Hva var de store oppturene og nedturen i året som nettopp gikk ut? Her er BOK365s uhøytidelige gjennomgang og kåring.
Vi har nettopp lagt et hendelsesrikt bokår bak oss. Det har vært både rekordopplag og andre gleder, salgsnedgang og andre sorger, skyfri himmel og orkan. Vi har tatt et skjevt blikk på bokåret. Her er vår uhøytidelige kåring av noen av årets høydepunkter og nedturer:
ÅRETS TOPP: Snøsøsteren. En kvart million nordmenn kan selvsagt ta feil, men ifølge anmeldere og bokhandlere har de slett ikke gjort det denne gang. Maja Lundes og Lisa Aisatos juleeventyr har truffet norske boklesere rett i hjertet, og boken er på vi ut i en rekke land nå i 2019. Langt fra hele opplaget på 250 000 er solgt, men en av de største salgssuksessene i nyere tid er uansett sikret.
ÅRETS FLOPP: Fremmede makter har flyttet inn. Konkurransen er som vanlig beinhard om denne «utmerkelsen». Arve Juritzen, som utga Per Sandberg og Bahareh Letnes’ bok Fremmede makter har flyttet inn, yppet til strid med Kagge og Sylvi Listhaugs bok Der andre tier. Den duellen tapte Juritzen så det sang. «Vi solgte 25 000 av Per Sandbergs forrige bok Mot min vilje. Skulle vi komme i nærheten av det, eller halvparten, vil vi være svært tilfredse med det» sa Juritzen ved utgivelsen. Fasiten ligger sannsynligvis nærmere halvparten av halvparten av halvparten av halvparten. Men boksalg er ei det viktigste her i livet. Størst av alt er som kjent kjærligheten.
ÅRETS SJØRØVERSKUTE: Capitana. 2018 ble innledet med et oppsiktsvekkende avhopp. Jørn Lier Horst forlot Gyldendal og startet sitt eget forlag, Capitana, med Pilar/Stordalen-familien som majoritetseiere. Etter hvert mønstret krim-profiler som Tom Egeland, Thomas Enger, Tom Kristensen og Eystein Hanssen også på Horsts skute.
ÅRETS HOTELLGJEST: Forlaget Gloria. Sjekket inn hos hotellkonge Petter Stordalen i begynnelsen av februar. Sjekket ut i midten av oktober. Da kjøpte Gloria-gründerne tilbake Stordalen og Pilars 40 prosent av forlaget.
ÅRETS JUBILANT: Samlaget. Som vanlig har det vært et bokår spekket med jubilanter: forlagsjubileer, forfatterjubileer, festivaljubileer, you name it. Men årets utvalgte blir Samlaget. 150 års utrettelig kamp for å bringe Ivar Aasens landsmål ut til folket – gjennom mye god litteratur – fortjener all honnør. Limet i jubileumsforestillingen på Det Norske Teatret var tekster fra forlagets mest markante forfatter og dramatiker i dag: Jon Fosse.
ÅRETS FASTLEGE: Mads Nygaard. En annen som jubilerte i 2018 var Mads Nygaard, som rundet femti rett før jul. Blant innslagene under markeringen i Aschehoug-villaen, var Maria Menas vare versjon av «Home for Christmas». Helt hjem har vel ikke julesalget båret for bokbransjen de siste sesongene, men jubilanten selv er klar på hva som er riktig medisin for å lykkes i tiden som kommer: God litteratur.
ÅRETS REFUSJON: Leksikon om lys og mørke. Strengt tatt ikke årets refusjon, i og med at det skjedde i 2016. Uansett: Tiden refuserte Simon Strangers manus til Leksikon om lys og mørke. Deretter har det vært medvind av storms styrke for Strangers roman-prosjekt: kritiker-ros, godt salg her hjemme, atskillige utenlandsrettigheter solgt og årets kanskje viktigste bokutgivelse for Aschehoug i 2018 på den andre siden av Sehesteds plass.
