Lyrisk: Å vise "det store i det vesle" er blitt selve epitetet på Hans Børli. Diktene er åpne og undrende. Denne søndagen har vi hentet hjelp fra Elisabeth Steen, avtroppende forlagsdirektør i Cappelen Damm.
Gjennom jubileumsåret som nå er ved veis ende, har flere pekt på de eksistensielle problemstillingene Børli setter lys på i sine dikt.
Kanskje derfor så mange fortsatt leser ham?
Til uka, 8. desember 2018 er det 100 år siden Hans Børli (1918–1989) ble født. Den offisielle avslutningen på jubileumsåret for den folkekjære lyrikeren er en festforestilling på Det Norske Teatret førstkommende tirsdagskveld.
Les også: Hans Børli 100 år.
Festforestillingen blir en blanding av dikt, tonesatte dikt og betraktninger. Åse Kleveland er konferansier, og med seg på scenen får hun blant andre Anne Marit Jacobsen, Sinikka Langeland, In The Country med Frida Ånnevik, Georg Buljo, Camilla Granlien, Erik Lukashaugen, Bjørge Verbaan, Ane Dahl Torp, Sjur Miljeteig, Vidar Sandem, Sverre Eier, Sigbjørn Johnsen og Mímir Kristjánsson.
Eia var en der.
Steen velger Børli
I uka som gikk kom det beskjed om at forlagsdirektør Elisabeth Steen i Cappelen Damm gir seg etter mange år i forlaget. Steen har selv hovedfag i Hans Børli, hva var da mer naturlig enn at vi spurte Elisabeth om hun kunne velge et dikt til denne søndagen.
Hun skriver:
Jeg oppdaget poesien til Hans Børli da jeg gikk på videregående skole. Men så skulle tilfeldighetene ha det slik at min plass på lesesalen på universitetet på Blindern var ved siden av en bokhylle, under bokstaven B. Dag etter dag satt jeg der og leste litteraturteori til eksamen i grunnfag og da tok jeg stadig frem en av samlingene til Hans Børli fra bokhylla.
Slik vandret mine tanker inn i den nydelige poesien til Børli. Hans Børli er skogens dikter ja, men han er også livets dikter, og menneskets dikter – og han er min dikter. Det hele endte med at jeg skrev min hovedfagsoppgave om Hans Børli, med tittelen Livet, skogen og evigheten. Da ønsker jeg å dele et dikt jeg synes passer så fint, nå som det er sent i november. Det heter Stjernene i november og er sånn:
Stjernene i november
Stjernene i november,
store, klare
over lasete
lauvfallslier:
Utkjempet sorg,
ensomhet, ord
fra tusen uskrevne
kjærlighetsbrev,
brodert med nennsomme sting
av glitrende sølvtråd
på himmelens djupblå fløyel.
