Spellemannvinner Tønes

Frank «Tønes» Tønnesen (foto: Live Sørlie Jørgensen, Allkunne - Nynorsk Kultursentrum)

Lyrisk: Årets spellemannspriser er nettopp utdelt. Prisen for viser og visepop gikk til Frank Tønnesen. Han får sagt mye om de store tingene gjennom de små.

Viserockeren Frank «Tønes» Tønnesen fra Sokndal sør i Rogaland, feiret i slutten av april femtiår. Da passet det godt og samtidig få med seg en Spellemannspris for fjorårets hyllede skive Thilda Bøes legat. Tønes fikk første gang prisen i 2012. Den gang for plata Sån av Salve.

Dagbladet ga fjorårets Thilda Bøes legat terningkast seks: – Et fabelaktig album … hysterisk morsomt … Tønes synger om de små ting på stort vis, skrev anmelder Øyvind Rønning. Videre i anmeldelsen heter det:

«På mange vis har Tønes samme måte å se verden på som Jan Erik Vold, men selvfølgelig på et annet nivå. Det handler ikke om kulturuker, Bislett og Frogner-trikken, men verden sett fra Sokndal med noen helt spesielle øyne og et særdeles skrått blikk.»

Vi er velsignet med mange flotte musikere som også har skrevet fabelaktige tekster og poesi. Historien er lang: Alf Prøysen, Erik Bye, Vidar Sandbeck, Ole Paus, Anne Grete Preus, Ketil Bjørnstad, Trygve Hoff, Bjørn Eidsvåg, Levi Henriksen, Stein Torleif Bjella, Trygve Skaug og Kari Bremnes – bare for å ha nevnt noen av de mest sentrale.

En som kanskje også burde vært nevnt på listen er årets 70-års jubilant – Ragnar Hovland, men Hovland har primært konsentrert seg om diktningen.

Hovland har gitt Tønes følgende attest:

«Eg ser på han som kanskje Norges morsommaste mann i dag, med ei heilt uforlikneleg evne til å skrive tekstar. Og til å gjere kvardagslege situasjonar og augeblikk til noko heilt absurd og noko ein aldri har høyrt eller sett før. Eg kan altså ikkje få rost han høgt nok, men eg kjenner at eg har ein sterk uvilje mot å prøve å lage nokon djupe analysar. La oss kalle han eit musikalsk tekstgeni»

Til Rogalands Avis fortalte Tønes i et intervju at mange av de humoristiske sangene er alvorlige for hans del. Humor er viktig i alvoret. «Det var da voldsomt så seriøs du skulle være nå», sa samboeren da han hadde skrevet sangen Lyset. Det er egentlig en positiv tekst, men høres kanskje litt trist ut. Til mai-søndagen henter vi nettopp Lyset fra plata Sån av Salve.

Her kan du høre Tønes framføre låta på Rockefeller i Oslo i 2013.

LYSET

Når eg treffe folk
Så ikkje bryr seg om kå så e forventa
Å når eg treffe folk
Som kan visa meg nåe aen en de dei som skrige høgast, seie e sant
Då ser eg lyse
Lyse i mørke

Dei kan sedda to strega onna svare kem som vil for meg eg sedde ikkje ein engong
Eg he sitt de goa komma regans ifrå fleire høyst uventa hold
Å vise meg lyse
Lyse i mørke

Å kalde fingra får lyst å ta tag igjen
Klamra seg fast og hjelpa te
Å finna veien
Finna veien

Når eg treffe folk så ikkje he bestemt seg på forhand
Når eg treffe folk som ikkje trampe så hart i golve
Då kan eg gjerna snu meg
Å sjå lyse
Lyse å mørke

Våkne opp og ser ut av vindue
På nye spor i grusen
Buskane strekke ut greinene sine
Og sedde nye skudd i hutt og pine
Å vise meg lyse
Lyse i mørke

Kalde fingra får lyst å ta tag igjen
Klamra seg fast og hjelpa te
Å finna veien
Finna veien