ÅRETS MANN: Per Petterson. Han klarte det igjen: Pettersons nye roman, Menn i min situasjon, høstet overveldende anmeldelser – blant annet med en sekser-terning fra Leif Gjerstad her på BOK365. Sekser fikk han også i VG: «Per Petterson kan portrettere menn som få, om noen andre, i norsk litteratur,» skrev anmelder Sindre Hovdenakk. «Jeg er glad vi har Per Petterson. Veldig glad.»
ÅRETS MICHELIN-STJERNE: Forlaget Press. Da NRK nylig kåret årets beste kokebok, hadde Press oppsiktsvekkende tre av de tre øverste på listen. Aller øverst: Grønnsakskokeboka av Tom Victor Gausdal og Stian Floer.
ÅRETS EKTESKAP: Arve Juritzen og Ari Behn. Arve Juritzen er kjent for sine omfattende og langsiktige forfatterkontrakter, men i mars setter han ny pers med solid margin: Da inngår Juritzen og Ari Behn en syvbokskontrakt. Samarbeidet omfatter to bokserier og strekker seg over flere år.
ÅRETS SKILSMISSEOPPGJØR: Mange års sameierskap i to Sehested-prosjekter tok slutt i 2018. Gyldendal tok med seg Kunnskapsforlaget, mens Aschehoug overtok det atskillig yngre Bestselgerforlaget. Detaljene i oppgjøret er ei kjent.
ÅRETS PANDA: Petter Stordalen. «Endringene kommer gjerne utenfra, og da fra selskaper som primært er rigget for 2018 og framtida, og ikke for 1890», proklamerte Petter Stordalen i et BOK365-intervju, og la til: «Det er ikke vår lille forlagsfamilie som bør bekymre de de fire gorillaene i bokbransjen». På vårt spørsmål «Hvis de store forlagshusene er gorillaer, hva er så dere?», svarte Stordalen lattermildt: «Vi er en snill panda som sitter koser seg med bambusskuddet sitt og venter på at noen skal komme og klø den på ryggen»
ÅRETS PEISKOS: Petter Stordalen – igjen. Erlend Loe proklamerte at han strevde med å se for seg Petter Stordalen med bok, tekopp og pledd. Han fikk svar på tiltale på twitter med bildet nedenfor og teksten: «Straks helg! Som vanlig har jeg satt meg i godstolen med bok, pledd og en kopp rykende chai te. @erlendloe. Må være #sluttenpåverdenslikdukjennerden. God helg!»
ÅRETS SLETT-IKKE-PEISKOS: Hyttebok frå helvete (Kagge). For noen år siden begynte Are Kalvø å miste venner til naturen: «Gode venner, som før alltid var med på pub for å prate tull, begynte plutselig å gå i fjellet, legge ut bilde av skispor, og i fullt alvor seie sånt som at det berre er i møte med naturen at du forstår kor liten du er.» Are Kalvøs humoristiske dykk ned i det norske fjellhytte-fenomenet ble en av vinnerne i juleinnspurten.
ÅRETS KONGELIGE SLAKT: Prinsesse Märtha Louise og Elisabeth Nordengs Sensitive barn (Cappelen Damm). Årets utgave av av sensitivitet falt ikke helt i god jord hos anmelderne. «Gud bevare oss for noe møl», skriver Dagbladets Cathrine Krøger og vet ikke om hun skal le eller gråte der hun triller en ener på terningen. «Utover omsorgen for seg og sine, er det ikke mye høysensitiv empati å spore hos mødrene Nordeng og Märtha», skriver hun videre. VGs Sindre Hovdenak dobler og triller en toer, men heller ikke han er videre imponert: «Sutrete og selvopptatt, eller et betimelig innblikk i følsomme sinn? Boken til Märtha Louise og Elisabeth Nordeng er verken fugl eller fisk», skriver han. Enkelte kritiske røster mente at anmelder-slaktene grenset til mobbing.
