Med øksene dei haustar inn

Sigmund Løvåsen (foto: David Aasen)

Lyrisk: Sigmund Løvåsen har skrevet en nydelig og stille diktsamling. En av bokårets absolutt beste.

Bokhøsten er rik og mangfoldig. BOK365 forsøker å dekke så godt vi kan, men det er vanskelig for en liten redaksjon å nå over alt og alle. Ei samling vi burde ha omtalt er Sigmund Løvåsens første diktsamling Med øksene dei haustar inn. Men så gjør vi det altså nå. Med stor glede.

Sigmund Løvåsen (f. 1977) er kanskje mest kjent som profilert leder av Forfatterforeningen fra 2012 – 2017. Han debuterte i 2003 med romanen Nyryddinga, for romanen fikk han både Tarje Vesaas’ debutantpris og P2-lytternes romanpris. Etter dette har det kommet to romaner og tre skuespill i bokform. Løvåsen er opprinnelig fra Trysil, men bor nå på Svartskog i Vestre Oppegård.

Med øksene dei haustar inn er en konkret og godt jordet samling dikt. Kulturlandskap, jord- og skogbruk er rammen. Det handler om å dyrke, så og høste, om menneskene som former landskapet, og landskapet som former mennesket. De lavmælte diktene synger vakkert og liketilt om nærhet til familie, dyr og natur. Dette er uten tvil, en av årets aller beste diktsamlinger.  Leser du, vil du merke at både puls og blodtrykk senkes. Det kan gjøre godt, ikke minst i en hektisk desember.

VGs Arne Hugo Stølan ruller i sin anmeldelse en sekser, og skriver: – Forfatteren Sigmund Løvåsen diktdebuterer med bravur denne høsten. Samlingen er rik og omfattende, nærmere sytti dikt, tilforlatelige og enkle ved første øyekast. Men de er gjennomsyret av en visdom utviklet gjennom mange års nærkontakt med livet i naturen.

Vi tar med to dikt – skulle ønske jeg kunne lagt ut langt flere, deriblant diktet «Kvile», fra denne rent ut nydelige og stillferdige samlingen til adventssøndagen:

 

MORGONSKODDA

Det verkar som om alle kjenner seg friare i ly av morgonskodda

Respektlause rådyr går på kyrkjegarden og et frå kransar og bukettar

Ekornet klatrar frimodig på husveggane og vekker oss

Hanen tar for seg av hønene utan tanke på hauk

 

Fingrane mine finn nye og til no ukjente vegar over huda di

Når sola løftar på skodda, vonar vi alle at ei ny verd skal syne seg

 

SVEVN

Eg tel ikkje sauer når eg ikkje får sove

Eg sit på fanget til pappa i traktoren

når han harvar og tromlar og vender høy

Duren og ristinga og låra som hevar og senkar seg over pedalane

Når eg har sovna, blir det stilt, og han ber meg over åkeren og heim

Mamma tar imot meg, legg meg i senga og breier dyna tett ikring meg

Både våronn og slåttonn finn plass i ei lita natt

 


Sigmund Løvåsen:
Med øksene dei haustar inn.

Lyrikk
Samlaget
80 sider
-- annonse --