Patrick Modiano er den typiske nobelprisvinneren: Ni av ti er menn, åtte av ti er europeere og de er aller helst franske. I forhold til folketall vinner skandinavene.
Når Patrick Modiano i november mottar Nobelprisen, er han en typisk representant for litteraturpris-historien. Han er mann og han er europeer.
Ni av ti prisvinnere opp gjennom historien har vært menn og åtte av ti har vært europeere. Og ikke nok med det: Modiano er også fransk. Frankrike har fått flest priser med sine 16, foran USA med 13, Storbritannia 10, Sverige og Tyskland – begge med 8. På delt 10.plass med Danmark og Sveits finner vi Norge – med våre tre.
«Nærsynt» liste
Selv om franskmennene nærmest har laget sin egen sti opp til Nobelpris-podiet, er det slett ikke de som har forsynt seg grovest hvis vi måler antall prisvinnere opp mot folketallet. Da må de se både irer og skandinaver foran seg på listen, som må kunne sies å være preget av en viss grad av «nærsynthet» fra Svenska Akademiens side.
Nasjonene rangert etter innbyggertall (nå-tall i mill.) nasjonene har per nobelprisvinner i litteratur. Listen omfatter kun nasjoner med minimum to prismottagere:
1. Sverige 1,1
1. Irland 1,1
3. Norge 1,7
4. Danmark 1,8
5. Sveits 2,5
6. Frankrike 4,0
7. Hellas 5,4
8. Storbritannia 6,1
9. Spania 6,8
10. Italia 8,3
11. Chile 8,4
12. Polen 9,6
13. Tyskland 10,3
14. USA 23,9
15. Sør-Afrika 24,6
16. Japan 63,4
17. Russland 69,7
Tar vi også med de mange nasjonene med kun én prismottager, kommer Kina og India naturlig nok ut med spektakulære innbyggertall bak sine mottagere: Henholdsvis 1,3 og 1,2 milliarder mennesker vil da stå bak Mo Yen (mottager i 2012) og Rabindranath Tagore (1913). I den andre enden finner vi befolkningene til Island (309 000) og Saint Lucia (161 000) bak henholdsvis Halldór Laxness (1955) og Derek Walcott (1992).
Nasjonsforvirring
Det hører også med til historien at det på listen over Nobel-forfattere er mange som har forflyttet seg mellom land og skiftet statsborgerskap, og atter andre som sitter med doble statsborgerskap. For å gjøre skjevheten enda verre i favør franskmennene, regnes eksempelvis en forfatter som Gao Xingjian (fikk prisen i 2000) som fransk på Nobel-listene. Dette fordi han i 1987 emigrerte fra Kina til Frankrike og ti år senere fikk innvilget fransk statsborgerskap – tre år før han mottok Nobels litteraturpris.
Det selv om han skriver på kinesisk og eksempelvis er oversatt direkte fra kinesisk av Harald Bøckman og Baisha Lui i Et menneskes hellige bok og Åndefjellet. «To fantastiske bokverk,» for å sitere en av våre lesere.
(Foto: Cappelen Damm)