ÅRETS FOLKELIGE SLAKT: Henrik Elvejord Borgs Text on the beach (Kagge). Ex on the beach-profilen Henrik Elvejord Borg har ifølge seg god litteratur og analsex som sine store lidenskaper. Kanskje ikke så rart da at terningen landet på nettopp toeren hos VG: «Boken handler mye om et forvrengt syn på kropp, store mengder alkohol og manglende selvinnsikt» mente anmelder Elise Alexandra Gulbrandsen. Enda mer nådeløs var anmelder Endre Ruset i Dagbladet, som mente dette var «trist lesning på flere nivåer» og ga boken terningkast én.
ÅRETS BLÅ-GULE: Thomas Erikson. «Hvilken farge er du?» Det var muligens det mest stilte spørsmålet på Gyldendal-huset våren 2018. Thomas Eriksons svenske salgssuksess Omgitt av idioter ble en gedigen salgssuksess også her hjemme. Dette skyldtes ikke minst Eriksons tabloide grep med å dele inn personligheter etter farger. Eksempelvis er den gule personligheten inspirerende. Positive, glade og kreative personer hører til her. Her har vi å gjøre med rask reaksjon og minimal interesse for rutiner. Den blå personligheten er den analytiske. Organisering, system og nøkternhet er stikkord hos denne gruppen. Den blå har en tendens til å være forsiktig, og til å avvise innblanding. Denne våren følger Erikson opp med Omgitt av psykopater. Om det er mest idioter eller psykopater i Gyldendal-huset sier rapportene intet om.
ÅRETS CLIFFHANGER: Trine Skei Grande eller ei? Da hun gjestet sin første Frankfurt-bokmesse, sørget hennes gamle politiske bestevenn Knut Arild Hareide for malurt i begeret: Ville KrF felle regjeringen og snyte kulturministeren for 2019-festen i Frankfurt? Dette skulle de mange fylkesmøtene og skjebnelandsmøtet (for øvrig årets nyord) i KrF avgjøre.
ÅRETS IDIOTISKE PRODUKT?: E-bøker. – E-boken er et idiotisk produkt, hevder konsernsjef Arnaud Nourry i Hachette Group, et av verdens største forlagshus, i et intervju. Han spår at salget av digitale bøker vil går tilbake på grunn av manglende innovasjon: – E-boken er helt lik papirboken, bortsett fra at den er elektronisk. Det er ikke noe kreativitet, ingen fornyelse, ingen digital opplevelse, sier Nourry. Lene Røren, leder for Ebok.no er slett ikke enig: – E-boka er mye mer enn en elektronisk versjon av papirboka. Den rommer muligheter som papirboka ikke har ved at bøkene er tilgjengelig nærmest hvor som helst og når som helst.
ÅRETS OPPSLAGSORD: NAOB. – Jeg nøler ikke med å kalle dette en nasjonal begivenhet, sa Akademiets preses Nils Heyerdahl under lanseringen av Det Norske Akademis ordbok (NAOB). NAOB-prosjektet begynte så smått allerede i 2000, men den store innspurten var i 2015-2017, hvor rundt tjue leksikografer har arbeidet for fullt i Nydalen i Oslo for å ferdigstille utgivelsen. Ordboken er digital, og inneholder hele 225 000 artikler og 300 000 eksempler på uttrykk i i sitatform.
ÅRETS KLOKKEMAKER: Lars Mytting. Vedhugger Lars Mytting har etablert seg i et stort trehus utenfor Elverum, etter eget utsagn for å få perfekt distanse til Gudbrandsdalen som han stadig skriver om. I årets roman Søsterklokkene handler det om stavkirker og klangfulle kirkeklokker når hans kjære dal får geografisk følge av den tyske kulturbyen Dresden. Dundrende suksess igjen, naturligvis. Men hadde den gamle kvinnen som fryser i hjel under nyttårsgudstjenesten 1870 hatt bare litt av den veden Mytting forteller om i Hel ved kunne mye vært annerledes.
ÅRETS LOKALE KREMMER: Ringebu bokhandel. Lars Mytting fikk forøvrig solid lokal drahjelp fra bokhandelen Ringebu Libris, som solgte rundt 600 eksemplarer av Lars Myttings Søsterklokkene nesten før salget var kommet i gang. Og det var ikke medberegnet alle bøkene som var lagt av og forhåndsbestilt. – Det er en stor og vågsom innsats av en ung bokhandler. Det er sensasjonelt å selge 600 bøker i ei bygd med 4500 innbyggere – på to dager, sier Lars Mytting.
