterskap som begeistrer dem?
– Kanskje det at jeg skriver «stort»? Jeg har aldri vært noen minimalist, og Harpesang handler dessuten om familie, den virkelige store kjærligheten, Gud og musikk. Ting som jeg tror italienere kan relatere seg til. Dog er det svært, svært pussig at en bok om tre ikke helt A4-pinsevenner på over 80 sørger for at jeg får de beste anmeldelsene i hele min karriere. I Italia!
– Har du selv et nært forhold til Italia og italienerne?
– Kulturelt er jeg jo veldig amerikansk, men har alltid likt Italia, ikke minst fordi Hemingway gjorde det. Som ung mann som søker kjærligheten (fritt etter Singer), forsøkte jeg å sjekke damer ved å utgi meg for å være halvt italiensk og påsto at pappa var fra Napoli.
De Syngende Søstrene Thorsen
Harpesang, som kom på norsk i 2014,er boken om den noe desillusjonerte plateprodusenten Jim Gystad, som en bakrusmorgen i Vinger krike får høre de fordums platefantomene De Syngende Søstrene Thorsen synge. Det utløser noe i Jim Gystad, og han har plutselig fått en mening med livet: Å bringe sangen og kjærligheten tilbake hos søstrene Thorsen.
Levi Henriksen innrømmer at han har et veldig spesielt forhold til akkurat den boken.
– Ja, veldig. Myten vil ha det til at en kamerat av Alexandre Dumas kom på uanmeldt besøk, og fant forfatteren gråtende ved skrivebordet. «Hva har skjedd», sa vennen. «Jeg har nettopp tatt livet av de tre musketerer», sa Dumas. Slik har jeg det med De Tre Syngende Søsken Thorsen i Harpesang også. De var «old people power». Det tror jeg også italienerne liker.
Sandbecks kulturpris
Tidligere i sommer mottok Levi Henriksen Vidar Sandbecks kulturpris her hjemme «for sitt fremragende forfatterskap, som sammen med hans virke som lyriker og musiker, viser et nært slektskap til Vidar Sandbecks kunstneriske virke.»
Og Henriksen har også høsten full av prosjekter.
– Ja. Jern og metall, min første novellesamling på ni år kommer i september, og Levi Henriksen & Babylon Badlands slipper en ny singel i august. «Levebrød» er faktisk en Vidar Sandbeck- cover. Et lite nikk på hatten etter at jeg tidligere i år ble tildelt hans kulturpris, sier Levi Henriksen.
