Smilende uenighet

To virkelighetsoppfatninger frontkolliderte da forfatterne møtte representanter for bokkjedene onsdag kveld.

Hvilke bøker selger – og hvorfor? Hvordan skapes bestselgere – og hva er egentlig en bestselger? Hvordan skape balanse mellom stabelsalg og breddeformidling. Hvor stor makt har de innkjøpsansvarlige og hvordan bruker de denne makten?

 

Dette var noen av spørsmålene som ble belyst da de tre forfatterorganisasjonene – Den norske Forfatterforening, Norsk Barne- og Ungdomsbokforfattere og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening inviterte til debatt om bokbransjen i Oslo i går kveld.  Godt over hundre interesserte tilhørere – forfattere, forleggere, bokhandlere og presse – var samlet i NFFs lokaler i Uranienborgveien.

Bakgrunnen for møtet var vårens opphetede debatt om bokbransjen. Eivind Løvdal Refsnes’ artikkel «Mammuten i rommet» i Prosa og Morten A. Strøksnes’ kronikk er to eksempler på kritikk.

 

Les også: Mammuten i rommet

Les også: Til helvete med bokbransjen

 

– Storforlagene styrer

I det ene ringhjørnet: en del misfornøyde forfattere og småforlag, som opplever at bøkene deres verken blir tatt inn eller blir salgsvinnere. I det andre: bokkjedene (og deres eiere: de tre storforlagene).

Kritikernes verdensbilde kan kanskje oppsummeres slik: Storforlagene styrer, i kraft av sitt eierskap, hvilke bøker som skal tas inn og promoteres i kjedene. Bøker fra små forlag blir nødig kjøpt inn sentralt. Kjedene styres, på sin side, av kremmere uten særlig innsikt i eller interesse for litteratur. Bokhandelen dyrker bestselgerne – det være seg krim eller internasjonale salgssuksesser – på bekostning av litterær bredde og kvalitetslitteratur som hadde fortjent større oppmerksomhet og salg.

Forfatter Arne Svingen mente det var kritikkverdig at bokhandelene dyrker frem amerikanske barnebokbestselgere fremfor norske. Han sa at i sine møter med norske barn opplever han en genuin interesse for litteratur – helt uavhengig av om forfatteren er kjendis eller om bokkjedene har satset på bøkene.

– Bli med meg på turné i en uke og møt ungene! utfordret han bokhandlerne.

 

bokbransje
Paneldebatt: Fra venstre ordstyrer Åshild Eidem, Gine Jonassen, Arne Svingen, Marit Grue og Thomas Mala. (Foto: Tom Egeland)

 

Tilfeldige bestselgere

Forlegger Thomas Mala i Press forlag fortalte om den entusiasme som de forsøkte å smitte over på bokrådene – samt presse og publikum. Og han hadde eksempler på hvor «tilfeldig» det kan være at noen bøker blir bestselgere. Ett år forsøkte de, nokså halvhjertet, å selge inn Peter Temples «Mørk kyst». Bokrådene var ikke interessert. Neste år hadde de laget ny tittel, nytt omslag og forberedt et langt bedre innsalg. Nå tente bokrådene, og hittil har boken solgt 60.000. Et annet år møtte de en kald skulder da de forsøkte å selge inn en 900 siders bok av en ukjent australsk forfatterdebutant. Her var det Norli Libris som første våknet og fikk tro på boken. Til nå har «Shantaram» av Gregory David Roberts solgt 220.000.

Bokrådenes funksjon er først og fremst å være rådgivere for resten av kjedenes tallrike butikker i møtet med bransjen, opplyste Gine Jonassen, innkjøpsansvarlig i Norli Libris, og Marit Grue, innkjøpsansvarlig i Ark

 

Et ansvar for bredden

Grue sa at deres bokråd har to møter i året der de møter 80 forlag som presenterer over 1000 titler. Av disse kjøpes 200-300 titler inn sentralt. Men det står hver bokhandel fritt å kjøpe inn bøker uavhengig av bokrådene og de sentrale innkjøpene. Hvilke bøker er det så de kjøper inn? Jo, de titlene de tror leserne vil etterspørre.

– Vi føler et ansvar for bredden, sa Grue.  – Så vi tar også inn bøker som vi kanskje ikke tror vil selge, men som vi likevel har sansen for, sa hun.

Det er ikke slik at en bok blir en bestselger fordi den ligger i stabler midt i butikken.

Bokrådenes viktigste funksjon, i Grues øyne, er å hjelpe de lokale kjedebutikkene med å få en oversikt i mylderet av tilbud fra forlagene.

 

bokbransje 2
Stinn brakke: Godt over hundre bransjefolk og andre interesserte møtte opp til debatten. Foto: Tom Egeland

 

Ingen «hemmelig gruppering»

Gine Jonassen fra Norli Libris kjente seg overhodet ikke igjen i kritikken fra forfatterhold. Hun fortalte om bokråd og bokhandlere fulle av entusiasme for litteraturen, bokhandlere som leste bøker med glupsk interesse.

Hun fnyser av påstanden om at bokrådene er en «hemmelig gruppering» med all makt.

– Bokkrådene er et veiledende organ. Men de kan ikke bestemme hva leserne vil ha.

Til påstanden om at bokhandlere er ukyndige kremmere, ristet hun på hodet. Hun fortalte om en bransje der bokhandlerne brukte sin egen fritid på å lese seg opp på litteratur. Bokhandlere er bokelskere! I Norli Libris har medarbeiderne i bokrådene 16 års snittstid i bransjen.

 

Leserne avgjør

Hun fortalte om mange eksempler på bøker som slett ikke har solgt – til tross for at de ligger i stabler og bunker midt i butikken.

– Det er leserne som avgjør, understreket hun. En bestselger blir skapt basert på engasjementet til leserne, forlaget og mediene. For ikke å snakke om den ukjente x-faktoren.

Hun understreket også at «de utskjelte bestselgerne» var viktige for bransjen. De styrker forlagenes og bokhandlernes økonomi og trekker publikum til bokhandelen.

På spørsmål om eierforlagene direkte eller indirekte kunne påvirke hvilke titler bokkjedene skulle satse på, var svaret kort og kategorisk: Nei!

 

Du kan lese Forfatterforeningens omtale av gårsdagens møtet på deres nettsider her.

 

 

 

0 Delinger