ÅRETS DOMENE-PRISLAPP: Amazon skal ifølge Ehandel.se ha betalt en stockholmskvinne over 6 mill. kr for domenet amazon.se. Hvem har sagt at Amazon er billig?
ÅRETS FESTBREMS: Jan Kjærstad. «En orgie i skryt» og «en fest for kulturbyråkratiet». Jan Kjærstad beskriver Norges Frankfurt 2019-satsing som et stort selvbedrag. «Det mest betenkelige ved hele F-2019 er demonstrasjonen av et lite lands stormannsgalskap. Eller sagt annerledes: mangel på ydmykhet eller bakkekontakt», skriver Kjærstad i en kronikk i Aftenposten sommeren 2018. Han får raskt motbør fra flere forfatterkollegaer – blant dem Erik Fosnes Hansen og Anne B. Ragde.
ÅRETS SYNGENDE GRØNNSAKER: Purriot. – Da jeg og Ragnar Aalbu skrev boka snakket vi faktisk om at det hadde vært gøy å se boken som en opera med syngende grønnsaker, forteller Rørvik, som fikk ønsket sitt oppfylt i mai. – Slett ingen typisk opera, kunne Bjørn F. Rørvik og Gisle Kverndokk fastslå om forestillingen «Purriot og den forsvunne bronsehesten» ved Den norske opera, basert på Bjørn F. Rørvik og Ragnar Aalbus populære barnebok om Mesterdetektiven Purriot.
ÅRETS KATT-UT-AV-SEKKEN: Bokkompaniet. I sommer kom endelig bekreftelsen på det som vi lenge hadde forsøkt å avdekke. Forlaget Bastion har i flere år operert med en hemmelig storeier. Denne viste seg å være det samme selskapet som eier Boklageret, nå også Notabene. Hele 42 prosent av suksessforlaget har Bokkompaniet Holding AS dermed sikret seg. Daglig leder Anja Marheim eier 8 prosent, mens forlegger Morten Mørch eier resterende 50.
ÅRETS BERGENSER: Tomas Espedal. Når årets bergenser kommer med en ny bok er det en begivenhet, så også med Elsken i 2018. Men, stopp litt: Boken viste seg å være et forsvarsskrift for forfatteren selv etter en voldtektsanklage. «Det var feil mann som satt anklaget. Eller anklagen var falsk», skriver Espedal i romanen, og dermed var debatten om virkelighetslitteraturen i gang igjen.
ÅRETS ÆRLIGSTE: Latvisk do-markedsføring. Latvia var hovedland under årets London-bokmesse. Ingen skal si at latvierne ikke har humor og selvironi, da de spilte sitt rykte som tause og innesluttede.
På innsiden av dodørene på messen hang denne plakaten, med teksten: «Finally I’m alone. What a relief. Come and see introverted people suffering at stand 5F127.» Noe å tenke på for Norge i Frankfurt senere i år?
ÅRETS BIBLIOTEKAR: Reinert Mithassel. Tidlig på året ble Biblo Tøyen kåret til Årets bibliotek 2017. Og ikke nok med det: Prosjektleder Reinert Mithassel fikk også æresprisen Gullegget under Bokdagen i juni. Særdeles fortjent.
ÅRETS TERAPEUT: Hedvig Montgomery. «Norges nye bibel for barneoppdragelse» er Hedvig Montgomerys bok Foreldremagi blitt beskrevet som. Sakprosa-debutant Hedvig Montgomerys bok har vært fast gjest på Boklista siden den ble utgitt våren 2018. «Foreldremagi er den boken jeg selv ville skrevet som en moderne utgave av Ditt Kompetente Barn», mener Jesper Juul. Montgomery har fått sitt gjennombrudd også utenfor landets grenser, hvor det er blitt solgt femboksavtaler til over 20 land.
