Agnar Lirhus kom denne uken med romanen "Nå hogger de" og har selv brukt ferien på Camilla Collett.
– Hvor tilbringer du ferien?
– For tiden er jeg hjemme i Moss. Men tidligere har jeg vært på seiltur, og en ukes tid i Mandal og Farsund.
– Har noen ferieplaner blitt endret på grunn av corona-pandemien?
– Vi skulle vel egentlig til Sverige, men det er det så lenge siden at jeg har glemt det.
– Hva må en god sommerferie inneholde?
– Kiting. Sol. Bading. Båtliv. Vindstille kvelder som glir over i natt, så langt ute i havgapet som man kommer.
– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?
– Linda Bostrøm Knausgårds Oktoberbarn troner høyt. Går du nå, er du ikke lenger min datter av Anne Bitsch, som jeg leste tidligere i sommer gjorde også stort inntrykk. Og jeg leste nettopp Nada av Hanna Stoltenberg, et imponerende debutarbeid. Forrådt av Amalie Skram var den siste boka jeg leste. Det var en åpenbaring. En virkelig fulltreffer av en roman, av en forfatter som har total kontroll hele veien. Og attpåtil en skuteroman! Den neste boka i bunken er Amtmandens døtre av Camilla Collett, men etter de første sidene å dømme blir det ikke en like stor opplevelse som Forrådt.
– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?
– Det er fristende å si årets første sopprisotto, siden jeg nettopp spiste den. Men egentlig årets første av alt. Årets første syreblad, årets første bringebær, blåbær, jordbær (alt av bær), årets første makrell, krabbe, osv., og altså årets første sopp. Jeg liker å være ute og spise det jeg finner.
– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller 
kjæreste?
– Nå har jeg akkurat kommet med bok. Og vanligvis pleier forlaget mitt å samle alle årets forfatterne til middag og feiring omtrent i disse tider. Jeg har prøvd å fiske ut om det blir noe av i år, på tross av corona. Så mitt ønske må bli bli et måltid med dem.
– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?
– De som kjemper for felles rettigheter i forfatterlauget, både i organisert form (Heidi Marie Kriznik og DnF), men også de som deltar i debatten, ikke kun på egne vegne, men på vegne av oss alle. Og også redaktøren min, som har stått på og stått på, for å få boka i havn.
– … og hvem ville du gitt en brennmanet?
– Hvis ikke Trump allerede hadde én, skulle han fått en av meg.
– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?
– Jeg ville gjort mitt beste for å anskueliggjøre hvor mye alle nordmenn får igjen for hver kulturkrone. Sammenlignet med andre politikkområder er kulturpolitikk svært billig, og vi får tifold igjen.
– Hva savner du mest i disse corona-tider?
– Den ukompliserte tilliten vi hadde til hverandre – før vi innså at alle kan være en smittekilde.
– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)
– Spørsmål: Hva gjorde du da fikk den nye boka di i hånda?
Svar: Først ble jeg livredd. Så inviterte jeg vennene mine på fest.
