KOMMENTAR: Om rundt 900 dager braker det løs i Frankfurt. Denne uka startet nedtellingen for alvor.
DET ER KNAPT NOEN i Bok-Norge som kan ha unngått å få det med seg: I 2019 skal Norge være hovedland under verdens største bokmesse, i Frankfurt. Onsdag gikk et slags offisielt startskudd, da NORLA trommet sammen til såkalt «innspillkonferanse».
DE SOM MÅTTE bli forledet til å tro at dette var en idédugnad på gølvet tar grundig feil. Det ble mer et litteraturens Davos-møte. Blant de som entret scenen på Sentralen i Oslo var kulturminister Linda Hofstad Helleland, statssekretær Laila Bokhari, Frankfurtmessens direktør Juergen Boos, NORLA-direktør Margit Walsø, Frankfurt 2019-sjef Halldór Gudmundsson, divisjonsdirektør Cathrine Pia Lund fra Innovasjon Norge, og ellers en rekke prominenser fra inn- og utland. Og det var de som sto for innspillene.
FOR Å TOPPE DET HELE har Frankfurt 2019-organisasjonen også sikret seg kongelig drahjelp. H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit har gjennom flere år fremstått som en genuin ambassadør for bøker og boklesing, blant annet opp mot Litteraturfestivalen på Lillehammer. På konferansen forsikret hun at hun skulle være med og gjøre en innsats både i forberedelsene til Frankfurt 2019 – og med tysken – i månedene og årene som kommer. Bøker er viktig i våre liv, understreket kronprinsessen, fordi de bidrar til å vise hvem vi er.
SELV ALL VERDENS gode råd fra alle inviterte, selv det å være ledet av en som har vært hovedland-sjef før, vil likevel ikke være tilstrekkelig, understreket Bas Pauw, sjef for fjorårets hovedlandsatsing under Frankfurtmessen; Nederland og Flandern. Pauw hadde med seg ti gode råd i bagasjen, men understreket at selv om erfaring kan være nyttig å ha, er det slett ikke nok. For å få til noe virkelig bra, er det viktig å tenke nytt og å få nye, unge og kreative folk ombord.
LITTERATUREN skal stå i sentrum i Frankfurt, men også andre kunstgrener blir trukket med på laget – noe som gjenspeilte seg på gjestelisten i Sentralen. Flere koryfeer fra ymse kunst- og kulturinstitusjoner var å se i salen. Hva de fikk ut av programmet, utover det som handlet om litteraturen, er mer diffust. Ikke et vondt ord om en billedreise gjennom Museum Angewandte Kunst, inkludert utstillingen Hamster Hipster Handy, men det ville sikkert vært mer matnyttig å få servert ymse erfaringer fra hvordan andre kunstarter har vært brukt og presentert under tidligere gjesteland-satsinger.
«UNIKT I VERDEN» ble det norske litterære systemet hyllet som, riktignok av det norske vertskapet selv. Og utenriks ser det absolutt bra ut for norsk litteratur: 499 oversettelse til 46 språk fikk NORLA-støtte i fjor, og dette utgjør bare en del av eksporten. Nesbø og Knausgård finnes i nær sagt enhver bokhandel verden over. Og både Kagge-forlagssjef Anne Gaathaug og Åsne Seierstad var sannhetsvitner for den norske sakprosa-bølgen internasjonalt. Farten inn i 2019-satsingen kan altså ingen klage på. Så er det viktig å også ha vel så god fart ut av den, understreket Bas Pauw. Rådet han ga var omtrent som i Teenage Boss: Ikke bruk alle pengene med en gang. Sørg for at dere også har noe igjen i 2020.
ENGASJERT: Erik Fosnes Hansen i samtale med Juergen Boos.
HVA DETTE SKAL FYLLES MED er – ja, nettopp – en åpen bok. Verdens største bokmesse handler om alt fra pastabøker til ytringsfrihet. Begrensningens kunst sto sentralt hos Pauw – som mente man skulle “begrense seg ved å være svært ambisiøse”. Tilsynelatende et litt underlig råd, men resepten for Nederland og Flandern var at de blinket seg ut syv byer I Tyskland – og disse syv byene alene – hvor de satset stort. «Man kan ikke være overalt, men gjør man en god jobb i disse byene, kan man skape en illusjon av å være overalt,» var budskapet.
HOVEDSPORET for Frankfurt 2019-ledelsen synes definitivt å være tysk. Ikke bare hva gjelder messedagene i Frankfurt i 2019, men også i årene forut for dette. Hadde man fått en femmer for hver gang ordet tysk eller german ble nevnt gjennom konferansedagen, kunne man sanket sammen til å kjøpe seg en hyggelig liten bierstube i Offenbach. Det ble understreket at Tyskland er den viktigste porten ut for norsk litteratur – som for de fleste andre kunstarter og kulturnæringer. Noe som også ble understreket ved listen over onsdagens foredragsholdere, hvor samtlige utenlandsgjester – fjorårets hovedlandsjef unntatt – var tyske. Det ble også fremholdt at de fleste norske i fremskutte 2019-roller burde benytte anledningen til å pusse på tysken de neste par årene.
BEMERKELSESVERDIG nok var det messevertskapet selv som argumenterte imot dette. «Ikke gjør dette til en tysk-norsk affære», var det klare rådet fra Juergen Boos, mangeårig direktør ved Frankfurtmessen. «Det kommer 150 nasjoner til Frankfurt. Og dere skal kommunisere med alle – ikke bare de tyske. Og dere trenger slett ikke snakke tysk», sa Boos. Hans landskvinne, Barbara Weidle, sjef i Bonn-forlaget Weidle Verlag, flagget følgende forventning: «Hva jeg ønsker av den norske hovedlandsatsingen i 2019? Vidunderlige bøker, selvsagt. Men bortsett fra det: Å lære noe om Norge som jeg ikke visste fra før.»
EN NORSK PARADEGREN fikk hun oppleve på direkten: Vegringen for å snakke i forsamlinger. Med titteltunge og namngjetne foredragsholdere, og kongehuset på første benk, fremsto konferansedagen som alt annet enn et lavterskel-tilbud. Slik sett var det ikke sprettlett å gripe mikrofonen når det bød seg en sjelden åpning for spørsmål fra salen.
DET VIL BY SEG mange flere sjanser fremover, meddelte Frankfurt-sjef Halldór Gudmundsson, som forsikret om at både døra og e-postboksen er åpen for gode innspill. Det er det sikkert behov for etter Innspillkonferansen, som ble åpnet med den kunstneriske posten «Ferdigsnakka Live». Men ferdigsnakka ble man slett ikke.
VEBJØRN ROGNE
Hovedbildet (fra v): Juergen Boos, Mathias Wagner, Barbara Weidle og Bas Pauw på scenen i Sentralen. (Foto: Kristin Svorte / NORLA).
(Foto: Fosnes Hansen og Boos: Nora Steenberg)
