DAGENS SOMMERGJEST: Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO, er på en sommerferie han forstår ikke kan gjøres hvert år.
Hvor tilbringer du ferien?
Først hjemme med to uker med lesing, skriving og seing, før turen gikk til Japan. Her skal jeg være i tre uker sammen med egen familie og en vennefamilie der mor er japansk. Så ferien er litt spesiell i år, kan du si. Var for eksempel innom en bokhandel i Fukuoka i går – veldig interessant og totalt uforståelig. Andre stikkord foreløpig er karaoke, onsen, baseball, luftfuktighet, venstresidekjøring, bukking, mat, mat og mat.
Hva må en god sommerferie inneholde?
Omtrent som i år, kanskje? En ferie som kombinerer avslapping med nye opplevelser, og som gjør at de jeg er aller mest glad i, har det bra. Da kan Oslo i prinsippet fungere like bra som Japan. Man bør jo ikke fly over hele kloden hvert år.
Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
Jeg leser så mye forskjellig i ulike sammenhenger at det er vanskelig å svare på. Dessuten liker jeg ikke å rangere bøker. Men Tilbake til Lemberg av Philippe Sands (oversatt av Christian Rugstad), Eg får aldri sjå verda igjen av Ahmet Altan (oversatt av Gunvald Ims) og Jeg lever et liv som ligner deres av Jan Grue har alle gjort sterkt inntrykk. Så vil jeg også nevne fribyantologien Å kysse en ørken, å kysse en myr. Øverst i kofferten ligger IQ84 av Haruki Murakami, oversatt av Ika Kaminka og Japans historie av Arne Kallmyr. Mye menn her, innser jeg. Skal skjerpe meg når jeg kommer hjem.
Bøker på papir, på brett eller på øret?
Utelukkende papir. Jeg må lese med øynene og bla med fingrene.
Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
Stekt makrell med rømme, agurksalat og nypoteter. Og et par-tre øl ved siden av. Hvis det er tomt for makrell, tar jeg noen lammepølser. Fremdeles øl til drikke.
Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?
Mine nye kolleger i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. For en fin gjeng med interessante mennesker!
Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
Buketten går til mine tidligere kolleger i litteraturseksjonen og litteraturutvalgene i Kulturrådet. Der er det mange som gjør en fantastisk innsats for å legge til rette for at litteratur-Norge kan folde seg ut i all sin bredde.
… og hvem ville du gitt en neve brennesle?
Brennesle i neven høres vondt ut, så den unner jeg ingen, i hvert fall ikke blant oss som jobber med bøker. Men de som frykter det som er fremmed og annerledes, i form av mennesker eller meninger, de kan gjerne få svi litt. Så kan de heller få en opplysende bok i den andre neven etterpå.
Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
Jeg ville ringt generalsekretæren i NFFO dog tatt ham med på et heldagsmøte med mål om å få til en ordentlig satsing på norsk skriftkultur og offentlighet. Sannsynligvis ville vi funnet ut at de litteraturpolitiske virkemidlene vi har fungerer, og at vi ikke trengte å komme på noe nytt bare for å virke smarte. Flere stipender til sakprosaforfattere og økt avsetning til innkjøpsordningen for sakprosa ville vært klart før lunsj, samtidig som vi sørget for at folkebibliotekene hadde ressurser og kompetanse til å formidle også denne delen av litteraturen. Etter en lunsj med sushi, ramen og sake skulle vi gått løs på universitets- og høgskolesektoren, og diskutert oss fram til hva som må til for å stimulere til økt forskningsformidling på norsk. Så ville vi også sørget for at åpen tilgang til forskning ikke betyr at man som forfatter blir presset til å si fra seg rettigheter til egne åndsverk. Til middag skulle vi hatt kobe-biff og Sapporo-øl, og blitt enige om å fortsette det gode samarbeidet. De neste dagene skulle vi så finne ut hva som kan gjøres for resten av det skrivende og lesende Norge.
BOK365 kårer denne sommeren tidenes norske romanfigur. Hvem ville du ha valgt?
En av de første jeg tenker på, er Lena i «Vaffelhjarte» av Maria Parr. Et sted i boken står det noe sånt som at hun kommer så ofte på besøk at hun har blitt sin egen nabo. Tror mange barn og voksne kjenner igjen noen i sin nærmeste omgangskrets som minner om en sånn karakter.
Hva hadde vært tittelen på boken om ditt liv?
«Arnestedet – historien om en pragmatiker og optimist»
Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg?
Hva er greia med deg og baseball, egentlig?
