BOKSALGET: Det norske bokomsetningen har hentet seg inn noe i løpet av høsten. Maja Lunde og Lisa Aisato bidrar sterkt til det.
Etter en bratt start på året, har den norske bokomsetningen hentet seg inn noe i løpet av høstmånedene. Ved utgangen av juni viste allmenbokomsetningen (bokgruppene 3-5 og 9) en nedgang på 8,4 prosent. Ved utgangen av november er nedgangen redusert til 4 prosent.
Månedsstatistikkene er basert på omsetningstall ut fra bokdistributørene (Forlagssentralen, Sentraldistribusjon, Lydbokforlaget og Bokbasen).
Monsterselger
Det er ikke minst monsterselgeren Snøsøsteren som bidrar til økt optimisme i bokhandelen. Dels på grunn av omsetningen den bringer med seg, men også psykologien: man ser at det fremdeles er mulig å skape virkelig store bestselgere. Opplaget er nå oppe i 211 000.
Snøsøsteren bidrar til å snu bokgruppe 4.3 (Norsk skjønnlitteratur for barn) fra minus 10,8 prosent ved utgangen av september til pluss 13,7 prosent ved utgangen av november. Det er en svært oppsiktsvekkende snuoperasjon for en såpass stor bokgruppe. Det er også den eneste av de fire barnebokgruppene som er i pluss etter årets 11 første måneder, men dette utgjør såpass mye i kroner at det «nuller ut» minusomsetningen i de øvrige tre barnebokgruppene.
De øvrige lyspunktene i november-tallene er at oversatt sakprosa er i pluss og at vi ser en omsetningsøkning for billigbøker, etter at Zeshan Shakar har tauet pocket-feltet gjennom hele 2018.
Utviklingen i bokomsetningen 2018
(fra distributørene per 30. november)
Øker mest:
Norsk skjønnlitteratur for barn +13,7 prosent
Oversatt sakprosa for voksne +5,4 prosent
Billigbøker/pocket +2,3 prosent
Størst nedgang:
Oversatt skjønnlitteratur for voksne –20,0 prosent
Oversatt skjønnlitteratur for barn –12,6 prosent
Norsk sakprosa for barn –12,6 prosent
Oversatt sakprosa for barn –12,4 prosent
Norsk skjønnlitteratur for voksne –9,7 prosent
Norsk sakprosa for voksne –4,1 prosent
(Foto: Kagge / Sturlason)