ÅRETS POTENSIELLE PARTERAPI: Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke. Det blir en stund til de sklir på kjellerlemmen sammen. Det kan vi trygt fastslå etter at kranglene mellom forlagsbransjens Tuppen og Lillemor, Cappelen Damm og Vigmostad & Bjørke, avløste hverandre i 2018. Cappelen Damm-sjef Tom Harald Jenssen sendte V&Bs Lene Røren tilbud om full tilgang til alle Cappelens Damms lydbøker, mot en årlig betaling på minimum syv millioner kroner – antagelig langt mer enn hva Rørens strømmetjeneste Ebok.no Pluss omsetter for i løpet av året som helhet. Ifølge Jenssen var dette ment som et forhandlingsutspill. Røren svarte ikke Jenssen med et mottilbud, men ved å sende hele konvolutten som en begrunnet anmeldelse direkte til Konkurransetilsynet.
Kan dette være en jobb for Dr. Phil? Han er jo nå Cappelen Damm-forfatter via det oppkjøpte Arneberg Forlag.
ÅRETS BRÅKMAKER: Forfatterforbundet. Den norske Forfatterforeningens opptakskrav har vært et trangt nåløye for mange som faktisk lever av å skrive skjønnlitteratur, eller forsøker å leve av det. I januar lanserte derfor de profilerte forfatterne Jan Ove Ekeberg og Eystein Hanssen en alternativ forfatterforening for alle som skriver skjønnlitteratur i Norge. Dermed var munnhuggeriet i gang og krangelen om hvem som egentlig får stipender og ikke nådde nye høyder. Det nye Forfatterforbundet ble stiftet i februar med Jan Ove Ekeberg som leder, og har i dag 347 medlemmer.
ÅRETS STAFETTLAG: Frankfurt 2019-teamet. I oktober overtok Norge stafettpinnen, eller rettere sagt den symboltunge tekstrullen, fra Georgia – som håndfast bevis på at vi er hovedland i Frankfurt til høsten. Nå er det opp til et mann- og kvinnesterkt norsk lag å fylle de store forventningene.
ÅRETS PENGESTINNE POET: Tone Hødnebø. Tidlig på året kammet Tone Hødnebø inn to av de mest høythengende litteraturprisen her til lands. I februar ble hun tildelt den ærefulle Gyldendal-prisen på hele 500.000 kroner. I april fikk hun også den prestisjefulle Triztan Vindtorn poesipris på 100.000 kroner, samt et trykk av Vindtorn.
ÅRETS SVARTE HULL: Konkurransetilsynet. Den som vil gå til sak mot Staten må ha store lommer og kanskje helst, markedsmakt. Konkurransetilsynet gav de fire store forlagene rekordbot for å ha konspirert for å holde bøker ute fra kioskmarkedet. Schibsted hadde trolig erfaring med høye rettergangskostnader og betalte lydig boten på 4,5 millioner (til fordel for Vigmostad & Bjørke som hadde kjøpt Schibsted Forlag etter hendelsene). I Lagmannsretten vant forlagene i stor grad fram, og bøtene ble halvert. Men mellom står advokatene. Antagelig kunne de tre gjenstående forlagene spart svært mange millioner på å ha godtatt de opprinnelige bøtene og holdt kjeft. Likevel gir Cappelen Damm og Gyldendal seg fortsatt ikke – og nye kostbare runder i retten venter. Hva Konkurransetilsynet selv har brukt av skattepenger på saken får vi ikke vite, men millionene ruller lett.
ÅRETS STJERNESKUDD: Zeshan Shakar. Grodruddølen med heimstaddiktning fra Stovner, er utvilsomt årets komet. Joda, vi vet romanen utkom allerede i 2017, men: Ikke bare mottok Zeshan Shakar i fjor den høythengende Tarjei Vesaas’ debutantpris for oppvekstromanen Tante Ulrikke vei, han har i pocket og hardback solgt tilsammen over 90.000 eksemplarer av boka. Pocketutgaven har toppet Boklista gjennom store deler av 2018, og kun Snøsøsteren ble solgt i flere eksemplarer i fjor. Svært oppsiktsvekkende av en debutant.
