Slik skal det gjøres!

AUGUSTPRISVINNER: Johan Rundberg gir leserne en brutal historieleksjon i "Natteravnen" (cover-utsnitt),

ANMELDT: Intet mindre enn en mesterlig barnebok.

Svenske Johan Rundbergs Natteravnen er behørig hyllet av kritikerne hos söta bror. Boken ble dessuten i fjor tildelt Crimetime Award for Årets barnekrim, og også den prestisjetunge August-prisen i kategorien Årets svenske barne- og ungdomsbok.

Denne våren utkommer boken på norsk – og unge lesere kan se frem til en helt spesiell opplevelse.

Natteravnen er intet mindre enn en mesterlig barnebok, som man vil huske lenge. Rudberg gir oss et spennende plot, fantastiske miljøbeskrivelser, en interessant historieleksjon, og kule karakterer.

Natteravnen sprer frykt

Natteravnen er historisk krim for bokslukersegmentet. Beretningen finner sted i 1880, under den kaldeste vinteren Stockholm har opplevd på flere år. På barnehjemmet i Drottninggatan er de vant med harde kår – men barnehjemsjenta Mika merker at dette er en spesielt krevende tid.


Johan Rundberg:
Natteravnen

Barn og ungdom
Cappelen Damm
188 sider
Oversatt av Kjersti Velsand

En morder ved navn Natteravnen har tidligere spredt frykt i den svenske hovedstaden ved å begå en rekke grusomme drap. Nå virker det som om morderen har «gjenoppstått», etter å ha blitt henrettet, da flere lignende mord finner sted.

Når det en natt blir levert et nyfødt pikebarn til barnehjemmet, er dette starten på en fortelling som skal ta Mika enda dypere ned i samfunnets bunn.

Undervurderer ikke leseren

Det er et grotesk bakteppe til den grusomme handlingen i Natteravnen. Livet i Stockholm sent på 1800-tallet var ikke akkurat en dans på roser. Rundberg gir leserne en brutal historieleksjon og maler et særdeles levende portrett av tidens kår.

MED BRUTAL HISTORIELEKSJON: Johan Rundberg (foto: Ylva Sundgren)

For det er i miljøbeskrivelsene at denne boka virkelig svinger.

Den lange vinteren har ført på mangel på det meste. Mat har det skortet på lenge. Men hvis veden tar slutt, forsvinner varmen. Da må de stenge av rom etter rom for å beskytte husets glødende hjerte. Akkurat som menneskekroppen gjør i bitende kulde, den stenger av for blodet i kroppsdel etter kroppsdel, helt til det ikke går lenger. Mika vil ikke tenke på hva som skjer siden.

En krim tar gjerne opp sosiale spørsmål, og barnekrim trenger ikke å være noe unntak. Rundbergs Natteravnen gjør dette på glimrende vis, og skyr ikke unna de vanskelige temaene som denne tidsperioden bringer med seg.

 «Nå holder det,» sier ammen irritert og drar til seg brystet. «Jeg må ha til min egen også.» […] Jentungen slipper hun uvørent ned i en av sengene. […]Av de nyfødte på barnehjemmet dør halvparten i løpet av det første halvåret. Men jenta ser sterk ut. Kanskje hun blir en av dem som klarer seg.

Noen vil kanskje hevde at flere av de ekleste og mest ubehagelige detaljene vil være for drøy kost for unge lesere – men Rundberg går aldri over streken. Han kunne valgt å skildre en «Annie»-lignende barnehjemstilstand, men det er bokens styrke at han ikke gjør det. Han velger å ikke undervurdere leserne sine.

Troverdige karakterer

Rosinen i pølsa i denne imponerende bokutgivelsen er introduksjonen av en spesielt kul hovedkarakter, Mika. Hun er blitt sammenliknet med Sherlock Holmes, og det er ingen dårlig parallell. Mika er nemlig et svært oppmerksomt barn, og legger merke til detaljer som skal vise seg å være viktige i ettertid. Dette blir presentert på en troverdig måte, og ikke som en «på rett sted til rett tid»-trope.

 «Jeg er en barnehjemsunge. En jente, til og med. Hvem som helst kan gjøre hva som helst med meg, akkurat som De gjør nå. Jeg arbeider på kroen, der fyllikene truer med å skjære av meg ørene. De snakker om likene som ligger anføttes på fattigkirkegården i Skanstull. Hvor tror De jeg kommer til å havne hvis noe skulle hende meg? Ingen ville etterforske det, jeg ville bare blitt slengt i en umerket grav som en hund. Jeg må være på vakt hele tiden, ellers kan det koste meg livet.»

Hennes medhjelper, den voksne politimannen Valdemar Hoff, er også en fin, sammensatt karakter. Han er på ingen måte noen helgen som hjelper et stakkars barn – men dog eksentrisk nok til å stole på barnehjemsbarnets intuisjon.

Natteravnen er blitt en pageturner av rang, og mangler ingenting – bortsett fra nye lesere, som er så heldige å få stifte bekjentskap med Mika og resten av gjengen i Stockholms-trilogien.

NORA STEENBERG